Skip to content

Vi trenger både anvendt og grunnleggende forskning

3. september 2012
Reagensrør, Foto: Photos.com

Foto: Photos.com

Det er først når vi overskrider skillet mellom «anvendt» og «grunnleggende» forskning vi kan løse de store samfunnsutfordringene. Både grunnleggende og anvendt forskning trengs for å løse framtidas utfordringer. Og alt imellom.

Av spesialrådgiver Kyrre Lekve, Norges forskningsråd

Neste vår kommer det en ny forskningsmelding. I den forrige forskningsmeldinga ble tanken om at forskning skulle bidra til å møte samfunnsutfordringene slått fast som (forsknings)politikk.

Denne måten å tenke på er fremdeles ufordøyd i den forskningspolitiske debatten, men den illustrerer hvordan motsetningen mellom «anvendt» og «grunnleggende» forskning er foreldet. Klimautfordringen illustrerer dette godt.

Klimautfordringen trenger all slags forskning

Skal vi lykkes i å møte klimautfordringene må hele spennet av forskningsmetodikk tas i bruk:

  • Dingser og anvendt forskning: Det er få områder som har så stort behov for «dingser» som klimaområdet: Dingser som kan rense bort CO2, dingser som renser vann, dingser som kan fange sollyset (bedre). Det trengs innovasjoner innenfor alle områder av energi og klimafeltet.
  • Kulturelle endringer: Hvordan vi skal få vanlige folk til å legge om sine forbruksvaner og ta i bruk klimavennlig teknologi er så langt en gåte: «Alle» er enige om at klimatrusselen er dramatisk, men få av oss gjør personlige valg til fordel for klima som monner. Her må humanistene, samfunnsviterne, psykologene og sosiologene – blant annet – hjelpe oss med å finne svarene.
  • Grunnleggende forståelse: Til tross for massiv forskning, er det betydelige grunnleggende forståelser som mangler: Vi kjenner ikke detaljene i virkningsmekanismene for klimasystemene.

Klimaforskning på tvers

Aller mest interessant er likevel forskningsbehovene som krysser disse kategoriene:

For å kunne produsere «dingser» som fanger CO2, kreves det grunnleggende forståelse av hvordan molekyler og atomer reagerer med hverandre på mikronivå, for ikke å si nano-nivå.

Utvikling av nye materialer framkommet gjennom grunnleggende forskning på nanoteknologi kan ha potensiale for å fange CO2, både mekanisk og kjemisk. Og motsatt: Arbeidet for å utvikle energieffektive løsninger (blant annet såkalte «grid»), har stimulert grunnleggende forskningsfelt innenfor informatikk.

Klimaforskning som modell

Regjeringen har nylig blitt lagt fram forskningsstrategier for natoteknologi og bioteknologi og sier den skal legge fram forskningsstrategi for IKT. Dette er tre typiske generiske teknologier som går på tvers av industrier og anvendelser.

Nettopp derfor ser vi hvordan det anvendte og det grunnleggende går hånd i hånd, og utfordringen ofte er å gjøre veien fra forskning til marked så kort og smertefri som mulig.

Samtidig illustrerer disse tre teknologiene hvor mye sterkere norsk næringsliv og norske innovatører står dersom det fins oppegående grunnforskningsmiljøer de kan samarbeide med.

Et spørsmål om dosering

Kyrre Lekve, foto:  Bjørn Sigurdsøn, Scanpix og Kunnskapsdepartementet

Kyrre Lekve, foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix og Kunnskapsdepartementet

Forskningsdebatten bør komme seg ut av tanken om at det dreier seg om enten grunnforskning eller anvendt forskning til å diskutere hvordan doseringen skal være, hvordan virkemidlene skal utformes for gjensidig å befrukte hverandre, og hvordan vi skal ivareta integriteten til både det nysgjerrighetsdrevne og det innovasjonsdrevne.

Da nærmer vi oss også det som faktisk er virkeligheten der ute: De aller fleste såkalte «grunnforskere» blir svært fornøyd dersom deres forskningsresultater blir plukket opp av bedrifter eller innovatører som kan bruke forskningen til noe konkret, og gjerne økonomisk lønnsomt.

Svært mange såkalte grunnforskere gjør også dette i dag. De bistår eller er delaktige i innovasjonsprosjekter.

Omvendt er det få ting som er så stimulerende for mennesker i det private næringsliv, som når løsningen de har funnet viser seg å kunne generaliseres og kanskje har interesse også utenfor egen bedrift. De fleste av oss er litt begge deler. Det bør forskningspolitikken være også.

Kyrre Lekve har doktorgrad i biologi. Fram til mai 2012 var han politisk rådgiver og statssekretær for statsrådene Tora Aasland og Kristin Halvorsen. Lekve er for tiden engasjert som spesialrådgiver i Norges forskningsråd og blogger med ujevne mellomrom på «Lekves lettelser».

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: