Gå til innhold

Utvikling av ny arktisk spisskompetanse gjennom strategisk partnerskap

22. januar 2013
Vindmølle

Foto: Robin Strand

ARKTEK-satsingen på arktisk teknologi kan tjene som eksempel på effektive nye innovasjonspolitiske virkemidler. ARKTEK har hatt som målsetting å bidra til å skape sterke konkurransedyktige leverandørgrupper i Nord Norge.

Av professor Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland og seniorforsker Jarle Løvland, Nordlandsforskning

Høsten 2012 ble et interessant samarbeidstiltak innenfor virkemiddelapparatet avsluttet, nemlig den såkalte ARKTEK-satsingen. Prosjektet ble initiert av Kommunal og regionaldepartementet i 2008 og kom i gang i 2010.

Målet med satsingen har vært å øke innovasjon og verdiskaping gjennom samarbeid og praktisk erfaringsutveksling innenfor næringer i Nord-Norge hvor arktisk/kaldt klimateknologi står sentralt. Totalt har en disponert 12.5 millioner til satsingen.

Følgeevaluering

En følgeevaluering gjennomført av forskere fra Nordlandsforskning og Handelshøgskolen i Bodø viser at dette har vært et interessant eksperiment både som incentiv til utvikling av strategiske partnerskap i næringslivet og som operativt styringskonsept i virkemiddelapparatet.

Satsingen har vært organisert som et konsortium med de tre offentlige aktører for nyskaping og vekst næringslivet, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA, med forskningsrådet som styringsansvarlig.

Ny vinkling på virkemiddelbruken

Innholdsmessig skulle satsingen bidra til en ny vinkling på virkemiddelbruken med fokus på spisskompetanse innenfor kaldt klima teknologi.

Et annet kriterium i satsingen var at en skulle bidra til en styrking av kapasiteten og kompetansen i små og mellomstore foretak gjennom samarbeid for å være konkurransedyktig på store kontrakter, blant annet i olje og gass og energisektoren.

Konseptet ble i prosessen godt forankret i bransjeorganisasjonene, noen av dem har vært prosjekteiere. En del av midlene til satsingen har blitt brukt til etablering av møteplasser for prosjektledere og temasamlinger for de deltakende bedrifter og organisasjoner.

Nye markedsmuligheter

ARKTEK ble gjennomført i en tidsperiode der det åpnet seg nye markedsmuligheter i form av store kontrakter med muligheter for underleverandører med den nødvendige kapasitet og kompetanse. Bl.a. dreier det seg om store investeringer i utbygging av forsyningsnettet for energi i Nord-Norge, økte leveranser til petroleumsnæringen, oljevernteknologi og utbygging av ny fornybar energi.

Modne næringer som bygg og anlegg og mekanisk industri preges av små marginer og relativt mange små bedrifter som hver for seg ikke når opp i konkurransen om de store anbudene. Satsingen skulle her bidra til binde dem sammen i kontraktspartnerskap rettet mot spesifikke markedssegment.

På samarbeidssiden var det også et mål å stimulere til økt kontakt med aktører i det regionale innovasjonssystemet og særlig FoU-miljøene.

56 bedriftsdeltakere

Totalt har 56 bedrifter vært involvert som partnere i de seks prosjektene som fikk støtte. Antall bedrifter i hvert prosjekt har variert fra 2 til 25 bedrifter.

Når det gjelder næringsmessig nedslagsfelt har satsingen inkludert følgende næringer: Bygg og anlegg, mekanisk industri, plastindustri, energiproduksjon, elektro og maritim industri.

Fokus innad

Fokus innad i prosjektene har variert både hva angår arbeidsområder, bredde i arbeidet og forankring internt i de enkelte deltakerbedriftene.

I alle prosjektene har kompetanseoppbygging og markedsorientering vært et sentralt element med arrangement av kurs, seminarer, felles studieturer, utveksling av fagpersonell og kompetanseoverføring fra fagmiljø.

Nettverksbygging for å styrke dialogen og utvikle forpliktende strategiske allianser har vært et annet bærende element.

I noen av prosjektene har en fått til en felles innsats for markedsprofilering- og felles innsalgstiltak. Dette har i et av prosjektene også gitt seg utslag av felles anbud på utlyste prosjekter.

I to av prosjektene har en gått videre og arbeidet aktivt med organisasjonsutvikling internt i bedriftene. Dette har innbefattet forsøk på å lage nye administrative prosedyrer for styring av arbeidsfellesskap og sikring av kvalitet for felles leveranser.

Det har også vært arbeidet fram planer for felleseide selskap som en videreføring og formalisering av nettverkssamarbeidet i grupperingen. De som gikk lengst i partnerskapsutviklingen har lagt opp til endringer i eierskapsstruktur og planer for felles organisasjon (joint venture). Dette dreier seg om prosjekt rettet mot olje og gass-sektoren, der allianser mellom nordnorske og sørnorske bedrifter har stått sentralt, og innenfor byggsektoren for å kunne satse på større anbud.

Organisatoriske innovasjoner

Evalueringen viser at satsingen har bidratt til organisatoriske og styringsmessige innovasjoner med betydning både for enkeltbedrifter og bransjen regionalt. 

Mest grunnleggende er at de fleste gjennom aktiviteter i egne grupperinger og støtteaktiviteter i satsingen har maktet å fornye sin markedsorientering og bedriftenes strategiske fundament med flere ressurser til rådighet.  

Samarbeidserfaringene har gitt mange av bedriftene viktig kompetansetilførsel, særlig på markedssiden, og samarbeid med bedrifter som har vært deres nærmeste konkurrenter.  Gjennom det som kan kalles markedsinnovasjoner har deltakerne økt bedriftenes evne til å utvikle systemleveranser og nødvendig skala i nye og voksende markedssegmenter der man tidligere ikke var i konkurranseposisjon.

Styrket kontakt med konsulenter

En annen viktig samarbeidsdimensjon er knyttet til styrket kontakt med konsulentmiljøet for å stimulere til tettere relasjoner i det regionale innovasjonssystemet.  Bedriftsrådgiverne representerer en viktig del av det regionale innovasjonssystemet, og ofte et bindeledd mot FoU-miljøene.

Når det gjelder å bygge relasjoner mot FoU-miljøer var dette i stor grad styrt av enkeltbedrifters relasjoner som de tok med seg inn i utviklingssamarbeidet. Her kunne det nok vært jobbet mer systematisk over tid for flere av prosjektene.

 Fellesaktivitetene i satsingen har dog gitt bedriftene en verdifull innsikt i hvordan det regionale innovasjonssystemet inklusiv virkemiddelapparatet fungerer.

Sterke sider

ARKTEK-satsingen har utmerket seg ved å være eksperimentell knyttet til tematisk fokus, type næringer, bredde i innhold og prosessorientering. Den har inkludert både bedriftsutvikling, forpliktende nettverks- og partnerskapsutvikling, samt fokus på åpen innovasjon og samarbeid i det regionale innovasjonssystemet.

Satsingen kan betegnes som en ”totalpakke” for radikal markedsinnovasjon, med en spesiell forankring i det som kan kalles modne, fragmenterte næringer.

I tillegg har det også vært en utprøving av mer omfattende samarbeid på virkemiddelsiden både i det regionale innovasjonssystemet og mellom virkemiddelaktørene nasjonalt.

Koordineringen av satsing på tvers av virkemiddelaktørene har bidratt til å redusere transaksjonskostnadene for brukerne (bransjeorganisasjoner, bedrifter) sammenlignet med «normalsituasjonen» med mange små og tematisk avgrensede søknader til hver av de ulike virkemiddelaktørene. Dette skaper i seg selv økt strategisk slagkraft for virkemidlene og bidrar til næringsmessig konkretisering og mer skreddersøm.

Dette kan også sies å være i godt samsvar med de prinsipper for regionalisert næringsutvikling som prioriteres innenfor EU gjennom fornyingen av unionens regional- og forskningspolitikk («smart spesialisering»).

Konklusjon

Samlet sett kan ARKTEK-satsingen sees som et spennende eksperiment for innovasjon i virkemiddelapparatet. Det er grunn til å vurdere om ikke denne type målgruppetilpasset, tverrinstitusjonell satsing med brede virkemiddelpakker og lang tidshorisont er et verktøy i virkemiddelapparat som bør videreutvikles, og som særlig Kommunal- og regionaldepartementet bør se nærmere på.  

Odd Jarl Borch er professor ved seksjon for entreprenørskap, innovasjon og organisasjon ved Handelshøgskolen i Bodø/Universitetet i Nordland. Jarle Løvland er seniorforsker ved gruppen for entreprenørskap, innovasjon og regional utvikling ved Nordlandsforskning.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: