Gå til innhold

Hvilke effekter gir forskningsbaserte bedrifter?

24. mai 2013
Foto: Jupiterimages

Foto: Jupiterimages

Å sørge for at forskningsresultater kommer til nytte er viktig, men i hvor stor grad kan nye forskningsbaserte bedrifter bidra til dette? Et nytt forskningsprosjekt skal studere om bedriftene som springer ut fra norske forskningsmiljøer setter varige spor eller om satsingen på slike bedrifter er et blindspor.

Av Einar Rasmussen, prosjektleder ved Universitetet i Nordland

Forskningsbaserte bedrifter

Det finnes mange eksempler på at bedrifter basert på universitetsforskning kan bli både store og bidra til at ny teknologi blir tatt i bruk. I Norge kan vi gå helt tilbake til etableringen av Norsk Hydro for over 100 år siden eller tenke på utviklingen av søkemotorselskapet FAST på 1990-tallet.

Det er heller ikke vanskelig å finne eksempler på bedrifter som er unge og lovende, men hvor veien fram til markedet fortsatt er lang og usikker, for eksempel innen bioteknologi.

Både forskningsmiljøene selv og virkemiddelapparatet har siden 1990-tallet år brukt store ressurser på å stimulere til etablering av nye bedrifter basert på forskning ved våre universiteter og øvrige forskningsinstitusjoner.

Listen med bedrifter som har blitt etablert begynner etter hvert å bli lang; i perioden 1995 til 2011 har FORNY-programmet registrert 436 forskningsbaserte nyetableringer.

Likevel er det tilsynelatende langt mellom de store kommersielle suksessene. Studier av forskningsbaserte bedrifter både i Norge og andre europeiske land viser at de fleste av disse bedriftene er små. Kritikere har spurt seg om mange av disse bedriftene i det hele tatt har potensial for eller ambisjoner om å vokse og om de i stor grad overlever på grunn av offentlig støtte.

Manglende kunnskap

Det er imidlertid to svakheter ved tidligere studier som gjør at vi ikke får et riktig bilde av situasjonen. For det første innebærer kommersialisering av forskning som regel lange utviklingsløp, noe som gjør at det i mange tilfeller tar 10 år fra etablering til bedriften er klar for å vokse i et marked. Da er det ikke så rart at studier som ser på bedriftene tre eller fem år etter etablering finner mange små utviklingsbedrifter.

For det andre vil mange av bedriftene med de mest spennende teknologiene være attraktive oppkjøpskandidater for andre bedrifter.

Norske eksempler kan være FAST (oppkjøpt av Microsoft), Clustra (Sun Microsystems), Fluenta (Roxar) og New Index (Seiko Epson). I likhet med bedrifter som legger ned vil disse bedriftene ofte opphøre som selvstendige enheter og dermed ikke bli talt med i oversikten over forskningsbaserte bedrifter.

Nytt forskningsprosjekt

Universitetet i Nordland i samarbeid med Nordlandsforskning og NTNU har fått støtte fra FORFI-programmet i Forskningsrådet til å starte et forskningsprosjekt for å bøte på mangelen på systematisk kunnskap om forskningsbaserte bedrifter og effektene av disse. Prosjektet skal kartlegge utviklingen til alle nyetableringene registrert av FORNY-programmet siden 1995.

Det spesielle med dette prosjektet er at det gir muligheten til å studere hvordan en stor gruppe forskningsbaserte bedrifter utvikler seg over en relativt lang tidsperiode.

I tillegg til registerdata vil det bli lagt ned en betydelig innsats i å fange opp hva som skjer med bedrifter som blir oppkjøpt eller av andre grunner forsvinner fra registerne. Ideen bak er at det er vel så interessant å følge teknologien som å følge bedriften. Prosjektet vil også se på om utgangspunktet for etableringen og tilførselen av ressurser til bedriften har betydning for senere resultater.

Einar Rasmussen (privat foto)

Einar Rasmussen (privat foto)

Gjennom prosjektet håper vi å få en bedre oversikt over omfanget av næringsvirksomhet, men også hvorvidt kommersialisering av forskning blir til nye produkter og tjenester med samfunnmessig nytte. Er det slik at forskningsbaserte nyetableringer setter spor og hvilke effekter kan vi identifisere?

Prosjektet vil også gi en bedre forståelse av selve kommersialiseringsprosessen, hvor etablering av en ny forskningsbasert bedrift er et av mange steg på veien fra forskning til nytte.

Prosjektet har som mål å bidra til mer treffsikker politikk og virkemidler for kommersialisering av forskning. Er forskningsbaserte bedrifter noe det bør satses mer på i framtiden og hvordan kan vi legge til rette for at disse etableringene lykkes?

 Einar Rasmussen er tilknyttet Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi ved Universitetet i Nordland.

Norges forskningsråd har mer om forskningen til Rasmussen og hans kolleger.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: