Skip to content

Fordi dere fortjener det? Eller om hvordan innovasjonsbegrepet presser FoU-begrepet (del 2)

25. oktober 2012
Den første soldrevne trykkpresse ved Abel Pifre 1894

Hva er innovasjon? (Den første soldrevne trykkpresse ved Abel Pifre 1894)

Professor Helge Godø fortsetter sin drøfting av innovasjonsbegrepet og hva det betyr for vår forståelse av innovasjon. Han mener vi må bort fra en lineær tankemodell der grunnforskning blir forstått som bedre enn annen læring og innovasjon.

Av professor Helge Godø, UNIK/Universitetet i Oslo

Trenger vi et nytt kart?

En teoretiker som tidlig foregrep og foreslo nye tilnærminger til problemstillingene drøftet i  del 1, var multitalentet Herbert Simon (1969, 1992), som klekket ut begrepet ”Science of the artificial”, som vel best kan oversettes til “vitenskapen om det menneskeskapte”, til forskjell fra vitenskapene som prøver å forklare naturen i alle sine fasetter.

På sett og vis gjenspeiler senere forslag, som forslagene til Gibbons et al. (1994) om at moderne kunnskapsproduksjon foregår i to distinkte, men likverdige sfærer, «Mode 1» og «Mode 2».

Mange av deres tanker hadde Simon alt fremsatte (uten at de tilkjennegir dette tydelig), men det er ikke så viktig: Poenget er at denne tilnærmingen kanskje er mer fruktbar for å karakterisere de forskjellige formene for aktiviteter som i dag ikke passer med klassifikasjonen til OECD – og de implisitte rangordningene som ligger i denne, for eksempel ”grunnforskningens” rolle som overlegen og mer betydningsfull enn de andre og ideen om en verdikjede avledet av dette.

Simons skille vil få frem at det gjelder en arbeidsdeling mellom forskjellige former for oppgaver som alle har til felles at de er basert på vitenskap, eller mer folkelig: de er kunnskapsbaserte.

Masseutdanning

Masseutdanningens suksess i moderne samfunn gjør at kunnskap og kompetanse nå er distribuert og dermed demokratisert – folk med høy utdanning finnes nær sagt overalt. Det finnes langt flere personer med forskerutdanning utenfor akademia enn innenfor, av mange grunner: De blir bedre betalt utenfor akademia, hvor de ofte har bedre faglige og kreative utfoldelsesmuligheter – og ikke minst: Akademia er ikke i stand til å absorbere alle de talentene det utdanner.

Det finnes kanskje ikke noe som er så tilfredsstillende som å skape noe nytt som samfunnet til slutt tar i bruk, det er en ikke-triviell aktivitet som gir mening – og virker som en magnet på folk med talent.

FoU-begrepet bør revideres

Disse ”demografiske” og kvalitative faktorene har ført til at hele FoU-begrepet bør revideres. I tillegg kommer alle andre forhold, bl.a. kunnskapen fra innovasjonsforskningen og forskning om forskning, som med økende presisjon og innsikt viser hvordan kunnskap utvikles i moderne samfunn.

Om en revisjon ikke er mulig, må man i det minste begynne å forstå FoU på andre måter enn det som foreskrives av OECDs manualer. Hvordan dette skal gjøres, blir en utfordrende oppgave.

I likhet med kastesystemet i India er den lineære innovasjonsmodellen en fasttømret kognitiv kategori hos mange, særlig i akademia og blant dem som ønsker å identifisere seg med det de oppfatter som konvensjonell visdom i slike kretser: at ”grunnforskning” og ”anvendt forskning” er levende, meningsfulle og distinkte kategorier.

Kanskje kan man derfor initiere en reorientering tidlig i utdanningen av forskere, som ledd i innføring i vitenskapsteori og -metode?

Vanskelig å endre holdninger

Problemet her er parallelt til det å “henge bjella på katten” fordi de som er lærere i sterk grad har sin identitet og tenkesett preget av et syn på kunnskapssystemet som samsvarer med den tidligere omtalte liniære innovasjonsmodellen – oftest ser de på seg selv som ”Grunnforskere”.

Derfor må man spørre: Hva slags kunnskap om moderne kunnskapssystemer er viktig for politikere og andre beslutningstagere – og hva slags innsikt vil hjelpe dem i utforming og styring av forskningspolitikk, innovasjonspolitikk og innovasjonsstrategi?

Her kan man kanskje lite mest på at nye forståelsesformer vil tvinge seg frem mer eller mindre ”av seg selv” – nettopp som et resultat av de endringene som har gjort at innovasjonsbegrepet har presset FoU-begrepet – og derigjennom satt i gang prosesser for å skape bedre forståelse av hva kunnskap og innovasjon er, og hvordan disse aktivitetene best kan forklares.

Helge Godø (foto:NIFU)

Helge Godø (foto:NIFU)

Helge Godø er professor og forsker ved UNIK i Oslo, med tilknytning til NIFU. Han forsker blant annet på innovasjon, teknologidiffusjon og teknologiforståels, produktutvikling, kommunikasjons- og mediateknologi.

NIFU og Akademika forlag lanserer FoU-begrepet under press: Om møtet mellom forskningspolitikk og forskningsstatistikk på en workshop den 26. oktober. Denne bloggposten er basert på en artikkel i boken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: