Gå til innhold

Er det noe innovasjon i Innovasjon Norges landbrukstjenester?

4. januar 2013
Norsk gård

Foto: Alexei Novikov

Av Gry Monsen, spesialrådgiver, Innovasjon Norge

Omtrent 1/3 av antallet prosjekter i Innovasjon Norge er prosjekter med støtte fra  bygdeutviklingsordningene (BU); enten BU-tradisjonelt, BU-tillegg eller BU-stipend.

I det følgende vil BU-ordningen og dets effekter bli presentert, noen steder presenteres ordningen samlet, andre steder er den splittet opp slik at forskjelligheten mellom de ulike BU-ordningene fremtrer.

Det vises til tall fra Innovasjon Norges  (IN) kundeeffektundersøkelser og fra mer inngående evalueringer av tjenestene.

BU-ordningen i Kundeeffektundersøkelsene

BU-midlene har vært med i Innovasjon Norges effektmålinger siden 1999. Data under er hentet fra etterundersøkelsene, d.v.s. fire år etter når effekter i stor grad forventes å være realisert.

Addisjonalitet – prosjektstøtten fra IN gjør en forskjell

Kundene er blitt spurt om i hvilken grad IN har vært utløsende for realisering av prosjektet.

Innovasjon Norge  er utløsende (middels og høy addisjonalitet) for vel 86% av BU-sakene.  Dette tallet ligger noe under snittet for alle tjenestene i IN (89%).

Innovasjon Norge er mer utløsende for BU-tillegg enn for BU-tradisjonelt, men det er liten forskjell mellom BU-midlene og Landbrukslånene (85%). Addisjonaliteten har holdt seg relativt konstant på hele 2000-tallet for BU-midlene, men har til sammenligning økt for Landbrukslånene. BU-stipendene har en noe høyere addisjonalitet på 88%.

Prosjektstøtten betyr m.a.o. også mye for at BU-saker skal realiseres – støtten fra Innovasjon Norge gjør en forskjell.

Økonomiske effekter – prosjektstøtten betyr noe for lønnsomhetsutviklingen og overlevelsen

70% av støttemottakerne mener prosjektet er viktig for lønnsomhetsutviklingen og overlevelsen. Dette er på snittet for alle INs ordninger.

Betydningen for overlevelse er høyere for Landbrukslånene enn for BU-midlene. Betydningen for lønnsomhetsutviklingen lå noe under, men omtrent på samme nivå som tidlig på 2000-tallet.  

Sysselsetting  –  øker uansett formål med tjenesten

Betydningen for sysselsettingen er i henhold til målsettingen for ordningene, noe høyere for BU-midlene enn for Landbrukslånene, men støtte fra begge ordningene bidrar til sysselsettingsøkning. Sysselsettingsøkningen er imidlertid lavere enn pr. prosjekt for alle Innovasjon Norges støttede prosjekter.

Totalt er det beregnet at BU-midlene for en årgang kunder bidrar til å skape et sted mellom 1000-1400 arbeidsplasser det tilsvarende tallet for Landbrukslånene er 200-300.

BU-stipendet skaper ca. 100 arbeidsplasser pr. år. Det skjer m.a.o. ikke en nedgang i antall sysselsatte – om det hadde vært ønskelig for å øke inntjening for bruket som enhet –  i de prosjektene  som mottar støtte fra IN.

Innovasjon

Da landbrukssakene ble integrert med de andre næringsrettede sakene i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond SND/Innovasjon Norge  i 2000, var det et mål om å oppnå synergier mot nettopp de andre næringene.

Effektmålingene til IN viser ikke direkte om dette er oppnådd, men vi skal i det følgende se hvordan BU-midlene har utviklet seg på noen innovasjonsindikatorer de siste årene.

Internasjonalt måles innovasjon etter fire dimensjoner; Produkt- og tjenesteinnovasjon, Prosess-innovasjon, Markedsinnovasjon og Organisasjonsinnovasjon. BU-midlene skårer under snitt på alle, unntatt på Prosessinnovasjon hvor skåren er 66% mot snittet på 58%. BU-stipendene skårer derimot høyere enn snittet både på  Produkt- og tjenesteinnovasjon, Markedsinnovasjon og Organisasjonsinnovasjon.

BU-midlene innoverer i snitt på 1,4 områder (av 15 definerte utviklingsområder/innovasjonstyper), BU-stipendet på 2,4 (Landbrukslånene 1,9). Snittet ligger på 2,3 for alle tjenestene i IN. Det kan med andre ord sies at landbrukstjenestene ligger relativt lavt, men at stipendet skårer ganske bra.

Fra 2010-årgangen (siste førundersøkelse)  kunder er det splittet på BU-tradisjonelt og – tillegg, og det forventes følgende på innovasjon når det gjelder prosjektstøtte gitt til de ulike BU-ordningene:

BU-ordning Innovasjon
Produkt-/tj.utv
Innovasjon
Prosessutvikling
Innovasjon Markedsføring Innovasjon Organisasjonsutv.
BU-tradisjonelt 83 79 22 27
BU-tillegg 95 62 81 58
BU-stipend 95 57 83 63
Landbrukslån 84 81 39 48
Totalt alle ordninger i IN 91 72 68 50

(Tallene viser til hvord stor prosentavdel av bedriftene som har svart som i stor grad forventer innovasjon.)

BU-tillegg og BU-stipend skårer over snittet m.h.t. Produkt- og tjenesteinnovasjon, BU-tradisjonelt noe under snittet. På Prosessinnovasjon, skårer BU-tradisjonelt over snittet (Landbrukslånene også), BU-tillegg og BU-stipend under snittet. På Markedsinnovasjon skårer BU-tillegg og BU-stipend vesentlig over snittet.

Når det gjelder innovasjon i form av Organisasjonsutvikling, finner vi også stor grad av innovasjon; 58-63% av prosjektene innen BU-tillegg og BU-stipend bidrar til organisatorisk innovasjon.

Det later derfor til å være en myte at BU-midlene ikke er innovative

Det er en vel etablert oppfatning at BU-midlene generelt og særlig BU-tradisjonelt ikke er innovative. Men selv om det er BU-tillegg og BU-stipend som så oftest har den høyeste skåren, så er heller ikke BU-tradisjonelt uten innslag av innovasjon.

På et mer detaljert plan, så rapporteres det om at:

BU-tradisjonelt skårer høyt på:

–          Effektivisering av produksjonsprosessen (71%)

–          Forbedring av metoder for lagring, levering eller distribusjon (43%)

–          Forbedring av eksisterende produkt (41%)

BU- tillegg skårer høyt på:

–          Forbedring av eksisterende produkt (52%)

–          Effektivisering av produksjonesprosessen (52%)

–          Utvikling av ny tjeneste (46%)

BU-stipend skårer høyt på:

–          Forbedring av eksisterende produkt (62%)

–          Utvikling av ny tjeneste (59%)

–          Utvikling av nytt produkt (57%)

Selv om det er BU-stipendet som f.o.f. bidrar til utvikling av nye produkter og tjenester – i nesten halvparten av prosjektene skjer det – så blir det faktisk utviklet et nytt produkt eller tjeneste i 1/5 av prosjektene i BU-tradisjonelt også. Dette resultatet bør kanskje også vurderes som bedre enn forventet.

Utvikling over tid

Det hadde vært interessant å se på den egentlige utviklingen over tid m.h.t. BU-midlene og innovasjon. Tidsseriene er ikke helt tilbake til integreringen av BU-midlene i SND/IN i 2000 p.g.a. noe endrede registeringsmåter, men det kan slås fast at mens 31% av prosjektene i stor grad bidro til innovasjon i 2003-årgangen, så gjorde hele 50-60% det i årene 2004-2007 – som er den siste årgangen det er effektmåling av siden effekt måles fire år etter mottak av støtte.

Det kan derfor se ut til at fokuset på innovasjon er sterkere – og at prosjektstøttens betydning på innovasjon har blitt større etter hvert.

Kompetanse

Bidraget til å heve kompetansen som følge av prosjektstøtten, har holdt seg på ca. 50% på de siste fem års målinger. Dette er noe under snittet på 66% for alle IN-tjenestene.

BU-evalueringen:

NILF gjennomførte på oppdrag fra LMD/IN en effektmåling av BU-ordningen i 2009/2010. Denne slår fast at BU-midlene først og fremst er et investeringsvirkemiddel, d.v.s .det skal styrke investeringene i landbruksbaserte næringer, derigjennom for å styrke lønnsomhetsnivået. Lønnsomhet er mer vektlagt enn det å fornye, effektivisere – og fremme verdiskapingen i norsk landbruk.

Selv om NILF ikke vektlegger det, så er det etter Innovasjon Norges oppfatning, tette forbindelser mellom de investeringene som gjøres og den fornyelsen/nyskapingen og innovasjonen som oppnås i den delen av norsk landbruk som nyter godt av BU-midlene.

Denne koplingen gjøres som nevnt ikke som et eksplisitt empirisk arbeid i NILFs evaluering, det fokuseres her mer på koplingen mellom investeringene, lønnsomheten, sysselsetting o.s.v.

NILF betegner ikke BU-ordningen som et innovasjonsvirkemiddel, men antyder at det er et investeringsvirkemiddel med nyskapings- og innovasjonselementer. De sier også at “Innovasjon kan være en konsekvens av at investeringer blir stimulert innenfor tradisjonelle næringer og tilleggsnæringer(s. 8)”. 

NILF påpeker at selv om ordningen bare utgjør 2% av de samlede overføringene til landbruket, så stimulerer de til investeringer.

Innovasjon Norge mener disse investeringene i stor grad går til nyskapende aktivitet, særlig BU-tillegg, men også BU til tradisjonelt landbruk, se avsnittene foran med rapporterte effekter fra Kundeeffektundersøkelsene.

Innovasjon Norge kan bidra inn m.h.t. en målrettet innovasjon – og en innovasjon som skjer med mest mulig synergier og læring også fra andre næringer. NILF uttrykker også at “Virkemidler for innovasjon i landbruksnæringen er blant de virkemidler hvor samspill på tvers av sektorer og forvaltningsenheter regionalt, er særlig viktig (s. 8)”.

Det er her Innovasjon Norges mener de kan gjøre en forskjell – bidra til å øke omfanget av innovasjon i norsk landbruk.

Verdiskapingsprogrammene og innovasjon

Selv om BU-midlene også bidrar til innovasjon, så gjør verdiskapingsprogrammene det enda mer. Innovasjonsbidraget fra verdiskapingsprogrammene er som følger i henhold til siste måling av forventninger (fra førundersøkelsen av 2010-årgangen):

VSP-ordningene Innovasjon
Produkt-/tj.utv
Innovasjon
Prosessutvikling
Innovasjon Markedsføring Innovasjon Organisasjonsutv.
VSP-mat 97 76 90 65
VSP-trebasert 96 82 85 57

Skog- og kli.progr.

100 89 67 50
Bioenergiprogr. 67 59 34 39
Totalt alle ordninger i IN 91 72 68 50

(Tallene viser til hvord stor prosentavdel av bedriftene som har svart som i stor grad forventer innovasjon.)

Som vi ser så skårer programmene høyt på alle innovasjonsindikatorene, til dels langt over snittet.

Det er ikke å forvente at BU-ordningen skal ligge på dette nivået, men IN er av den oppfatning at nettopp det å ha BU-ordningen i tett samhandling med disse landbruksrettede verdiskapingsprogrammene og øvrig  næringsrettet aktivitet, anses som effektivt m.h.t. til å oppnå synergier og få en mest mulig effektfull BU-ordning.

Se også NILFs presentasjon av rapporten Tilslørt, virksom, treffsikker, evalueringen av Bygdeutviklingsordningen, med peker til PDF.

Andre relevante poster:
Innovasjon har plassert norsk jordbruk i norgestoppen i produktivitetsutvikling
Innovasjon skaper høy produktivitetsvekst i norsk jordbruk

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: