Hvor blir det av utlendingene med norsk doktorgrad?

Halvparten av utenlandske doktorgradsstudenter velger å bli i Norge (illustrasjonsfoto: Jupiterimages)

En ny studie viser at halvparten av de utlendingene som tar doktograd i Norge blir i Norge.

Av Terje Bruen Olsen, NIFU

I rapporten Utlendinger med norsk doktorgrad — hvor blir de av?  har vi sett på personer med ikke-norsk statsborgerskap som har avlagt en doktorgrad ved  norske universiteter og høgskoler.

Vi har undersøkt i hvilken utstrekning de gjenfinnes i norsk arbeidsliv  etter avlagt grad. Blir de i Norge eller flytter de ut?

Her er de viktigste funnene:

Om lag halvparten av utlendingene som har avlagt doktorgrad i Norge reiser ut

For doktorgradskullene på 2000-tallet er hovedbildet at halvparten av utlendingene (51 prosent) er yrkesaktive i Norge to år etter disputasåret. Tilsvarende andel for norske statsborgere er 93 prosent.

Den andre halvparten av utlendingene består i hovedsak av personer som ikke er registrert bosatt eller i arbeid i Norge – og som derfor må antas å ha reist ut av landet.

De som reiser, reiser raskt

De 40-50 prosent av de enkelte doktorgradskull som forlater Norge, reiser umiddelbart eller i hvert fall i  løpet av de to første årene etter disputas.

Utreiseandelen varierer noe fra doktorgradskull til  doktorgradskull, men viser en svakt synkende tendens gjennomperioden 2000-2007. Etter de to første  årene er andelen som er yrkesaktive i Norge svært stabil for det enkelte doktorgradskull.

Sterk økning i antall utlendinger som avlegger doktorgraden i Norge

På 2000-tallet har det vært en betydelig økning i det samlede antall avlagte doktorgrader i Norge. Enda  sterkere har økningen vært blant dem med ikke-norsk statsborgerskap på disputastidspunktet.

Økningen siden 2008 skyldes i første rekke de sistnevnte, blant dem med norsk statsborgerskap har det  bare vært en mindre vekst. Mobiliteten i de siste års doktorgradskull gjenstår å se.

Lav andel med ikke-norsk statsborgerskap i norsk arbeidsliv

I 2009 var 7 prosent av de sysselsatte doktorene i arbeidslivet registrert med ikke-norsk statsborgerskap.  Dette er en betydelig lavere andel enn i doktorgradskullene og skyldes den store andelen av  utlendingene som forlater Norge etter avlagt doktorgrad.

Noen av disse er personer som kommer til  Norge for å gjennomføre en forskerutdanning, f.eks. under utvekslings- eller kvotestudentordninger, og  som reiser ut av landet etter avlagt doktorgrad.

Store regionale forskjeller

To år etter disputas gjenfinner vi i norsk arbeidsliv i størrelsesorden 55-65 prosent av doktorandene med  statsborgerskap fra vestlige land, Øst-Europa og Asia, men bare 40 prosent av doktorandene fra LatinAmerika og vel 20 prosent av doktorandene fra Afrika.

Den lave andelen fra Afrika kan delvis forklares  med at mange av kandidatene herfra gjennomfører en doktorgradsutdanning innen programmer som  forutsetter at studentene reiser tilbake til hjemlandet etter avsluttet utdanning, f.eks.  kvotestudentordningen.

Teknologene blir

Emigrasjonsraten avhenger av fagområdet for doktorgraden. To av tre utlendinger med doktorgrad i et  teknologisk fag er sysselsatt i Norge 2 år etter disputasåret. Også flertallet i medisin er sysselsatt i Norge.

Omtrent halvparten av utenlandske doktorander i matematikk/naturvitenskap og humaniora reiser ut,  og halvparten blir. De fleste doktorer i samfunnsvitenskap og – særlig – i landbruksvitenskap emigrerer.

Utlendingene som blir…

Terje Bruen Olsen, NIFU (foto:NIFU)

…i Norge utgjør den andre halvparten. Disse skiller seg i liten grad fra dem med norsk statsborgerskap  når det gjelder yrkesaktivitet, arbeidssted og fagbakgrunn, men har i noe mindre grad oppnådd  professor- eller førstestilling ved universiteter og høgskoler.

Norge importerer også doktorgrader

Anslagsvis 19 prosent av alt doktorgradsutdannet personale i 2009 hadde graden sin fra utlandet. Denne  gruppen importerte doktorer utgjør en betydelig «motpost» til de som reiser ut.

Terje Bruen Olsen er forsker 2 ved NIFU, der han blant annet ser på forskerrekruttering og doktorander.

Se også bloggposten: «Mange utenlandske studenter blir i Norge etter endt studium, men de går især til offentlig sektor. Et problem for Norge?»