Skip to content

Fordi dere fortjener det? Eller om hvordan innovasjonsbegrepet presser FoU-begrepet

24. oktober 2012
Lyspære med plante

Innovasjon og vekst (foto: Кирилл Куров)

NIFU og Akademika forlag lanserer boka  FoU-begrepet under press: Om møtet mellom forskningspolitikk og forskningsstatistikk den 26. oktober.

I den forbindelse presenterer Innovasjonsbloggen et todelt innlegg av professor Helge Godø, der han spør om det ikke er på tide å redefinere begreper som forskning, utvikling og innovasjon.

Av professor Helge Godø, UNIK/Universitetet i Oslo

«Innovasjon»  og «FoU»

”Innovasjon” har i løpet av de siste tiårene blitt et godord, en slags markør for en vilje til endring og modernitet, og har kanskje til og med blitt brukt litt krampaktig og med en anelse av påtatt tidsriktighet. Tidsriktigheten ser man blant annet i navnet ”Innovasjon Norge”.

Riksrevisjonen oppdaget for noen få år siden at Innovasjon Norge i hovedsak driver god, gammeldags utdeling av subsidier til tradisjonelt næringsliv i distriktene (som en videreføring av Distriktenes Utviklingsfond) – og i liten grad understøtter innovasjon i Norge, slik hensikten var, og som navnet signaliserer.[1]

I intervjuer og samtaler med bedriftsledere har undertegnede selv erfart at ordet ”innovasjon” nå brukes oftere – og hyppig opptrer som en dikotomi eller kontrast i forhold til begrepet FoU (forskning og utvikling) eller produktutvikling. Et eksempel er utsagnet fra en bedriftsleder om at ”Vi driver ikke FoU lenger, vi driver bare innovasjon”. For ti år siden var det få som hadde hørt om innovasjon – langt færre tok ordet i sin munn.

En mer tidsriktig identitet?

Dette – overgangen fra FoU til innovasjon – kan tolkes på mange måter, men omdøpingen kan sees på som en måte å gi nyskaping og tilhørende arbeid, slik som FoU og produktutvikling, en ny, mer tidsriktig identitet.

Hos mange, særlig bedriftsledere med økonomutdanning, er ”forskning” en sær mann iført hvit frakk og med et vilt blikk bak tykke briller og fluer surrende rundt ørene. For disse betyr ”forsker” et vandrende kostnadssluk drevet av svermeri for sære ideer. ”Innovasjon” signaliserer derimot en ambisjon om å skape noe nytt som samfunnet vil ta i bruk – og helst vil betale mye for.

Dette er for øvrig en mulig forklaring på underrapportering av FoU-kostnader i næringslivet – høye FoU-kostnader vekker mistenksomhet hos aksjonærer og på børsen, det er et dårlig tegn, og det tar seg bedre ut om FoU-kostnadene kamufleres som vanlige ingeniørtjenester og lignende.

Men hvis dette resonnementet er riktig, rimer det kanskje dårlig med at bedrifter som L’Oréal nettopp signaliserer sin tunge satsning på forskning – ikke på innovasjon. En mulig forklaring kan være at L’Oréal ønsker å lage en kobling mellom sine produkters magiske effekter (fjerne rynker og skape forførende skjønnhet) og en massiv innsats i forskning (2700 forskere) – å signalisere en moderne, mer ”rasjonell” form for magi?

L'Oreal annonse

L’Oreal annonse

Ikke opplagt eller enkelt

Flertydigheten peker på at innovasjonsbegrepet ikke er så opplagt og enkelt, verken i den folkelige oppfatningen og bruken av det eller i mer teoretisk forstand.

En utbredt oppfatning blant innovasjonsforskere er at innovasjon er en ex-post tilstand, dvs. at noe nytt først kan kalles for en innovasjon når det har blitt tatt i bruk av samfunnet på en gjennomgripende måte.

En innovasjonsforsker, Stan Metcalf ved University of Manchester, ynder å problematisere dette som ”the slippery relationship between innovation and diffusion” – fordi det er vanskelig å avgjøre når en innovasjon ”blir til” i en spredningsprosess.

Problemet er at en diffusjonsprosess vil være avhengig av at det nye oppfattes som en innovasjon, og at den blir tatt i bruk nettopp av den grunn, dvs. før den ifølge definisjonen er blitt en innovasjon. Dermed kan det se ut som denne forståelsen av begrepet er omgitt av en slags tautologi, noe som forklarer hvorfor Metcalf kaller forholdet mellom innovasjon og diffusjon for ”slippery”.

Mislykket og vellykket innovasjon

Andre forskere unngår dette ved å si at når markedslanseringen av et nytt produkt skjer, så foreligger det en innovasjon. Dette gjør det mulig for dem å bruke kategorier som ”mislykket innovasjon” hvis det nye ikke blir tatt i bruk av samfunnet – og motsatt: Dersom noe får en omgripende spredning, så har vi å gjøre med en ”vellykket innovasjon”.

FoU-begrepet under press (cover)

FoU-begrepet under press (cover)

For de førstnevnte forskerne er denne oppfatningen av innovasjon som ”mislykket” eller ”vellykket” en kategorifeil [2] fordi en innovasjon er per definisjon noe nytt som har fått utbredelse i samfunnet eller det relevante sosiale systemet.

Slike definisjonsmessige og analytiske spissfindigheter bekymrer ikke dem som mener at de har ”sluttet med FoU” til fordel for ”innovasjon” – de færreste vil kjenne til dette som en faglig uenighet. Kanskje vi som forsker på FoU og innovasjon, heller ikke burde bekymre oss så mye om disse distinksjonene?

Hovedpoenget er at det som kalles ”innovasjon”, er en form for aktivitet – og at den oftest oppfyller alle kriteriene i OECDs generelle definisjon av FoU, dvs. en kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – og at kunnskapen skal brukes til å finne nye anvendelser, slik bl.a. L’Oréals 2700 forskere holder på med.

Det som er problematisk, er deldefinisjonene som ligger under OECDs definisjoner av FoU (grunnforskning, anvendt forskning, utvikling), samt definisjonen av innovasjon.

Når kartet ikke stemmer med terrenget, så er vel tiden moden for å tegne et nytt kart?

Denne bloggposten er basert på et kapittel i boka FoU-begrepet under press, redigert av Randi Søgnen og Karl Erik Brofoss Del 2 følger i morgen.

Helge Godø (foto:NIFU)

Helge Godø (foto:NIFU)

Helge Godø er professor og forsker ved UNIK i Oslo, med tilknytning til NIFU. Han forsker blant annet på  innovasjon, teknologidiffusjon og teknologiforståels, produktutvikling, kommunikasjons- og mediateknologi.


[1] Riksrevisjonen, Riksrevisjonens undersøkelse av Innovasjon Norge som strategisk næringsutviklingsaktør, Dokument 3:4 (2008–2009), Oslo, 2008, s. 18–19.

[2] Et eksempel på en morsom kategorifeil er i teksten til Øystein Sundes sang, ”Det var året det var så bratt”.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: