En ny vår for «Made in Norway»?
I august har Teknologirådet lansert en ny rapport om hvordan roboter, 3D-printere og digitalisering kan gi nye muligheter for norsk industri. Konklusjonen er at mulighetene er store, men at Norge dessverre henger etter en del land vi gjerne vil sammenlikne oss med.
Av Jon Fixdal, prosjektleder i Teknologirådet
Moderne, avansert industriproduksjon bør kunne passe godt til norske forhold.
Vi har et høyt kostnadsnivå, og det er utvilsomt en utfordring. Men jo mer vi går over til automatiserte produksjonsprosesser, desto mindre andel vil lønnskostnadene utgjøre av de totale kostnadene. Det kan styrke norske virksomheters konkurransekraft.
Kompetanse avgjørende
Det er interessant å se at tysk industri har klart seg godt gjennom finanskrisen, selv om lønnskostnadene eksempelvis er 30 % høyere enn i USA. Tyskland har, sammen med Sør-Korea og Japan, flest industriroboter per ansatt innen industriproduksjon.
Tilgang på høy og riktig kompetanse er avgjørende for å lykkes med avansert industriproduksjon. Den nye teknologien vil føre til at mange av de tradisjonelle industriarbeidsplassene endrer seg radikalt, og stille helt nye krav til kompetanse for de industriansatte.
Også dette taler til Norges fordel. Vi har en høyt utdannet befolkning, noe som er et konkurransefortrinn i denne utviklingen.
Lær av andre land
Kartleggingen vi gjengir i rapporten, viser at norske myndigheter kan lære av myndighetene i land som USA, England, Tyskland og Danmark. De har løftet industripolitikk høyt på den politiske dagsordenen, og de later til å være tettere på hvilke muligheter og utfordringer utviklingen gir.
Ett eksempel er hvordan USAs president Obama løftet frem nye produksjonsteknologier, 3D-printing og satsning på inkubatorer for innovasjon i produksjon i sin viktige «State of the Union»-tale i januar.
Overordnet plan
Viktigheten av offensiv bruk av teknologi innen industriell produksjon omtales kort i den nye næringsmeldingen, som kom før sommeren. Likevel mangler Norge per i dag en samlet og overordnet plan for hvordan myndigheter, industri og utdanningsinstitusjoner skal møte den nye utviklingen.
Det finnes imidlertid norske bedrifter som er langt fremme når det gjelder automatisering og bruk av avansert teknologi, som for eksempel Ekornes, OSO Hotwater og Kværneland. Det er viktig å lære av dem, og legge til rette for at kunnskapen deles med og kan inspirere flere industribedrifter.
Teknologirådets forslag
Teknologirådet kommer i rapporten med flere forslag til hva norske myndigheter bør gjøre for å stimulere utviklingen av fremtidens industri.
Et digitalt kompetanseløft for industrien vil være viktig, og myndighetene bør også stimulerer til økt samarbeid mellom forskning, industri og myndigheter.
Dessuten mener vi det trengs en forskningssatsning for å få et oppdtatert kunnskapsgrunnlag for fremtidens industri. En slik satsing bør blant annet vurdere behovet for egne innovasjons- og forskningsprogrammer som kan bidra til at vi i fremtiden har en konkurransedyktig landbasert industri i Norge.
Prosjektleder Jon Fixdal jobber blant annet med prosjekter innen energi, klima og ressursforvaltningi Teknologirådet. Teknologirådet er et uavhengig offentlig organ som gir råd til Stortinget og Regjeringen i teknologispørsmål, samt bidrar til den offentlige teknologidebatt.
I read this post completely about the difference of latest and previous technologies, it’s amazing article.