Skip to content

Medisinsk innovasjon: komplekst samspill mellom mange aktører

18. februar 2013
Reagensrør (foto: Comstock)

Innovasjon i medisin og helse er mer enn grunnforsking (foto: Comstock)

Vi må lage en ny fortelling om hvordan nyskaping  finner sted i innovasjonssystemet for medisin og helse.

Av seniorforsker Taran Thune

Medisinsk innovasjon er et svært komplekst fenomen. Mange aktører bidrar i et komplekst samspill med komplementær kunnskap og ressurser i ulike faser av utviklingsprosessen for å bringe ny kunnskap om hvordan menneskekroppen fungerer og sykdom bekjempes fram til nye produkter og tjenester som kan bekjempe sykdom, lidelser, bedre livskvalitet og redde liv.

Det finnes derimot begrenset kunnskap om hvordan samspillet mellom aktørene i et helseinnovasjonssystem foregår, hvilke flaskehalser som finnes og hvordan samspillet mellom aktørene kan koordineres.

Medisinsk innovasjon – enestående?

Medisinsk historie er full av praktfulle innovasjonsfortellinger. Mange sykdommer og lidelser som for få år siden var dødelige eller invalidiserende kan i dag kureres eller holdes i sjakk.

Sykdommer som AIDS, flere kreftdiagnoser, alvorlige hjertelidelser, gul stær – og mange andre sykdommer – behandles i dag med bedre resultater ved hjelp av nye og bedre medisiner, bedre diagnostiske verktøy, og nye medisinske teknikker og teknologi.

Slike innovasjoner er et resultat av langvarig forsknings- og utviklingsarbeid, og vi har derfor ofte en forestilling om at innovasjon i denne sektoren skjer kun på basis av forskningsmessige gjennombrudd og ved at nye innsikter fra grunnleggende forskning fører til radikalt nye måter å forstå og behandle sykdom på.

En ny fortelling om medisinsk innovasjon

Nyere empirisk forskning på medisinsk innovasjon nyanserer dette bildet gjennom å se på hvordan spesifikke medisinske teknologier eller medisiner over lengre tidsperioder utvikles og tas i bruk for å behandle spesifikke sykdommer.

Spørsmålet man vil ha svar på er for eksempel som følger: Hva slags utviklingsprosess er det som ligger bak det faktum at f.eks. overlevelsesraten ved leukemi eller brystkreft har økt betydelig i løpet av få år?

Når man ser på innovasjon innen human helse gjennom et tilbakeskuende og evolusjonært perspektiv som dette blir fortellingen med medisinske innovasjoner annerledes.  Fram trer de mange gjennombruddene og tilbakeslagene, prøve og feile prosesser, og det avgjørende samspillet mellom human medisin som klinisk praksis, forskning og teknologiutvikling.

Medisinsk innovasjon har derfor svært mange trekk til felles med innovasjonsprosesser i andre sektorer, hvor nettopp erfarings-basert læring og interaksjon mellom bruker og produsenter av ny kunnskap og teknologi er framtredende.

Samspill mellom heterogene aktører et sentralt kjennetegn

Medisinsk innovasjoner beskrives som et resultat av utvikling i tre parallelle løp: klinisk praksis, grunnleggende forskning og teknologiutvikling – som primært utføres av ulike typer av aktører som besitter komplementær kompetanse: Sykehusene (og andre helsetjenesteleverandører), universiteter og bedrifter.

Sykehusene er nøkkelaktører i helseinnovasjonssystemet– og da særlig universitetssykehusene – som selv også utfører betydelig medisinsk forskning og utviklingsarbeid, opplæring og kompetanseheving av medisinsk personale i tillegg til behandling av pasienter.

Universitetene besitter komplementær kompetanse, og da særlig forskning innen basalmedisin og naturvitenskapene mer generelt, mens bedrifter – og da særlig mindre spesialiserte bedrifter primært driver produktutvikling, markedsføring og distribusjon av nye produkter og tjenester.

Opphavet til teknologien er ofte fra universitetene eller sykehusene selv, eller har oppstått gjennom et tett samarbeid mellom bedriftene og sykehusene, som da ofte er det viktigste markedet for teknologiene som utvikles. Bedriftene er avhengig av sykehusene også for å teste og verifisere produktene sine, som er nødvendig for å få en markedsføringstillatelse.

Forskning på medisinsk innovasjon

Forskning på medisinsk innovasjon har bidratt til et mer nyansert og empirisk forankret bilde av hvordan innovasjonsprosesser faktisk foregår, som har vært et nyttig korrektiv til bildet av medisinsk innovasjon som en serie av radikale gjennombrudd basert på grunnleggende forskning.

Selv om forskning er en viktigere rolle som innsatsfaktor for utvikling av nye produkter og tjenester i denne sektoren enn i andre, er det gjennom omformingen av forskningsbaserte innsikter at medisinske innovasjoner oppstår. Dette er en lang prosess hvor mange aktører og ulike former for kunnskap spiller inn.

Taran Thune

Taran Thune (foto: NIFU)

Kunnskapen om hvordan samarbeidet mellom partene foregår og hvordan det kan koordineres og organiseres er fortsatt svært mangelfull, og særlig er sykehusenes rolle lite forstått.

Forskningsprosjektet Synergies and Tensions in the Life Sciences, som er finansiert gjennom Norges forskningsråds Forfi-program,  prøver å bidra til å finne noen svar på disse spørsmålene.

Om forfatteren

Taran Thune er post doktor ved Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Nordisk Institutt for Forskning, Innovasjon og Utdanning (NIFU).

Hun har skrevet paperet Medical Innovation: Radical Breathroughs and Evolutionary System, som presenterer refleksjoner fra forskningsprosjektet.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: