Gå til innhold

Ny undersøkelse tyder på at statistikken undervurderer næringslivets innovasjonsevne

24. september 2012
Kvinne med paraply

Foto fra Jupiterimages

Nye undersøkelser fra SSB sår mer tvil om hvor pålitelig innovasjonsstatistikken er.

Av Per Koch, Innovasjon Norge

Hvor gode er norske bedrifter på innovasjon – egentlig? Når policy-utviklere og journalister forsøker å svare på dette går de gjerne to statistikk-kilder: Undersøkelsen av forskning og utvikling og innovasjonsstatistikken.

En innsamling for FoU, en for innovasjon

I Norge er det SSB som står for innsamlingen av data for bedriftene, i samarbeid med Eurostat og OECDs NESTI-gruppe.

Spørreundersøkelsen om forskning og utvikling er basert på den såkalte Frascati-manualen. Undersøkelsen for innovasjon er basert på Oslo-manualen og er del av EUs Community Innovation Survey.

Innovasjon er noe annet enn FoU

Innovasjon er et bredere begrep enn forskning og utvikling.  Det omfatter produktinnovasjon, prosessinnovasjon, organisatorisk innovasjon og markedsmessig innovasjon. I SSBs spørreskjema defineres for eksempel produktinnovasjon som:

“…en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn på dets egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter eller brukervennlighet. Innovasjonen skal være ny for foretaket; den må ikke nødvendigvis være ny for markedet. Det er ikke avgjørende om innovasjonen er utviklet av ditt foretak eller andre foretak…”

Generelt har norsk næringsliv rapportert lavere innovasjonsaktivitet enn land det er naturlig å sammenligne seg med.

Innovasjonsindikatoren er også en sentral bestanddel i de ulike komposittindikatorene som brukes for å måle lands innovasjonsevne. På EUs Innovation Union Scoreboard finner vi Norge under EU-gjennomsnittet.

Norske særtrekk og det norske paradokset

Den relativt lave FoU-innsatsen fra norsk næringsliv blir normalt forklart ved at vi har en næringslivsstruktur med bransjer som investerer mindre i FoU uansett geografisk beliggenhet. Nokia vil av naturlige grunner investere mer i FoU som andel av omsetning enn Statoil eller det norske havbruket.

Det er imidlertid vanskeligere å forklare hvorfor næringslivet også rapporterer lave tall for innovasjon.

Norge ligger helt i tetsjiktet når det gjelder produktivitet i næringslivet, noe som også gjelder hvis vi sorterer ut offshore-aktiviteten. Det er vanskelig å forstå hvordan næringslivet kan levere enn så høy produktivitet uten en sterk innovasjonsinnsats. Økt produktivitet skyldes normalt at man gjør ting på en ny og mer effektiv måte, noe som er selve innbegrepet av innovasjon.

Avvikende innsamlingsmetode

Blant innovasjonsforskere og statistikere har man lenge drøftet om det kan være statistisk metodiske grunner til at Norge scorer såpass lavt.  Spesielt har man pekt på at den norske innsamlingen avviker fra mange andre land på to måter:

  1. I Norge er undersøkelsen obligatorisk. I mange andre land er den frivillig. Flere har derfor spekulert på om ikke innovative selskaper vil unngå å besvare skjemaet hvis svar ikke er påkrevd ved lov. Med andre ord: Andelen ikke-innovative selskaper vil bli høyere i de landene som har obligatorisk svarplikt.
  2. I Norge får selskapene undersøkelsen for forskning og innovasjon i samme skjema. I andre land gjennomføres de to undersøkelsene separat. Det har derfor vært spekulert på om en samlet undersøkelse kan påvirke respondentenes forståelse av begrepet innovasjon. Hvis du allerede har svart på en rekke spørsmål om forskning, er det lettere å tro at innovasjon er det samme som forskning.

Ny metode gir dobling av innovasjon

I SSB-notat 51/2012, “A question of context”, drøfter Lars Wilhelmsen tester SSB har gjennomført for å sjekke utslaget av disse forholdene.  SSB har valgt ut et antall bedrifter som har fått innovasjonsundersøkelsen separat og et annet antall som har fått beskjed om at svar ikke er obligatorisk.

Wilhelmsens konklusjon er oppsiktsvekkende:

“Vi finner en signifikant høyere andel innovatører når vi sammenlikner den regulære FoU- og innovasjonsundersøkelsen for Norge med en spesialundersøkelse som kun dekker innovasjon, uten et sett detaljerte FoU-spørsmål. Vi finner også en ytterligere økning når vi sammenlikner denne spesialundersøkelsen med en identisk undersøkelse hvor det var frivillig å delta. Sett under ett får vi mer enn en dobling av innovasjonsraten ved å gå fra en felles og obligatorisk FoU og innovasjonsundersøkelse til en frivillig innovasjonsundersøkelse alene.” (Min utheving)

Undersøkelsen viser også en høyere grad av samarbeid, høyere andel foretak med organisasjons- og markedsinnovasjon, og en høyere andel av omsetningen som stammer fra innovasjon.

Dette betyr ikke at den normale norske undersøkelsen nødvendigvis gir mindre korrekte resultater enn for andre land. Det er i hvert fall mye som kan tyde på at obligatorisk svar gjør resultatene mer realistiske. Men den ulike norske praksisen gjør at det er vanskelig å sammenligne de vanlige norske tallene for mange andre land.

De mange benchmarking-undersøkelsene som blir presentert av forskere og media vil derfor undervurdere norsk innovasjonsevne. For komposittindikatorene kan effekten være relativt beskjeden, men for direkte sammenligninger av innovasjonsdata fra Community Innovation Survey kan utslaget bli betydelig.

Usikker tolkning

Hvor stort utslaget kan bli er vanskelig å si. Den alternative undersøkelsen SSB har gjennomført gjelder kun et lite utvalg av norske bedrifter og man kan diskutere hvor representativt dette er.

Allikevel: Det SSBs tester avslører er at tilsynelatende ubetydelige metodiske variasjoner kan gi et signifikant utslag på innovasjonsstatistikken. For et land som Norge er dette betydningsfullt, fordi landet på allerede i utgangspunktet er en “avviker” når det gjelder innovasjon.

Avvik + avvik gir større avvik

Som nevnt har vi en næringslivsstruktur dominert av råvarebaserte – men kunnskapsintensive – bedrifter der innovasjon er en integrert del av hele utviklings- og produksjonsprosessen. Statoil vil for eksempel finne det vanskeligere å definere hva som er forskning og hva som er innovasjon enn Nokia, rett og slett fordi nesten alle fagarbeidere og ingeniører innoverer.

Håkon Finne og hans kolleger ved SINTEF har gjennomført en undersøkelse for Norges forskningsråd som tyder på at mange bedrifter underrapporterer forskning og utvikling på grunn av dette.    Hvis det også viser seg at undersøkelsen av innovasjon også fører til underrapportering, relativt sett, er det lett å danne seg et for pessimistisk bilde av norsk næringslivs evne til kunnskapsutvikling og innovasjon.

På toppen av dette har vi BNP-problemet, det vil si at både FoU og innovasjonsinnsats ofte settes opp mot BNP i stedet for antall innbyggere. Ettersom det norske BNPer ekstremt høyt synes også slike sammenligninger å bekrefte at norsk innovasjonsevne er lav.

Summen av alle disse statistiske avvikene gir oss med andre ord et inntrykk av at Norge er en innovasjonssinke. Virkeligheten er nok en helt annen.

Politiske konsekvenser

Dette kan få forsknings- og innovasjonspolitiske konsekvenser.

I den grad politikere og policy-utviklere tar tallene for god fisk, kan vi ende opp med en innovasjonspolitikk som er basert på en feil oppfatning av hvordan det egentlig står til med norsk næringsliv spesielt og det norske innovasjonssystemet generelt.   (Så langt ser det heldigvis ut som om mange norske policy-utviklere har fanget opp problemet.)

I den grad politikerne og policy-utviklerne forstår kompleksiteten i datainnsamlingen og metoden, vil de lett konkludere med at statistikken er upålitelig. Og selv om noen vil klare å utvikle en innovasjonspolitisk fortelling som gir mening med bakgrunn i disse tallene, vil det bli svært vanskelig å formidle denne fortellingen til folk som ikke kjenner innsamlingsmetodene og alle særtrekkene ved det norske innovasjonssystemet. Med andre ord: Dataene fra innovasjonsstatistikken kommuniserer ikke lenger godt nok politisk.

Gitt at vi lever i en kultur der man må presentere tall for at noe skal aksepteres som virkelig, står vi overfor et problem både når det gjelder analyse og kommunikasjon.

Hva kan gjøres?

Avvikene i de internasjonale sammenligningene som skyldes at man i Norge ber bedriftene om FoU og innovasjonsdata under ett kan rettes opp gjennom å følge den vanligste praksisen: å bruke to separate skjema. Dette vil riktignok rote til den norske tidsserien, men benchmarkingen opp mot andre land blir mer pålitelig.

Kravet om obligatorisk svar i Norge gjør de norske tallene mer realistiske, og det tilsier at Norge bør holde fast på denne praksisen. Heldigvis følger land følger denne praksisen allerede, og på sikt burde det derfor være mulig å få til tilnærmet full dekning.

Spørsmålet er da om SSB i tillegg burde presentere justerte tall som tar høyde for det avviket som følger av den norske praksisen – justerte tall som kan brukes i EUs Innovation Union Scoreboard og andre sammenligninger.  I så fall må det gjennomføres flere tester som hjelper oss til å forstå hvor stort avviket faktisk er.

Det gjøres heldigvis et meget godt arbeid i OECD arbeidsgruppe for FoU- og innovasjonsstatistikk, NESTI og i Eurostat. Norske statistikere og innovasjonseksperter deltar aktivt i dette arbeidet og vil derfor kunne bidra til at statistikken blir mer sammenlignbar mellom land.

Undersøkelsene presenteres i dag på seminaret for fremleggelsen avden nye utgaven Indikatorrapporten for forsknings- og innovasjonssystemet.

Figur fra SSB-rapporten

Figurer fra SSB-notatet. 3.1 viser en sammenligning av kombinert FoU og innovasjons-spørreskjema opp mot separat innovasjonsskjema. Figur 3.2 sammenligner svar på den obligatoriske undersøkelsen med tall for den frivillige. Begge viser en sterk økning i innovasjonsgrad ved endret innsamlingspraksis.

Figur fra SSB

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: