Gå til innhold

Globaliseringens betydning for innovasjon i norsk næringsliv

16. juli 2012
Globus med mennesker

Den globale økonomien (Photos.com)

Til høsten vil Innovasjon Norge invitere til debatt om globaliseringens betydning for norsk næringsliv og norsk innovasjonsevne.

Ny forskning viser at det var masseinnvandringer til Norge allerede 2400 år f.Kr. Den tids nordmenn tok også del i internasjonal handel.

Likevel er det ingen grunn til å legge skjul på at de siste årenes liberalisering av verdenshandelen har gitt norsk næringsliv nye muligheter og nye utfordringer.

En ny verdensorden

På mange måter kan vi si at vi står overfor en ny verdensorden:

Murens fall bidro til ny økonomisk vekst i det østlige Europa.

Land som Kina, India og Brasil konkurrerer på mange områder på lik linje med tradisjonelle vestlige økonomier.

Bruken av nye teknologier — og da spesielt IKT — har hatt store økonomiske og kulturelle konsekvenser for samvirket på tvers av landegrenser.

Skillet mellom nasjonalt og globalt svekkes

Det blir stadig vanskeligere å skille den nasjonale økonomien fra den internasjonale.

Mens man tidligere kunne fokusere på norske bedifters behov for å eksportere til utlandet, ser vi nå at det like gjerne er et spørsmål om at norske bedrifter etablerer seg i utlandet.

Noen av dem ender opp som multinasjonale selskaper, der det er hovedkvarterets beliggenhet  som gjør dem til norske.

Norsk næringsliv blir også i stadig større grad preget av utenlandske eiere. Utenlandske selskaper etablerer seg i Norge eller de kjøper opp norske selskaper for å få tilgang til humankapital, metoder, nettverk og markeder.

Indirekte påvirker globaliseringen alle norske selskaper. Verdikjedene mellom leverandører og kunder går ofte på tvers av mange landegrenser, og det er svært få norske produkter og tjenester som ikke innholder en utenlandsk komponent eller som er produsert med norske verktøy alene.

Kunnskapsinstitusjonene 

Globaliseringen påvirker også kunnskapsbasen for norsk næringsutvikling, herunder de norske forskningsmiljøene.

Universitetene har for så vidt alltid hatt en internasjonal orientering, men vi ser — for eksempel — en økende tendens i retning av sampublisering med utenlandske forskere.

Vi har så langt ikke sett noen betydelige eksempler på at utenlandske universiteter har etablert seg i Norge, men det går en jevn strøm av norske studenter til andre land. Slik er de utenlandske institusjonene relle konkurrenter til de norske. Mange av de norske instituttene opererer også på det internasjonale markedet.

Om innvandring og utvandring skal forstås som brain gain og brain drain, kan diskuteres. Det er i hvert fall klart at mobilitet påvirker den norske økonomiens evne til omstilling og vekst.

Summen av alle disse utviklingstrekkene er at norsk økonomi ikke kan forstås uavhengig av det som skjer globalt. Ja, dette gjelder spesielt for et lite land som Norge, som har et lite hjemmemarked og som derfor er avhengig av en positiv handelsbalanse med utlandet.

Fra nasjonale til globale innovasjonssystemer

Siden tidlig på 1990-tallet har norsk innovasjonspolitikk vært fokusert på utviklingen av det nasjonale innovasjonssystemet. Dette består av bedrifter, offentlige etater, sivile organisasjoner og  kunnskapsinstitusjoner  og de rammebetingelsene som påvirker disse institusjonenes evne til læring, nyskaping og omstilling.

Innovasjonspolitikken har derfor vært fokusert på å styrke samspillet mellom disse ulike institsjonstypene  for å sikre at de bidrar med den kunnskapen og den teknologien vi trenger for å sikre velferden i landet. Kort sagt: Skattebetalernes penger brukes i Norge for å sikre verdiskaping i Norge.

Men hva gjør vi når de norske bedriftene og institusjonene er integrert  i innovasjonssystemer som er internasjonale? Hvilke grep kan bidra til at internasjonal kunnskaps- og teknologiutvikling fører til innovasjon og verdiskaping her hjemme?

Høstens agenda: Globalisering og norsk næringsutvikling

Vi ønsker en debatt om hvordan vi kan utvikle et nasjonalt innovasjonssystem som er i stand til å innhente relevant og kompetanse utenfra.

Vi ønsker å drøfte hvordan Norge kan hente inn relevant ekspertise og samtidig gjøre bruk av de nettverkene nordmenn i utlandet har tilgang på.

Vi vil også gjerne se på de følgene norsk eller utenlandsk eierskap har for bedriftenes innovasjonsevne.

Videre vil det kunne være nyttig å diskutere hvordan internasjonaliseringen av forsknings- og utdanningsinstitusjonene spiller sammen med internasjonaliseringen av næringslivet. Dessuten: Hvilken rolle spiller  innomhus FoU-virksomhet for de bedriftene som lykkes på den globale arena?

Til sist mener vi vi bør se på de kulturelle forutsetningene for å lykkes på den globale arena: Språk, kulturkunnskap, ulike arbeidsmetoder og evnen til å bygge nettverk.

Virkemiddelapparatets rolle

Vi vil  invitere til debatt i Litteraturhuset, på Facebook, gjennom en spesialutgave av vårt magasin Innsats, gjennom denne bloggen og gjennom  konferanser og seminarer arrangert sammen med andre.

Vi håper debatten kan gi innspill til utviklingen av en innovasjonspolitikk som i større grad tar hensyn til samspillet mellom inn- og utland.

Vi ønsker for eksempel  å se på hvordan institusjoner som Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd kan bidra til at norske bedrifter får tilgang på nye markeder og internasjonale nettverk. Dette gjelder også deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Er virkemiddelapparatet vårt rett  rigget for den globale økonomien?

Vi tar gjerne imot innspill til hvordan debatten kan gjennomføres. Legg inn en kommentar under denne posten!

Per Koch, Innovasjon Norge

One Comment leave one →
  1. Roar Moe permalink
    30. juli 2012 13:00

    Vi begynner å få tilgang til mer internasjonal englekapital enn tidligere. For de som velger slike løsninger, enten som grunnkapital, eller for å finansiere prosjekter er det vesentlig å ha klargjort en exit-strategi om slike investorer velger å trekke seg ut. Ellers kan slik kapital bli like kostbart som å ha store kredittkortlån.

    Crowdfunding er det nye store for tiden. Egentlig intet ukjent fenomen. I aksjeselskap har vi i alle år hatt såkalte B-aksjer som blir noe tilsvarende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: