Gå til innhold

Innovasjon på norsk

7. august 2013

Aftenposten har i sommer en serie om innovasjon. Det er et prisverdig tiltak for å øke interessen for og kunnskapen om innovasjon. Men innholdet i Aftenpostens serie kan dessverre bidra til et forenklet og noe skjevt bilde av hvordan innovasjoner skjer i næringslivet.

Ungdom på Emax Norge

Norsk innovasjon bygger på kompetanse og samarbeid. (Foto fra Emax Norge av Per Svensson)

Av Arne Isaksen, professor ved Universitetet i Agder

Aftenpostens serie konsentrerer seg om eksempler på hvordan forskning ved de åtte norske universitetene utvikles til nye produkter og tjenester. Det er én viktig måte som innovasjoner utvikles på.

Men det viser en vitenskapsbasert, lineær innovasjonsmodell som innovasjonsforskere for lengst har funnet at ikke er den vanligste måten som innovasjonsaktivitet foregår på.

Den lineære modellen som starter med forskning, vil etter min mening også skjule det som er styrken til norsk næringsliv når det gjelder innovasjon.

Styrken er særlig 1) bred medvirkning fra mange personer i bedrifter ved innovasjonsaktivitet og 2) rask og enkel flyt av kunnskap mellom bedrifter og med kunnskapsorganisasjoner.

Lærende organisasjoner

Når det gjelder punkt 1 viser studier basert på et stort europeisk datamateriale at Norge (og også Sverige, Danmark og Nederland) har et stort innslag av lærende organisasjoner (Lorenz 2011).

Disse kjennetegnes av varierte arbeidsoppgaver for ansatte, desentralisering av ansvar og beslutninger, og av at læring og endringer er innebakt i arbeidet. Desentralisering av ansvar og beslutninger gir gode muligheter for initiativ ‘på gulvet’ og gjør det mulig å utnytte ansattes kompetanse, erfaring og initiativ for stadig å oppgradere bedrifter på mange områder.

Gustavsen (2011) betegner denne typen lærende arbeid for the good work, som i stor grad er utviklet gjennom den norske samarbeidsmodellen.

Eksempler fra studier av norske industribedrifter viser at mye av innovasjonsevnen i bedriftene kommer fra tett samarbeid mellom ingeniører, montører og servicefolk, som medfører at mange nivåer i bedrifter deltar ved forbedringsarbeid og innovasjonsaktivitet. En slik måte å arbeide på er basert på historisk utviklede normer, og det avspeiler måter å arbeide på som kjennetegner store deler av norsk arbeidsliv.

Et illustrerende utsagn er administrerende direktør i AMV i Flekkefjord som hevder at ‘hvis det er feil på tegningen, kan en ingeniør være sikker på at innen to minutter er det en montør eller maskinarbeider som kommer og sier at det her går ikke’ (fra intervju 20. april 2012).

Tillitsbasert samarbeid

Det andre punktet om kunnskapsflyt avspeiler at Norge har et nasjonalt innovasjonssystem med godt utviklet samarbeid mellom undervisning, forskning og næringsliv, særlig innenfor ressursbaserte næringer, og at velferdssamfunnet gjør omstillinger rimelig overkommelige. Et egalitært velferdssamfunn bidrar til tillit og lave barrierer for kunnskapsflyt internt i bedrifter og mellom organisasjoner, som igjen stimulerer innovasjonsprosesser.

Lundvall og Lorenz (2012) hevder at høy grad av sosial kapital og tillit i nordiske land er helt sentral for å forstå stort omfang av stegvise innovasjoner, høy produktivitet og vekst i arbeidsplasser i disse landene.

De to punktene som jeg har knyttet til styrken ved innovasjoner på norsk henger sammen med hverandre. Mange bedrifter har gode forutsetninger for å knytte sammen ulike typer kompetanse på grunn av en godt utdannet arbeidsstyrke på mange nivåer og flate strukturer. Spesielt viktig er kopling av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, som ofte kan gi bedre resultater enn konsentrasjon om én av de to typene av kunnskap.

Kultur + kompetanse

Det er ingen motsetning mellom den vitenskapsbaserte innovasjonsmodellen som fremheves i Aftenspostens serie og det som jeg her har argumentert for er styrker ved den ‘norske innovasjonsmodellen’.

Det er likevel viktig å få fram at selv om økt forskningsinnsats er viktig, er det alene ikke er den eneste, og som oftest heller ikke den beste, veien til mer innovative bedrifter. Den vitenskapsbaserte innovasjonsmodellen må derfor ikke få hegemoni som den ene måten innovasjoner skjer på, og spesielt ikke i Norge som har sin historiske styrke i en annen innovasjonsmodell.

Synspunkter i innlegget er mer utdypet i kapittel 15 i en bok som kommer i høst: Abelsen, B., Isaksen, A. og Jakobsen, S-E. (red.), Innovasjoner – organisasjon, region, politikk. Cappelen Damm.

Arne Isaksen

Arne Isaksen (foto: Agderforskning)

Arne Isaksen er professor ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Universitetet i Agder og forsker ved Agderforskning. Han har lang erfaring med forskning om regional næringsutvikling og innovasjon.

Referanser

Gustavsen, B. (2011). «The Nordic Model of Work Organization». Journal of the Knowledge Economy, 2, 4: 463-480.

Lorenz, E. (2011). «Regional Learning Dynamics and Systems of Education and Training: A European Comparison». Journal of the Knowledge Economy, 2, 4: 481-506.

Lundvall, B.-Å., og Lorenz, E. (2012).» Innovation and Competence Building in the Learning Economy: Implications for Innovation Policy». I B. T. Asheim, og M. D. Parilli (red.), Interactive Learning for Innovation. A Key Driver within Clusters and Innovation Systems (s. 33-71). Basingstoke: Palgrave Macmillan.

2 kommentarer leave one →
  1. 12. august 2013 15:27

    Hei Arne,
    flere viktige poenger her, selv om jeg er noe skeptisk til å overfokusere på unike norske eller nordiske fortrinn knyttet til sosial organisering, flat struktur etc. Kanskje mest fordi det virker så selvforherligende, men også fordi jeg tror at mange andre land og regioner har utviklet nok så gode og effektive innovasjonskulturer som de nordiske land.

    Det er jo selvsagt urealistisk å tro at alle bestrebelser på å kommersialisere forskning fra akademia skal danke ut næringslivets kommersielt orienterte innovasjonsvirksomhet, men det handler jo som du skriver ikke om et enten eller. Det som virkelig er det interessante, er å lykkes bedre på alle fronter gjennom økt samarbeid mellom næringsliv og akademia. I dag er innovasjonsmiljøene som utgjør innovasjonsinfrastrukturen i form av forskningsparker, inkubatorer og TTOer (technology transfer offices) som skal hjelpe til med det ofte for små, for snevert definerte og svakt finansierte, noe som vi i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), arbeider for å endre.

    Det er også viktig å få frem at det faktisk finnes svært lite systematisk og kvalitetssikret empirisk kunnskap om hvilke effekter forskningsbaserte gründerbedrifter har på sikt. Se blant annet dette innlegget fra Innovasjonsbloggen: https://innovasjonsbloggen.com/2013/05/24/hvilke-effekter-gir-forskningsbaserte-bedrifter/

    Kan hende vi får et bedre kunnskapsgrunnlag om dette på sikt?

    Daniel Ras-Vidal/Daglig leder FIN & innovasjonspolitisk seniorrådgiver Abelia @danielrasvidal på Twitter

  2. Arne Isaksen permalink
    26. august 2013 06:28

    Hei Daniel

    Det er nok riktig at andre deler av verden har vel så gode innovasjonskulturer som de nordiske landene. Men trolig varierer innovasjonskulturer (hvordan innovasjonsaktivitet organiseres og gjennomføres) betydelig mellom land.

    Jeg tror bestemt Norge og Norden har noen kjennetegn som stimulerer innovasjonsaktivitet, med godt utdannet arbeidsstyrke, flate strukturer og høy grad av tillit. Det medfører at manges ressurser kan bidra til innovasjon. Men det bidrar trolig først og fremt til stegvise innovasjoner, at bedrifter og næringer blir stadig flinkere der de allerede har sin styrke.

    Innovasjonskulturer andre steder, f.eks. i USA, kan ha sin styrke i å frembringe mer radikale innovasjoner. Disse stammer svært ofte fra kommersialisering av lang tids forskning. De er langt sjeldnere enn de stadige forbedringene som skjer som del av den ‘daglige virksomheten’ i mange bedrifter. Men radikale innovasjoner er helt sentrale for å frambringe helt nye måter å gjøre ting på, og få fram helt nytt næringsliv.

    Norge trenger flere forskningsbaserte bedrifter. Men mitt poeng er at den vitenskapsbaserte innovasjonsmodellen ikke må bli vår (eneste) forståelse av hva som er innovasjon. Vi må også være klar over vår styrke som ‘innovatører’, som blant annet er forankret i en del historiske, kulturelle normer, og som er vanskelig for andre å kopiere.

    Arne Isaksen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: