Gå til innhold

Tjenesteinnovasjon og politikk i Norge, Danmark og andre land

18. desember 2012
Hotell-klokke og hånd med hvit hanske

Tjenester i innovasjonspolitikken(foto: FreezeFrameStudio)

Av Torben Bundgaard Vad, Internasjonal Direktør DAMVAD

I relativ politisk uoppmerksomhet og i ly av europeiske kriser og lav vekst utkom det i høst en publikasjon om tjenesteinnovasjon. Den hadde den tørre tittelen: Service Innovation Policy Benchmarking.

Publikasjonen er utgitt som en del af det europeiske EPISIS nettverket (European Policies to Support Service Innovation). Her har både Norge og Danmark vært deltakere.

Publikasjonen gjennomgår innovasjonssystemer og politikk formålsrettet innovasjon i tjenester i 15 land, herunder Norge og Danmark.

Sammenligninger som disse gir som regel et godt grunnlag for læring. Det gjør de her òg. 

Det kan trekkes mange lærdommer fra dette.  Jeg har valgt å fremheve tre diskusjonspunkter på den korte plassen et blogginnlegg tillater.

Kun få aktører er engasjert i tjenesteinnovasjonspolitikk

Rapporten dokumenterer at i de fleste land er det bare et begrenset antall av de innovasjonspolitiske aktører som er aktivt engasjert i tjenesteinnovasjonspolitikk.  Policyutvikling på tjenesteinnovasjonsområdet drives i hovedsak fremover av ett enkelt departement og med en organisasjon som operatør.

Med tanke på den omfattende og systemiske natur som karakteriserer tjenesteinnovasjon, er slik mangel på mer horisontal tilnærming en utfordring som må takles i flere land.

Tjenesteinnovasjonspolitikken er ofte ganske konservativ

De fleste av de undersøkte landenes innovasjonspolitiske initiativrik på tjenesteområdet er ganske konservative i sin natur. De er kun minimalt tilpasset behovene innenfor tjenesteinnovasjon.

Der er for eksempel en overfokusering på teknologiutvikling og en tendens til tradisjonell offentlig finansiering av tjensteinnovasjonsprosjekter. Det fører til en mangel på felles språk og ferdigheter, noe som trengs  når man vil fremme tjenesteinnovasjon.

Flere variasjoner av tjenesteinnovasjonspolitikker

Undersøkelsen identifiserer en variasjon i  tjensteinnovasjonspolitiske tiltak  på tvers av land.

Politikk som støtter tjenesteinnovasjon i spesifikke bransjer eller på sektornivå.
Her fremheves blant annet Norge.

Utfordringen her kan være at man ikke har nok fokus på nye typer tjenester eller bransjer som er på vei frem og som trenger støtte mer enn  de eksisterende sektorer og bransjer.

Politikk som støtter tjenesteinnovasjon primært i sammenheng med teknologi.
Denne type politikk er ganske sterk i land som Tyskland og USA.

Selv om det er sterke argumenter for en slik politikk, er en typisk utfordring at den faktiske støtten til tjenesteinnovasjon blir for svak, at det meste blir teknologiutvikling  og at det derfor «fungerer bare på papiret».

De såkalte nøytrale og horisontale innovasjonspolitikker er ganske typiske på tvers av land.
Disse er målrettet mot bedrifter på tvers av sektorer uten et definert fokus på bestemte teknologier eller tjenestetyper.

Fra et innovasjonssynspunkt  blir nøytral politikk ofte betraktet som ineffektiv , da tjenestebedrifter erfaringsmessig mottar relativt begrenset støtte fra slike programmer.

Tematisk politikk, som fokuserer på de store samfunnsmessige utfordringer.
Dette er en populær tilnærming i flere land, også i Norge og Danmark.

Det er vanskelig å si hvor vellykket den tematiske politiske tilnærming vil bli og om den vil være i stand til å støtte tjenesteinnovasjon. Men rasjonalet er fint: Man kan si at tjenesteinnovasjon har en nøkkelrolle i å takle sosioøkonomiske utfordringer som er typisk komplekse og utenfor rammen av rene teknologiske løsninger.

En etterspørsels og brukerstyrt innovasjonspolitikk er også angitt som en ny framvoksende tilnærming i de fleste land.
Etterspørsels- og brukerstyrt tjenesteinnovasjonpolitikk skaper mange muligheter og nye måter å fremme tjenesteinnovasjon.

Et eksempel er de ”åpne data” initiativer som kan støtte tjenesteinnovasjon. Det er noe USA, UK og Finland har interessante initiativer på men som ikke riktig har tatt fart i Norge.

Policyhensyn og diskusjonspunkter

Dette kan jo oppsummeres til at tjenesteinnovasjon kan være så mangt, og at  politikk for tjenesteinnovasjon i de nordiske land i høyere grad bør fokusere på å utvide flaskehalser for innovasjon på områder som betyr mye og som ikke løses uten inngripen.

Torben Vad

Torben Vad (foto: Damvad)

I Norge og Danmark ser slike eksempler spesielt innenfor:

  • Offentlig administrasjon, som følge av stive organisatoriske forhold
  • Tilgang til og mulighet for at arbeide med åpne data
  • Der det er store koordineringsutfordringer, f.eks. innenfor transport og byggerier
  • Der regulering skal ivareta mange hensyn, som innenfor media, kultur, monopoltjenester (post, tele, offentlige tjenesteproduksjon, statistikk, o.a.).

Torben Bundgaard Vad er grunnlegger, partner og internasjonal direktør i det danske og norske  konsulentselskapet Damvad. Han har bred erfaring fra studier av forskning og innovasjon.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: