Skip to content

Forskningsformidling som middel til innovasjon i reiselivet

29. august 2012
Strand på Ramberg i Lofoten, foto: CH visitnorway.no

Strand på Ramberg i Lofoten, foto: CH visitnorway.no

I regjeringens nye reiselivsstrategi, ”Destinasjon Norge”, hevdes det at dagens reiselivsforskning ikke leder til innovasjon i næringen og at forskningen blir lite brukt av de kommersielle aktørene.

Arenaprosjektet [1] ”Innovative Opplevelser” i Nord Norge har heldigvis motsatt erfaring.  Resultatene i klyngen dokumenterer at forskning brukes og at den definitivt fører til innovasjon.

Av Ann-Jorid Pedersen, rådgiver, Mimir AS

Viktige suksesskriterier har vært utviklingen av et felles fagspråk og en forskningsformidling som har vært nøye tilpasset målgruppens behov. Forhåpentligvis kan klyngens erfaringer føre til innovasjon også i andre miljøer og bransjer.

Produksjon av opplevelser

Norsk reiseliv står i dag overfor et paradigmeskifte; en ny generasjon reiseliv vokser fram innenfor opplevelsesøkonomien. Vi er i ferd med å få en reiselivsnæring som er mindre service- og råvareorientert og som i stedet begynner å konkurrere på produksjon av opplevelser i verdensklasse innenfor bærekraftige rammer.

I dette perspektivet ser vi også et helt annet verdiskapingspotensial enn vi reelt sett har hatt så langt i vår bransje.

Men skal næringen klare å løfte seg over i denne nye generasjonen reiseliv, må aktørene fagliggjøres og løftes kunnskapsmessig på en helt annen måte enn tidligere. Mye av den nødvendige kunnskapen finnes allerede, men også ny og relevant kunnskap må utvikles og bringes ut til bedriftene.

Noe av problemet i dag er at reiselivsnæringen eller opplevelsesnæringen ikke har noe felles, faglig begrepsapparat som er forankret i bedriftene eller i det offentlige hjelpeapparatet. Derfor har ikke næringen klart å etablere en relevant fagdiskurs som har fått fungere over tid. Det finnes dermed heller ingen gjennomgående og klar faglig tilnærming til de forventningene som blir stilt til reiselivet.

Vi snakker altså om et helt grunnleggende behov; opplevelsesnæringen mangler et relevant fagspråk å snakke sammen på. Da klyngen Arena Innovative Opplevelser og forskningsprosjektet Opplevelser i Nord i fellesskap ga klyngeaktørene et slikt språk, ja så begynte det også å blomstre både i bedriftene, mellom bedriftene og mellom bedriftene og forskerne.

Betydelig økning i interesse for forskning

Både SSBs kartlegging av FoU-interessen i norsk næringsliv og en undersøkelse [2] gjennomført under det årlige arrangementet Nordnorsk Opplevelseskonferanse 2011, en viktig møtearena for nasjonale kunnskapsmiljøer og nordnorsk reiseliv de siste 4 årene, har vist at reiselivet i Nord Norge nå etterspør mer forskning og at de ser kunnskap i direkte sammenheng med sine egne forutsetninger for å lykkes.

Samtidig melder forskerne i Opplevelser i Nord om en rekordstor interesse for reiselivsforskning i reiselivsnæringen i nord. Denne grunnleggende forståelsen og brede interessen for kunnskaps-produksjon i reiselivet er ny, og den har ikke kommet av seg selv.

I Arenaprosjektet har den brukerrettede formidlingen stått svært sentralt i tillegg til forskernes egen formidling. Gjennom å koble kommersiell kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og teoretisk basert kunnskap, har man gjennom 4 år utviklet spesialtilpassede verktøy for bedriftene og lært aktørene å ta dem i bruk.

Den forsknings-baserte kunnskapen er blitt spredt gjennom kurs, workshops, konferanser og skreddersydde trykksaker. At dette Arenaprosjektet, VRI Nordland og Opplevelser i Nord har brukt ressurser til ”oversetting” og implementering av forskningsresultater og ikke minst til utvikling av en felles fagdiskurs, har vært en grunnleggende forutsetning for å gjøre bedriftene mer kunnskapsdrevne og innovativeHer har også relasjonsbyggingen mellom forskere og næringsaktører gjennom faglige møter på konferanser, seminarer og bedriftsbesøk vært viktig.

Erfaringene i prosjektet viser med andre ord at vellykket forskningsformidling forutsetter betydelig mer enn å oversette et knippe vitenskapelige artikler til et forståelig språk for leseren. Det krever at formidleren har en faglig tilnærming til reelle problemstillinger og kommersielle behov hos mottakergruppen, at forskningsstoffet plasseres i en praktisk og pedagogisk ramme og at brukerne får veiledning i en startfase. Bare slik kan man sikre at forskningen blir til reelle verktøy for næringen.

Trenger vi en ny taksonomi for formidling?

En utfordring i debatten om forskningsformidling er at næringslivet og akademia ofte mener ulike ting når de bruker begrepet formidling. I dag ordner Universitets- og høgskolerådet akademisk virksomhet i tre områder: forskning, undervisning og formidling.

Professor i sosiologi, Ragnvald Kalleberg, har foreslått en ny taksonomi for akademisk virksomhet, der blant annet også brukerrettet  ekspertvirksomhet ligger inne.[3] Basert på erfaringene fra Arena Innovative Opplevelser og Opplevelser i Nord, synes det å være en god idé.  

Formidling er en mangesidig virksomhet som må tilpasses ut fra kontekst, intensjon og målgruppe dersom forskningen skal nå gjennom til brukeren og gi resultater, ikke minst innenfor en relevant tidsramme. Da trenger den også rom, ressurser og anerkjennelse til å vokse og utvikle seg som en selvstendig og viktig virksomhet.

Brukerrettet kunnskapsformidling som bidrag til profesjonalisering av reiselivet

I akademia og det offentlige klages det ofte over mangel på kunnskap i norsk reiseliv. Går man inn i bransjen med den tilnærmingen, er det ikke sikkert at dialogen blir god. Først og fremst trenger akademia og næringsaktørene å anerkjenne hverandres kunnskap og deretter i fellesskap søke å forene både kommersiell kunnskap, erfaringskunnskap og teoretisk basert kunnskap.

Dette gjelder ikke minst når vi snakker om faget opplevelsesdesign, som er blitt et særdeles viktig kunnskapsområde for bedriftene. Den langsiktige utfordringen blir å ta vare på kunnskapen som utvikles og få den over i permanente strukturer.

Eksempler på slike strukturer er opprettelsen av kunnskapssentre som Novadis i Bodø, næringsrettede høgskolekurs og et permanent utdannelsestilbud innen universitetssektoren som evner å tilpasse seg den kommersielle utviklingen og næringens skiftende behov. En slik systematisk satsning på kunnskapsproduksjon, og implementering av denne, er nødvendig for å lykkes med et lønnsomt reiseliv framover.

Fokus på fagliggjøring framfor organisering

I dag selges Norge på løftet om at vi har natur i verdensklasse. Det har vi, men for å utvikle en lønnsom næring må vi selge Norge på at vi også har kommersielt tilrettelagte opplevelser i verdensklasse. Dit kommer vi ikke uten en systematisk fagliggjøring og profesjonalisering av næringen og kanskje også av de gode hjelperne i det offentlige. Da blir forskning og formidling en nøkkel.

I Arenaprosjektet har man sett at forskning og formidling virker, derfor ønsker også bedriftene i klyngen mye mer av det. Med utgangspunkt i blant annet disse erfaringene, burde regjeringens reiselivsfokus så snart som mulig dreies fra organisering til profesjonalisering av næringen. I en slik satsning må også den brukerrettede forskningsformidlingen tas på største alvor.

Ann-Jorid Pedersen (foto: Mimir AS)

Ann-Jorid Pedersen er rådgiver i MIMIR AS, der hun primært jobber med utvikling og innovasjon i norsk reiseliv. Hun leder blant annet prosesser i reisemålsutvikling på flere av Norges mest profilerte reisemål. Pedersen har en fersk mastergrad i faglitterær skriving og formidling fra Høgskolen i Vestfold og er forfatter av boken Opplevelsesøkonomi. Kunsten å designe opplevelser som kom ut på Cappelen Damm Akademisk våren 2012.

Pedersen, Ann-Jorid (2012): Opplevelsesøkonomi. Kunsten å designe opplevelser. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Mer om Ann-Jorid på Mimir’s nettsted.

 Se også Ann-Jorid’s bloggpost på Innovasjonsbloggen: Kan en overgang til opplevelsesøkonomi redde norsk reiseliv?


[1] Et prosjekt i det nasjonale Arena/NCE-programmet som eies av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA der målet er å stimulere klynge- og nettverksbasert innovasjon i norsk næringsliv.

[2] ”Næringsstyrt forskning. Identifisering av behov innenfor reiselivet i Nord-Norge” Rapport: Mimir 2012

[3] Kalleberg, Ragnvald (2006). Meningsdannelse og verdiskaping, kronikk i Morgenbladet 10.11. 2006

One Comment leave one →
  1. 5. september 2012 11:14

    Oslofjordfondet lyser ut midler til forskning for næringslivet i bl.a. reiseliv, opplevelse og attraksjonskraft, 2 ganger årlig. Besøk gjerne https://www.facebook.com/InnovativeOstfold og http://www.oslofjordfondet.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: