Skip to content

Et norsk vindeventyr

9. juli 2012
Vindmøller Sheringham Shoal

Norske vindmøller ved Sheringham Shoal, Storbritannia (illustrasjon: Statkraft)

Av President i NITO Marit Stykket og leder Fellesforbundet Arve Bakke

En samlet industri er enig om at ferske oljefunn forteller oss at norsk petroleumsvirksomhet vil være en av våre viktigste næringer i mange år til. 

Samtidig må vi holde oppe motivasjonen og evnen til å utvikle annen industri. Et grønt vindeventyr kan ligge foran oss, og raskere enn mange aner.

Vi etterlyser grep for at Norge kan være en industriell aktør også utenfor oljesektoren.

Økte investeringer i fornybar

Bloomberg New Energy Finance spår at globale investeringer i ny fornybar kapasitet vil nærme seg 400 milliarder dollar innen 2020. Offensive prognoser sier investeringer i europeiske anlegg kan nå 30 milliarder euro innen 2030.

EU har satt seg høye mål for utbygging av fornybar kraft, og enkeltland har tatt på seg store forpliktelser, blant annet har Tyskland besluttet å erstatte all sin atomkraft med fornybare energikilder. Flere store energiselskaper ser på havvind som den nye muligheten for kraftproduksjon i Europa.

Offshore vindparker

De nærmeste årene vil det etableres en rekke offshore vindparker i Nordsjøbassenget. Ni offshore vindparker er under oppføring i Europa, og ni nye var under planlegging i 2011.

De landene som posisjonerer seg med kompetanse og etablert industri, vil få store forretningsmuligheter i årene som kommer.

Offshore vindproduksjon krever avanserte maritime operasjoner. Her kan Norge og norske selskap virkelig spille en rolle som leverandør av anlegg for slik produksjon.

Havsul

Flere selskap har tatt en aktiv rolle for å sette Norge på havvindkartet, blant annet er Statoil og Statkraft tungt involvert i offshore vindkraft i England.

Her hjemme sitter Vestavind Offshore på den første norske konsesjonen til en fullskala offshore vindpark, Havsul, som er planlagt i Sandøy kommune i Møre og Romsdal.

Dersom Havsul-prosjektet blir realisert vil det skape en rekke grønne industriarbeidsplasser på Vestlandet. Det er utviklet et svært interessant konsept for sammenstilling og utplassering av vindmøller, basert på kompetanse fra petroleumssektoren.

Konseptet innebærer kostnadsreduksjoner på 30-40 prosent i forhold til sammenliknbare offshore vindparker under oppføring. Det skyldes blant annet at sammenstilling av vindmøllene skal skje i norske vindbeskyttede fjorder, heller enn krevende maritime operasjoner offshore, som innebærer stor risiko knyttet til vær og vindforhold.

Når Havsul skal bygges vil det bli etablert et industrielt produksjonsanlegg på Vestlandet for sammenstilling og utplassering av vindmøller. Dette anlegget vil innebære minst 1000 arbeidsplasser, og bli en viktig leverandør til offshore vindparker i hele Nordsjøbassenget i mange år framover.

De landene som legger til rette for offshore vindindustri, lykkes med å få fram prosjekter. Både England, Danmark og Tyskland har rammebetingelser som gjør det lønnsomt å bygge havvindparker, gjennom støtte til utvikling, utbygging eller feed-in tariffer. Dersom Havsul-prosjektet ble bygget i et av disse landene, ville prosjektet blitt svært lønnsomt.

Enova

Vi har sett at all ny kraftindustri har hatt behov for støtte. Slik var det også med oljen, vannkraften og vindparker på land. Også havenergi trenger bistand fra myndighetene for å komme over ”innovasjonskneika”.

Norge har investert mye i forskning innen offshore vind, og nå kan vi få utbytte av dette. Enova kan gi støtte til offshore vindprosjekter i dag. Det er avgjørende at Enova får beholde mulighet til å støtte fornybarprosjekter med innovasjonshøyde.

De må få beholde dagens finansiering og gis mandat til å prioritere større prosjekter innenfor offshore vind. Slik får vi virkeliggjort industrielle muligheter gjennom virkemiddelapparatet.

Det er flere store energiselskap som ser på havvind som den nye muligheten for kraftproduksjon i Europa. Norge bør ikke la denne sjansen til å utvikle egen industri går fra seg.  Det er brei politisk oppslutning om å satse på grønn industri i Norge. Nå må denne støtten omgjøres til konkret handling.

NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon er landets 5. største fagforening med nesten 70 000 medlemmer. Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor med ca 151 000 medlemmer fordelt på flere yrkesgrupper.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: