Skip to content

Hvorfor ligger Norge så langt etter i Innovation Union Scoreboard?

26. mars 2013

86522348Innovation Union Scoreboard 2013 indikerer at Norge ligger under gjennomsnittet  i Europa når det gjelder innovasjonsevne. Men hvordan kan verdens rikeste og mest produktive land være en innovasjonssinke?

Av spesialrådgiver Per Koch, Innovasjon Norge

Innovation Union Scoreboard

Hvert år gi EU-kommisjonen ut Innovation Union Scoreboard (tidligere European Innovation Scoreboard),  en rapport som måler innovasjonsevnen til EUs medlemsland og assosierte land som Norge.  Hver gang ser det ut som om Norge ligger langt bak de landene vi sammenligner oss med, og hver gang får vi en debatt om hva vi gjør galt i Norge.

Kommisjonen grupperer disse landene i fire kategorier, fra sinker til ledende, og Norge havner i nest nederste kategori: “Moderate innovatorer”, sammen med Portugal og Malta.

Rangering av land i IUS 2013

Innovation Union Scoreboard 2013 har Norge på 17. plass.

Men stemmer dette med vårt eget bilde av Norges innovasjonsevne? Er vi virkelig mindre innovative en Kypros og Estland?

Et enkelt testspørsmål viser at noe er galt.

Det er god antakelse at økt produktivitet gir økt verdiskaping. Det er også en god antakelse at økt produktivitet følger av at folk gjør ting på mer effektive måter. Å gjøre noe på en ny måte er innovasjon.

I følge noen målinger er Norge verdens mest produktive land. I alle fall  ligger vi blant de aller fremste og langt foran land som Sverige, Tyskland og USA. Denne produktiviteten har også vært med på å gjøre oss til ett av de aller rikeste landene i verden.

Jeg er klar over at noen vil si at det ikke er innovasjon som har gjort Norge til verdens rikeste land, men oljen. Men selv om vi fjerner utaskjærs-Norge, er produktiviteten høyere enn USAs. Dessuten: Grunnen til at vi kan leve av olje og gass er jo nettopp innovasjon.  Så hvorfor gjenspeiles ikke dette i Innovation Union Scoreboard?

Sammensetning betyr mye

Komposittindikatorer er generelt sett vanskelig. Komposittindikatorer er i praksis tverrsummen av en rekke indikatorer som hver for seg er ment å skulle belyse en bestemt problemstilling.  Men hvorfor skal hver indikator telles likt? Noen faktorer kan være viktigere enn andre, men hvordan bestemmer man det?  Når man legger til en ny indikator, betyr det at de andre indikatorene måler er mindre viktige for økonomien?

Merk at Norge scorer mye høyere i andre sammenligninger av lands innovasjons- og konkurranseevne, blant annet fordi disse komposittindikatorene inkluderer andre tall som vektes forskjellig.

I følge The World Competitiveness Scoreboard 2012 ligger for eksempel Norge på 8 plass (av 59 land), foran land som Tyskland og Finland. I Global Innovation Index er vi nr. 14 av 141 land, foran Tyskland men etter Finland. I Innovation Union Scoreboard 2011 ligger vi på en 17. plass (av 40), langt etter både Tyskland og Finland.

Vi blander lett «forskning» og «innovasjon»

Et helt sentralt problem i diskusjonen om Norges innovasjonsevne finner vi i sammenblandingen av begrepene «FoU» (forskning og utvikling) på den ene siden og «innovasjon» på den andre. I Europa foretas det to separate undersøkelser for å undersøke disse fenomenene (CIS og R&D).

Med forskning og utvikling menes “kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap.” Som det heter i indikatorrapporten for det norske forsknings og innovasjonssystemet:

“Et hovedkriterium for å skille FoU fra annen beslektet virksomhet er at FoU må inneholde et element av nyskaping og reduksjon av vitenskapelig og/eller teknologisk usikkerhet”.

FoU deles opp i grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid, men blir ofte omtalt som «forskning». Mange assosierer derfor begrepet  med akademisk forskning eller avansert teknologituvikling.

FoU kan være en av mange former for input til  innovasjon, som er et langt bredere begrep.

I følge OECDs og Eurostats “Oslo-manual” er innovasjon innføring av nye eller betydelig forbedrede produkter og tjenester, prosesser, nye metoder for markedsføring, eller nye organiseringsformer. Innovasjonen kan være ny for bedriften eller ny for markedet.

Innovasjon er med andre ord å gjøre ting på nye måter, og til det trenger man ikke nødvendigvis forskning.

IUS domineres av forskningsindikatorer

Studerer man Innovation Union Scoreboard vil man se at svært mange av indikatorene, direkte eller indirekte, refererer til forskning og utvikling. Dette gjelder for eksempel FoU som andel av BNP, antall doktorgradsstudenter, patenter eller vitenskapelig publisering.

Det norske innovasjonssystemet er preget av næringsaktiviteter der bedrifter investerer relativt sett mindre i FoU enn det vi finner i for eksempel Sverige eller Sveits. Begreper som lavteknologisk og høyteknologisk er definert ut fra hvor stor andel av omsetningen bedriftene bruker på FoU. Ut fra denne definisjonen er selv Statoil en lavteknologisk bedrift, og sysselsettingen i Statoil teller derfor ikke med i indikatoren.

Fra og med 2011 er indikatoren for sysselsetting i høy- og medium/høyteknologiske næringer skiftet ut med en indikator for sysselsetting i kunnskapsintensiv aktivitet, men den råvarebaserte delen av olje- og gassektoren er fortsatt ikke definert som kunnskapsintensiv.

Dette er naturligvis fullstendig misvisende. Statoil er en av verdens mest avanserte teknologibedrifter og investerer svært mye i forskning og innovasjon. Men ettersom den totale omsetningen er så stor, og ettersom hele olje- og gassnæringen alltid er definert som lavteknologisk uansett, fremstår den viktigste bransjen i Norge som lavteknologisk.

Norges særpregede næringsstruktur forklarer derfor noe (men ikke alt)  av næringslivets svake FoU-innsats.

Merk for øvrig at IUS ikke fanger opp prosessinnovasjon i større bedrifter, et område der norsk næringsliv utmerker seg spesielt godt.(1)

Mulig underrapportering

I råvarebaserte industrier er det også vanlig at innovasjonsaktiviteten er en integrert del av alt man gjør. Det holder altså ikke å se på den dedikerte FoU-innsatsen man finner i en eventuell forskningsavdeling. Bygger man en ny unik  subsea-drilling plattform er svært mye av det man gjør innovasjon.

En undesøkelse Håkon Finne og SINTEF har gjort for Forskningsrådet tyder på at mange norske bedrifter underrapporterer sin FoU-innsats, delvis fordi det er vanskelig å identifisere denne aktiviteten og delvis fordi de ikke alltid forstår definisjonene. Noen kan for eksempel tro at forskning er noe som kun finner sted i laboratorier.

Sverige og Sveits har mange store selskaper innenfor forskningsintensive industrier som IKT og farmasi. Disse bedriftene utfører mye av sin innovasjon i dedikerte forskningsenheter, noe som gjør det lettere for dem å identifisere og rapportere både forskning og innovasjon.

Statistisk-faglige utfordringer

I Norge er bedriftene pålagt å svare på både forsknings og innovasjonsstatistikken. I Sverige kan bedriftene la være. Tester utført av SSB  kan tyde på at bedrifter som ikke innoverer lar være å svare når det er frivillig og at vi dermed i Norge kan få en relativt sett  lavere innovasjonsgrad i Norge.

Norge er et av de landene som sender ut FoU og innovasjonsstatistikken i samme skjema. Undersøkelsene gjennomført av SSB kan tyde på at dette får noen av respondentene til å tolke spørsmålene om innovasjon som spørsmål om forskning, hvilket gjør at de reduserer omfanget av rapportert innovasjon.

Innovasjon Norge og Norges forskningsråd samarbeider nå med SSB for å se om denne hypotesen  kan testes ytterligere.

Teller og nevner

Flere av indikatorene måler også ulike forhold (FoU, innovasjon m.m.) opp mot BNP. Gitt at Norges BNP er blant de høyeste i verden fører det til at tallene for innovasjon blir lave.

FoU-innsatsen i Norge er lavere enn land det er naturlig å sammenligne seg med dersom du måler innsatsen opp mot BNP. Fordelt på innbyggere er bildet mer positivt, noe denne figuren viser:

De offentlige investeringene i FoU i Norge er meget høye og kompenserer noe for den forholdsvis lave innsatsen i næringslivet.

Flere av indikatorene som er inkludert i Innovation Union Scoreboard er BNP-mål.

Svaret avhenger av hvem du spør

På et seminar om læring og innovasjon på NIFU i februar, presenterte Dorothy Olsen og Espen Solberg fra NIFU og Edward Lorenz fra Universitetet i Nice data fra Den europeiske arbeidsvilkårsundersøkelsen som kaster nytt lys over det norske næringslivets innovasjonsevne.

Mens innovasjonsundersøkelsen er besvart av en person som er utpekt av ledelsen i en bedrift, er arbeidsvilkårsundersøkelsen (EWCS 2010) besvart av de ansatte.

Olsen og Solberg viser til spørsmålet om bedriftene har innført nye prosesser eller teknologier siste tre år.

I innovasjonsstatistikken ligger norsk næringsliv  langt under gjennomsnittet i EU. Tyskland er den ubestridte ener.

Innovasjonsstatistikken: Bedriftenes svar på om de har innført nye prosesser eller teknologier siste tre år. (NIFU-presentasjon)
Innovasjonsstatistikken: Bedriftenes svar på om de har innført nye prosesser eller teknologier siste tre år. Norge ligger under EU-snittet.  (NIFU-presentasjon)

Arbeidsvilkårsundersøkelsen har det samme spørsmålet, men her viser resultatene at  Norge er i tetskiktet, foran Tyskland!

Den europeiske arbeidsvilkårsundersøkelsens tall for innovasjon ligger mye høyere enn innovasjonsstatistikken (Fra en NIFU-presentasjon)
Den europeiske arbeidsvilkårsundersøkelsens tall for norsk innovasjon ligger mye høyere enn innovasjonsstatistikken (Fra en NIFU-presentasjon)

Spørsmål om organisatorisk innovasjon viser et enda større avvik.

Det er ikke lett å forklare dette spriket.

Arbeidsvilkårsundersøkelsen inneholder også besvarelser fra ansatte i  offentlige institusjoner. Innovasjonsstatistikken dekker kun næringslivet. Norsk offentlig sektor er nok innovativ, men det er vanskelig å tro at er innovasjon i offentlig sektor alene som fører til et så stort avvik.

Arbeidsvilkårsundersøkelsen inneholder også tall for ulike typer innovasjon, og det er interessant å se at Norge, Sverige, Danmark og Nedeland ligger helt i topp på det som kalles «discretionary learning» («selvstending læring»).

Arbeidsorganiseringen i disse landene er dominert av autonome medarbeidere som selv tar initiativ til problemløsning. Det er mulig denne formen for innovasjon og læring ikke blir registrert i bedriftenes prosjektdatabaser og at den derfor blir underrapportert i innovasjonsstatistikken.

Når Sverige scorer høyt både i den tradisjonelle innovasjonsstatistikken og arbeidsvilkårsstatistikken, kan det skyldes at landet både leverer mye forskningstung innovasjon og har en arbeidskultur som ligner Norges.

Ulike spørsmålsstillinger

En undersøkelse Perduco utførte for Innovasjon Norge i fjor illustrerer godt hvordan ulike spørsmål kan føre til dramatisk forskjellige svar. (Opinion/Perduco NNU-rapport April 2012)

På spørsmålet «Investerer din bedrift i innovasjon, forskning og utvikling utover alminnelig løpende drift?», svarte 19 prosent av bedriftene «ja».

19 prosent er en meget lav andel. Men når Perduco spør bedriftene om de har «gjort vesentlige forbedringer på ett eller flere eksisterende produkter»  i løpet av de siste 12 månedene er det  40 prosent som svarer «ja». Dette er også innovasjon.

Kilde: Perduco/Innovasjon Norge

Kilde: Perduco/Innovasjon Norge

Dette er ikke så selvmotsigende som man kanskje skulle tro. Gitt at det første spørsmålet presiserer at det er snakk om aktivitet «ut over løpende drift», velger respondentene å se bort fra det vi kan kalle stegvis hverdagsinnovasjon. Det andre spørsmålet fanger opp denne typen innovasjon. Inkrementell innovasjon er avgjørende for økt produktivitet.

Til sammenligning svarer 29 prosent av bedriftene som blir spurt av SSB i innovasjonsundersøkelsen «ja» på spørsmålet om de har introdusert produkt- eller prosessinnovasjoner året før. 20 prosent rapporterer organisasjonsinnovasjon, 21 prosent markedsinnovasjon.  I alt rapporterer 41 prosent innovasjonsaktivitet. (Indikatorrapporten 2012)

Så hvilket tall skal man tro på?

Det er klart at ikke noe enkelttall gir det hele og fulle bilde av norsk næringslivs innovasjonsevne. Vi må vurdere de ulike resultatene opp mot hverandre. Men det denne øvelsen viser er at en komposittindikator som kun ser på noen av disse variablene, ikke kan fange bredden i  norsk innovasjon.

Sammenhengen mellom input og outcome

Det underliggende premisset for den innovasjonspolitiske debatten er at innovasjon er nødvendig for verdiskaping og vekst.  Det er ingen grunn til å tro at det er feil.

På en global konkurransearena er det de bedriftene som leverer gode produkter til en rimelig pris som vinner. I Norge ser vi for eksempel at mange industribedrifter viser stor evne til å øke produktiviteten gjennom å investere i nye og mer effektive produksjonsmåter. Det er også innovasjon.

Det såkalte “norske paradokset” ligger i innovasjons-input synes relativt lav, mens outcome – produktivitet, sysselsetting, BNP – er meget høyt. Dette kan bare forklares gjennom en sterk evne til innovasjon.

Det er derfor rimelig å anta at Innovation Union Scoreboard bare fanger opp deler av den norske innovasjonsevnen.

Norges rangering på internasjonale innsats- og resultatindikatorer 2011 eller siste tilgjengelige år. Kilde: NIFU basert på OECD, Eurostat, EU-kommisjonen, FN (UNDP)

Men alt er ikke OK

Selv om vi kan fastslå at de internasjonale sammenligningene ofte er misvisende for Norge, betyr ikke det at alt er i orden med norsk innovasjonsinnsats.

Siste utgave av Global Entrepreneurship Monitor viser at trenden for såkalt “total entreprenøriell aktivitet” har falt siden 2005.

Den norske delen av undersøkelsen viser at norske gründere har svakere vekstambisjoner enn gründere i andre, innovasjonsdrevne land. Stadig færre tror at de vil være involvert i nye bedrifter med mer enn 20 ansatte om fem år.

Innovasjonsstatistikken viser også at innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv går ned. De aller siste tallene for Norden (som ikke er med i komposittindikatorene) viser at Norge har ikke bare lavest andel foretak med innovasjonsaktivitet, men også svakest utvikling fra 2008; faktisk en svak nedgang (1-2 prosentpoeng). Alle de øvrige nordiske landene har høyere innovasjonsandel i 2010 enn i 2008; i størrelsesorden 4-6 prosentpoeng.

På en annen side er næringslivets investeringer i FoU på vei opp igjen.

Norge har sluppet godt unna den økonomiske krisen, i hvert fall så langt. Men det kan se ut som om den har gjort noe med folks tro på egen evne til å gjøre noe nytt i næringslivet. Den kan også ha ført til en viss risikovegring. Hvis dette kun er et utslag av skiftende konjunkturer, er kanskje ikke det et langsiktig problem. Men hvis dette er holdninger som setter seg i næringslivet er det grunn til bekymring.

Konklusjon

Skal vi forstå norsk næringsliv sterke og svake sider på innovasjonsområdet, er Innovation Union Scoreboard til begrenset hjelp. Vi må vurdere de enkelte målingene komposittindikatoren består av og drøfte sammenhengen mellom dem. Det er naturligvis en langt mer komplisert øvelse, men ikke desto mindre en nødvendig en.

På Innovasjonsbloggen tar vi sikte på å gjøre nettopp det.

Se også:

(1) Delinidikator 3.1.1. fanger opp «SMEs introducing  product or process  innovations (% of  SMEs)», men denne eksluderer prosessinnovasjon i større bedrifter. Delinidkatorene som fanger opp innovasjon i større bedrifter berører hverken prosessinnovasjon eller organisatorisk endring.

15 kommentarer leave one →
  1. Pål Sørgaard permalink
    2. april 2013 10:49

    Dette var interessant og veldig oppklarende.

    Når det gjelder «innsatsfaktorer» kunne man jo også se på generelle samfunnsøkonomiske forhold. I Norge er fagkompetanse relativt billig, altså er det kanskje billigere å lage nye løsninger. Dessuten er manuelt arbeid realtivt dyrt, noe som trolig stimulerer til innovasjon og automatisering. Jeg kan ikke se at slike forhold inngår i Innovation Union Scoreboard, og du tar dem heller ikke opp.

  2. 2. april 2013 13:21

    @Pål

    Jeg mener Torger Reve har tatt poenget med at høye lønns- og levekostnader kan virke innovasjonsdrivende, ettersom det tvinger norsk industri til å gi mer for mindre. Med andre ord: De må erstatte dyr arbeidskraft med automatisering for å klare den internasjonale konkurransen. I tillegg må de satse sterkt på kvalitet, hvilket tilsier store investeringer i kompetanse.

    Det kunne jo se ut som om det er i strid med din tanke om at fagkompetanse er relativt billig i Norge, men jeg tror ikke det. Snarere er det vel slik at den norske likelønnspolitikken har ført til at mange av de ufaglærte jobbene er blitt borte i industrien. Fordismens samlebåndsarbeidere er erstattet av roboter. Men behovet for godt og relevant utdannede fagfolk er ikke blitt borte.

    Bildet er noe mer komplisert i tjenesteytende sektor, men selv der ser vi en sterk dreining mot arbeidsplasser som krever mer utdanning.

    Per

  3. Andy Pandy permalink
    9. april 2013 15:51

    Hvilken fagbakgrunn har de ansatte som jobber med denne innovasjonsbloggen? Er det noen av dere som har entreprenørbakgrunn?

  4. 11. april 2013 07:55

    @Andy Pandy,

    Innovasjonsbloggen drives av Innovasjon Norges Divisjon for strategi og kommunikasjon og det er flere her med entreprenørbakgrunn.

    Vi trekker videre veksler på kompetanse i resten av organisasjonen, der det er svært mange som har både gründer- og næringslivserfaring. Deres faglige bakgrunn er befriende varierende. I tillegg inviterer vi gjesteskribenter med innsikt fra og i innovasjon i norsk næringsliv til å skrive.

    Selv har jeg mer en 20 år erfaring fra forsknings- og innovasjonspolitikk nasjonalt og internasjonalt. Jeg har også vært innovasjonsforsker på STEP/NIFU STEP.

    Per Koch
    Redaksjonssekretær

  5. 26. mars 2014 11:38

    God analyse og refleksjoner Per. Mht entreprenørskap og GEM rapporten; måler den også «intrapreneurship» aktiviteter, dvs innovasjonsdrivende aktiviteter igangsatt av anatte i bedriften for økt omsetnig, lønnsomhet og/eller effektivitet? Finnes det noe belegg på at Norge er speislet god på intrapreneuship aktivitet?

Trackbacks

  1. Offentlig debatt gir et ufullstendig bilde av det norske paradokset | Innovasjonsbloggen
  2. Norge er slett ikke noen innovasjonssinke! | 3in.no
  3. Ny innovasjonsindikator fra EU rangerer Norge urealistisk lavt | Innovasjonsbloggen
  4. Norsk næringslivs innovasjonsevne betydelig undervurdert | Innovasjonsbloggen
  5. Frascati- og Oslo-manualene på tema FoU og Innovasjon er til revisjon – det vil påvirke innovasjonspolitikken | Innovasjonsbloggen
  6. Offentlig debatt gir et ufullstendig bilde av det norske paradokset | Innovasjonsbloggen
  7. Hvem bestemmer hva fortellingen om Norge skal være? | Innovasjonsbloggen
  8. Rattsø 2: Mye bra, men bommer på innovasjonspolitikken | Innovasjonsbloggen
  9. Norge på høyde med våre nordiske naboer i innovasjonsaktivitet | Innovasjonsbloggen
  10. EU regner Norge som en sterk innovatør i sin nye rapport om europeisk innovasjon | Innovasjonsbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: