Skip to content

Blir kvinner undertrykket gjennom teknologi?

1. august 2013
Barbie-dukke sammenlignet med dukke basert på realistiske kroppsproposjoner

Barbie-dukke sammenlignet med dukke basert på en gjennomsnittlig amerikansk kvinne på 19 år (Illustrasjon av Nickolay Lamm fra Huffington Post)

All innovasjon er ikke nødvendigvis god innovasjon. Linn Renate Olaussen ser på hvordan teknologi er med på å forme vårt kvinnesyn.

Av Linn Renate Olaussen, masterstudent, Universitetet i Oslo

Mange velutdannede, rike og juridisk frigjorte kvinner føler seg ikke så frie som de selv forventer og skulle ønske. Og et økende antall av oss kan ikke ignorere følelsen av at dette er knyttet til svært trivielle ting, nemlig tanker og følelser knyttet til påkledning, hårfrisyre og kroppsfasong.

Kjønn og teknologi

Denne banale og tilsynelatende selvpåførte undertrykkelsen skaper skam og dårlig samvittighet, men har også fått noen av oss til å mistenke at vi kanskje ikke er nevrotiske, irrasjonelle eller alene om disse følelsene, men at det finnes en sammenheng mellom kvinners frigjøring og stadig mer knugende skjønnhetsidealer. Dette skjer bevisst og gjennom teknologi.

Ifølge professor Ellen van Oost blir symboler og verdier produsenter ser på som feminine bygget inn i produkter vi bruker til daglig. Ved å knytte kulturelt akseptable feminine symboler til produkter, håper produsentene å forføre kvinner til å kjøpe. Men på samme tid konstruerer og viderefører de kjønnsstereotyper.

Forfatteren Naomi Wolf hevder at kvinner bevisst undertrykkes gjennom skjønnhetsidealer. I hennes bok Skjønnhetsmyten fortelles det om hvordan kvinner dikteres av en skjønnhetsmyte i mange viktige aspekter av sitt liv, og om hvordan dette er et resultat av maktrelasjoner og et hensynsløst profittjag.

Myten får kraft gjennom mange ulike teknologier, der hudpleie, kvinneblader og unødvendig kosmetisk kirurgi er sentrale.

Hudpleie

Hudpleie- og renseprodukter, eller “hellige oljer” som de kalles av Wolf, tiltrekker kvinner ved å fungere som religiøse metaforer. Kvinner manipuleres til å tro at ansiktene deres er syndige og gale, og at huden deres må renses fra synd. For å være villige til å betale for dette må kvinner føle at det er noe galt med dem og at de behøver å repareres.

Reparasjonene er ikke bare dyre, men også tidkrevende og til dels smertefulle. For å rense huden benyttes kompliserte ritualer som kvinner betaler for i skjønnhetssalonger. Her fjernes deres synd med avanserte spesialeffekter: Dunkelt lys, lav musikk, spesielle lukter og bevegelser og rensende bad. Øynene dekkes med bomull og huden med duftende kremer.

Dette nye, rensede selvet må opprettholdes gjennom energikrevende aktiviteter på hjemmebane. Rensing og innsmøring kreves, i tillegg til smertefulle aktiviteter som skrubbing, voksing og påsmøring av syre.

I følge Wolf må ikke den mannlige delen av befolkningen arbeide dette tredje skiftet. De utfører sine betalte arbeidsoppgaver, og når de kommer hjem gjør de husarbeid. Kvinner må fylle store deler av sin resterende fritid med krevende skjønnhetsbevarende arbeid. Dette fører til at de i større grad blir hindret i å nå sine ambisjoner.

Kvinneblader

På 1960- og 70-tallet var kvinnebladene sterkt truet. Den andre bølgen av kvinnefrigjøring hadde sterkt redusert interessen for klær og mote blandt mange urbane kvinner. Vogue lanserte derfor, muligens i ren desperasjon, «Nude Look» i 1969.

Fordi interessen for feminiserende klær hadde forsvunnet valgte bladene å fokusere på kroppen og dens utseende. Disse noe kroppsfikserte bladene representerer fortsatt noe viktig: kvinnekultur.

Kvinneblader er en så sterk og påvirkende teknologi fordi det ikke finnes mange andre store kanaler som formidler kvinners opplevelser eller gode kvinneråd. Men, for å tilfredsstille annonsørene, blir historier om hvordan man skal oppdra barn, overleve voldtekt eller starte sin egen bedrift blandet med historien om skjønnhetsmyten, om maskara og magemuskler. Det er grunnen til at mange kvinner har et hat/elsk-forhold til kvinneblader.

Kosmetisk kirurgi

Kvinnekroppen har blitt fremstilt som syk på mange ulike måter i moderne tid. I viktoriatiden behandlet doktorer graviditet, menstruasjon og overgangsalder som sykdommer.

I vår tid er kvinnekroppens utseende en sykdom i seg selv. Kroppen deles i biter der våre mager, bryster og hofter bedømmes som tilfredsstillende eller uakseptable. Sykdommen kan heles, men det koster penger, blod og smerte.

Legenes hippokratiske ed har som første bud at man ikke skal påføre skade. Når kosmetiske kirurger foreskriver unødvendige operasjoner bryter de denne eden. Og når kvinner oppfatter sine kropper som gale blir deres ambisjoner og livsgnist svekket.

Teknologier former hvordan vi tolker vårt kjønn, og produkter og tjenester utformes for å skape en spesifikk holdning om hva det vil si å være kvinne, og hvordan en kvinne skal oppføre seg. Allikevel har vi makt til å akseptere eller avvise disse forsøkene på å oppnå kontroll. Så neste gang du ser deg i speilet og fantaserer om kysselepper eller smale lår, kan du spørre deg selv: Hvem får meg til å føle det slik?

Linn Renate Olaussen

Linn Renate Olaussen (privat foto)

Linn Renate Olaussen er andre års student på masterstudiet Teknologi, innovasjon og kunnskap ved Universitetet i Oslo. For øyeblikket arbeider hun på sin masteroppgave om personvern og teknologi, i tillegg til å skrive for studiets publikasjon «Teknovatøren»,

Kilder:

Oost, E.C.J. van (2003), “Materialized Gender. How Shavers configure the Users’ Femininity and Masculinity” i Oudshoorn, N. & T. Pinch (red.) How Users Matter. The Co-construction of Users and Technology, MIT Press, 193-208.

Wolf, N (1991), The Beauty Myth: How Images of Beauty Are Used Against Women, William Morrow and Company.

Denne bloggposten er basert på en artikkel som opprinnelig ble publisert i Teknovatøren.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: