Skip to content

Offentlig debatt gir et ufullstendig bilde av det norske paradokset

28. juni 2013
Tall

Illustrasjon av Marina Nezhinkay

Det norske paradokset gir grunnlag for stor debatt i både hjem- og utland. En ny masteroppgave om målinger av norsk næringslivs innovasjonsevne har avdekket flere interessante elementer som unnlates fra debatten. Dette kan gi et ufullstendig bilde av paradokset, skriver forfatterne.

Av Kari-Elisabeth V. Skogen og Ingvild Andersen, mastergradsstudenter  i entreprenørskap og innovasjon ved Universitetet for miljø og biovitenskap

Til tross for jevn økonomisk vekst over tid rangeres Norge lavt etter innovasjonsevne. I følge den europeiske måltavlen Innovation Union Scorboard (IUS) ligger Norge på 17.plass i Europa.

Debatten om”det norske paradokset”  bygger på påstanden om at innovasjon er en forutsetning for økonomisk vekst. Norge kan vise til høy produktivitet og høy verdiskaping, mens det kan se ut som om næringslivet er  lite innovativt. Dette har fått mange til å tvile på IUS-tallene.

Debatten om det norske paradokset

Vi gjorde den offentlige debatten rundt det norske paradokset til en masteroppgave. Målet var å samle og analysere hovedtrekkene i debatten opp mot relevant teori om innovasjon og måling av innovasjon.

Forklaringene på paradokset lar vi likevel ligge da flere har skrevet innlegg om disse tidligere. Les for eksempel Per Koch sitt innlegg «Hvorfor ligger Norge så langt etter i Innovation Union Scoreboard». Per Koch, og mange andre aktører i debatten, presenterer gode og godt begrunnede forklaringer på paradokset.

Det er likevel noen elementer som unnlates fra debatten som kan være av interesse å se nærmere på. Vi vil her ta opp to slike elementer.

Fokuset er ikke alltid på de viktigste indikatorene

I IUS vektes alle indikatorene likt når en regner ut gjennomsnittet som igjen gir grunnlag for rangeringen. Med denne praksisen vil de laveste verdiene trekke gjennomsnittet mest ned. Vi ser likevel at aktørene i debatten tidvis fokuserer på indikatorer som ikke er de mest utslagsgivende for Norges rangering.

To indikatorgrupper skiller seg særlig ut her. Den første er Foretaksinvesteringer:

Figur 1

Figur 1 Norges resultater på indikatorgruppen «foretaksinvesteringer» relative til gjennomsnittet i EU (EU27). EU27 er konstant 100. (Europakommisjonen, 2013)

Samtlige debattanter fokuserer på indikatoren for næringslivets FoU-utgifter (forskning og utvikling). Norges lave resultater på indikatoren for innovasjonskostnader utenom FoU, går derimot stille forbi uten nevneverdig omtale. Dette til tross for at Norge oppnår mye lavere resultater på denne indikatoren.

Det samme ser vi i gruppen for intellektuelle rettigheter:

Figur 2 Norges resultater på indikatorgruppen "intellektuelle rettigheter" relative til gjennomsnittet i EU (EU27). EU27 er konstant 100. (Europakommisjonen, 2013)

Figur 2 Norges resultater på indikatorgruppen «intellektuelle rettigheter» relative til gjennomsnittet i EU (EU27). EU27 er konstant 100. (Europakommisjonen, 2013)

All oppmerksomhet synes her å ligge på indikatorene for patentsøknader. Foruten Hugo Hollanders, medforfatter av IUS, har ikke vi funnet noen som trekker frem Norges lave resultater på indikatorene for varemerke og design. Igjen til tross for at landet oppnår mye lavere resultater her.

Disse noe neglisjerte indikatorene er i våre øyne også bedre indikatorer på innovasjon enn de som blir omtalt i debatten.

Innovasjonskostnader utenom FoU bygger på nyere innovasjonsteori som ikke setter FoU som premiss for innovasjon. Og hva gjelder intellektuelle rettigheter knyttes patentsøknader mer direkte til invensjon, eller oppfinnelse, enn innovasjon. Det er derimot mer nærliggende å tro at foretak ikke velger å beskytte varemerke og design med mindre de er i nærheten av kommersialisering.

Justering for manglende verdier

Vi savner også at debatten gir et dypere innblikk i måltavlen. Dette kan skyldes at komplekse budskap er vanskelige å presentere for allmennheten, men gjennom arbeidet med studien har vi funnet flere potensielle svakheter ved IUS som kan være utslagsgivende både for Norge og andre land på enkeltindikatorer.

En faktor vi ønsker å trekke frem er at det i IUS noen ganger justeres for såkalte manglende verdier. Det er ikke alltid mulig å innhente data til alle indikatorene i alle land, hvert eneste år. Noen ganger velger de da å bruke siste tilgjengelige tall, mens andre ganger ser vi at de gamle tallene er justert – uten at det oppgis hvordan eller hvorfor.

Figur 3 Prosentvis justering av Norges verdier på indikatorene i gruppen "intellektuelle rettigheter" fra 2008-2009. (Europakommisjonen, 2009-2010)

Figur 3 Prosentvis justering av Norges verdier på indikatorene i gruppen «intellektuelle rettigheter» fra 2008-2009. (Europakommisjonen, 2009-2010)

Diagrammet viser hvordan Norges verdier på indikatorene i gruppen for intellektuelle rettigheter er justert fra 2008 til 2009. Alle indikatorene hadde de to årene samme referanseår og –kilde, men verdiene er justert opp eller ned. Diagrammet viser endring i prosent.

Den største justeringen er gjort i indikatoren for EU-design. Her er Norges verdier justert ned med nesten 50 % uten at de oppgir noen begrunnelse. Det syns vi er veldig rart, og veldig uheldig.

Noen av Norges lave resultater er alvorlige

Som de fleste aktørene i debatten konkluderer vår studie med at det norske paradokset delvis kan forklares med svakheter ved måltavlen samt at særnorske forhold utover innovasjon kan ha innvirkning på landets økonomiske resultater. Likevel mener vi det er grunn til å ta Norges lave resultater på flere indikatorer alvorlig.

IUS gir her verdifull informasjon som kan bidra til å bedre landets innovasjonsevne. Selv om Norge står stødig i dag er det usikkert om dagens innovasjonspraksis legger til rette for fremtidig vekst og omstillingsevne. Det norske paradokset er et komplekst tema, og vi håper med dette å bidra til debattens innhold ved å belyse noen elementer som vies lite oppmerksomhet i dag.


Kari-Elisabeth V. Skogen

Kari-Elisabeth V. Skogen (privat foto)

 

Ingvild Andersen (privat foto)

Ingvild Andersen (privat foto)

Ingvild Andersen er bachelor i økonomi og administrasjon fra Trondheim Økonomiske Høgskole og master i entreprenørskap og innovasjon fra Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Kari-Elisabeth V. Skogen er bachelor i produktdesign fra Høgskolen i Akershus og master i entreprenørskap og innovasjon fra Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Last ned hele masteroppgaven Det norske paradokset: Hvorfor ligger Norge lavt etter innovasjonsevne når landet har gode økonomiske resultater? av Ingvild Andersen og Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: