Skip to content

Kunnskap er ikke det samme som kompetanse

11. januar 2013
Ung elev foran tavle med regnestykke

Kompetanse er mer enn formler  (foto: Krystyna Trojanowska)

Det er ingen sammenheng mellom hvordan elevene scorer i utdanningstester som TIMSS og PISA og landenes evne til verdiskaping.

Av Per Koch, spesialrådgiver i Innovasjon Norge

Innovasjonspolitikk er et vanskelig fag. Vi lever i en tid der bare det som kan telles er virkelig, og det er svært vanskelig å kvantifisere de komplekse sosiale prosessene som ligger til grunn for nyskaping.

Statistikere, forskere og policy-utviklere tyr derfor til det som gjerne kalles «proxyer». Proxy er et engelsk ord som viser til en person som har fullmakt til å opptre på vegne av en annen.

En vanlig proxy for innovasjon er kunnskap. Vi vet at personers evne til omstilling og nyskaping er avhengig av kunnskap og antar derfor at mer kunnskap vil gi mer innovasjon. Det er derfor den innovasjonspolitiske debatten så lett blir dominert av ulike former for forsknings- og utdanningsstatistikk.

Vi teller forskningskroner, forskere, doktorgrader, forskningspulbikasjoner og Nobel-priser.

Utdanningsresultater og verdiskaping

I en artikkel i The New Scientist gir Macgregor Campbell et fascinerende innblikk i vanskene med å bruke utdanning som proxy for et lands evne til innovasjon og nyskaing.

Han viser til den dype angsten som preger vestlige politikere i møtet med tall fra internasjonale tester som  TIMSS og PISA.

TIMSS er barn av IEA, Den internasjonale organisasjonen for evaluering av utdanningsytelser, og måler hvert fjerde år fjerde- og åttendeklassingenes  kunnskaper i matematikk og naturvitenskap. PISA er OECDs evaluering av 15-åringenes kunnskaper i lesing, matematikk og naturvitenskap.

TIMSS viser asiatisk hegemoni

I 2011-utgaven av TIMSS var, for eksempel, de fem første plassene i matterangeringen for fjerdeklassinger besatt av asiatiske land. USA  var på 11. plass  og Norge helt nede på 29. plass. Finland var best i Norden med en åttendeplass. Norge scoret litt bedre på åttende trinn, med en tyvendeplass.

PISA 2011 hadde fire asiatiske land i top 5. Her hadde Finland sneket seg inn på en tredjeplass. Norge lå på tolvteplass, USA på 17. plass.

Frykt og bæven

Campbell siterer den amerikanske utdanningsministeren Arne Duncan som i en omtale av TIMSS-resultatene påpekte at siden mange nasjoner nå er bedre enn USA innenfor utdanning for vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk, vil disse nasjonene snart utkonkurrere USA i den kunnskapsbaserte, globale økonomien.

For Duncan går det derfor en rett linje fra testresultater i grunnutdanningen til innovasjonsevne, konkurranseevne og verdiskaping.

Ingen sammenheng mellom testresultater og verdiskaping

Campbell trøster amerikanerne med at de kan vise til fremgang og at de tross alt ligger foran mange andre utviklede land.

Norge ligger under gjennomsnittet for fjerdeklassinger, men også vi kan trøste oss med god fremgang.

Campbells viktigste poeng er likevel at hele forestillingen om at testresultater fra grunnskolen kan si noe om et lands innovasjons- og konkurransevne er misforstått.

For utviklede industriland er det ingen sammenheng mellom TIMSS-rangeringen og landets økonomiske ytelse.

Christopher Tienken ved Rutgers Universitet i New Jersey har for eksempel sammenlignet TIMSS-resultatene fra 1995 med World Economic Forums vekst- og konkurranseindeks fra 2006 og finner ingen statistisk signifikant sammenheng for de 50 rikeste landene.

Han har senere sammenlignet matteresultatene fra PISA-undersøkelsen i 2003 med tall for BNP per innbygger i 2010 og for vekstindeksen for 2010-11. Igjen er det  ingen korrelasjon.

Andre langtidsstudier av sammenhengen mellom skoleresultater på den ene siden og vekst, velferd og livskvalitet på den andre viser til og med en negativ sammenheng, skriver Campbell. En nylig studie av sammenhengen mellom PISA 2009 og resultater fra Global Entreprenurship Monitor er også negativ.

Japanernes gode resultater  i TIMSS og PISA har ikke  hjulpet dem ut av en tyveårsperiode med økonomisk stagnasjon, påpeker Campbell. Jeg vil legge til at Norge er blant de aller mest produktive landene i verden, selv om vi scorer lavt i TIMSS og PISA.

Kunnskap må bli kompetanse

I den politiske debatten blander vi ofte sammen begrepene kunnskap og kompetanse.

Kunnskap er den informasjonen man har tilegnet seg gjennom utdanning og erfaring. Kompetanse er evnen til å gjøre noe på en hensiktsmessig måte.

Kunnskap alene er ikke nok, man må også vite å sette kunnskapen i bruk. Man må evne å gjøre om kunnskap til kompetanse.

De beste skoleelevene har mye kunnskap, men det er ikke sikkert de har den rette kompetansen.

En mulig forklaring på den paradoksale mangelen på sammenheng mellom skoleresultater og verdiskaping kan være at de beste elevene har opparbeidet god kompetanse i pugging og i det å besvare skoleeksamener. Men det er ikke den kompetansen  moderne innovative bedrifter eller offentlige institusjoner nødvendigvis trenger.

Det viktigste ikke å huske alle kunnskap, men å vite hvor man kan finne dem. Og selv  hver arbeidsdag kan føles som en eksamen, er kunnskapsarbeiderens daglige prøvelser en annen form for test enn de  elevene møter i skolen.

En innovativ bedrift trenger ikke primært ansatte som kan reprodusere gårsdagens kunnskap. Den trenger folk som kan utvikle morgendagens kunnskap. Den trenger folk som kan løse problemer raskt på en selvstendig måte.

Den nordiske modellen

EU-prosjektet Translearn viste at de nordiske landene har fått frem selvstendige arbeider som på en kritisk måte bidrar til forbedringer i bedriftenes arbeidsmåte og produkter.  Det er med andre ord en kulturell komponent her som bør  tilføres den formelle kunnskapen om man skal stimulere til innovasjon.

Det ser ut som om USA også har en sterk innovasjonskultur som delvis kan kompensere for svakere faktakunnskaper.

Fra Translearn kan vi også trekke en annen lærdom: Sammenhengen mellom skole og verdiskaping er ikke bare et spørsmål om å gjøre den enkelte eleven om til en kreativ  kunnskapmedsarbeider. Det institusjonelle og kulturelle rammeverket bedriftene  opererer innenfor er også viktig.

Den nordiske modellen er et utilsiktet resultat av en lang rekke politiske og kulturelle reformer som  ikke hadde som mål å hjelpe næringslivet. Dette gjelder likestilling,  et velutviklet sosialt sikkerhetsnett  og utviklingen av en egalitær kultur.

Arbeidsfreden mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og folks generelle tillit til offentlige institusjoner og rettsapparatet har også betydd mye. Det ser ut til at disse forholdene har vært med på å gi handlingsrom for kritiske og kreative medarbeidere.

Tienken  påpeker at forhold  som skattepolitikk, handelspolitikk, offentlig boligbygging og helsepolitikk, juridiske forhold, markedsutviklingen og offentlige institusjoners pålitelighet vil påvirke  økonomien.

Hva med andre typer kunnskap?

Det kan kanskje også være grunn til å drøfte den sterke koblingen mellom matematikk og naturvitenskap på den ene siden og økonomisk vekst på den andre. Det tas nesten som gitt at den eneste virkelige produktive kunnskapen kommer fra de «harde» vitenskapene.

Nå er det ingen tvil om at norsk næringsliv er helt avhengig av å ha god tilgang på dyktige og kreative ingeniører og realfagskandidater, men realfag er ikke den eneste typen kunnskap som gir verdiskapende kompetanse.

Hvis kulturelle rammebetingelser er med på å avgjøre norsk konkurranseevne, kunne det kanskje være greit å forstå disse faktorene. Der stiller realistene med handicap. Tradisjonelle industribedrifter trenger dessuten også kulturkunnskap, blant annet for å tilpasse og markedsføre produkter og tjenester i andre land.

Norges vekst og verdiskaping er dessuten ikke avhengig av tradisjonell industri alene. De fleste av oss arbeider nå med tjenester der man etterspør utdanningsprofiler som ikke er dominert av realfag. Disse tjenestene bidrar også til vekst og velferd.

Vi har allikevel et problem

Dette betyr ikke at det er greit at vi har svake resultater i matematikk og naturvitenskap i grunnskolen.

Det er viktig at  norske elever forstår matematikk og  kan naturvitenskap. Tienken advarer da også mot å tolke resultatene hans som et bevis på at det ikke er noen sammenheng mellom utdanning i vid forstand og økonomisk vekst.

Dessuten: Selv om det er mye som bidrar til å kompensere for denne svakheten i økonomien, er det allikevel et problem at man på nivå etter nivå må slite med at elevene ikke har de grunnkunnskapene de skal ha. Svakheter i grunnutdanningen fører til at universitetene, høyskolene og bedriftene må kaste bort tid på å lære bort kunnskap som allerede burde ha vært forstått og absorbert.

Og selv om den delen av industrien som er dominert av teknologiutvikling betyr relativt sett mindre nå enn før når det gjelder sysselsetting, er den helt avgjørende for landets verdiskaping og eksport.

Det er også grunn til å understreke at matematikk, naturvitenskap og ingeniørkunst er kultur. Alle — også de som ikke skal jobbe som realister — trenger god innsikt i realfag om de skal forstå samfunnet rundt dem og naturvitenskapens og teknologiens betydning for økonomisk og kulturell utvikling. En svak utdanning på dette området svekker denne evnen.

Konklusjon

Ingen enkeltindikator kan fange opp eller forutsi et lands evne til innovasjon og økonomisk vekst. Det gjelder forskning og utvikling som andel av BNP og det gjelder utdanningstester som TIMSS og PISA. Indikatorer må alltid settes inn i en større rammefortelling som fanger opp flere av de faktorene som bidrar til vekst og velstand.

Se også TIMSS Norge
Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet om TIMSS

3 kommentarer leave one →
  1. 6. februar 2013 17:03

    Enig Per, godt at noen sier dette høyt. Andre som støtter dette synet er jo http://zhaolearning.com/2012/06/06/test-scores-vs-entrepreneurship-pisa-timss-and-confidence/. Nesten litt trist at statsministerens nyttårstale inkluderte fremgang i Pisa som et tegn på et land i fremgang 🙂

  2. 5. november 2015 14:58

    Makasih atas infonya , Aerith

Trackbacks

  1. Aviana PK » There is no correlation between TIMMS and PISA test scores and economic growth

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: