Skip to content

Innovasjon i samspillet mellom lav- og høyteknologisk sektor

25. juni 2012

Viner fra Boredaux. Foto: Wikimedia Commons

Den eneste måten å virkelig forstå innovasjon på, er ved å akseptere det gjensidig fruktbare forholdet mellom ulike bedrifter og næringer.

Av gjestesblogger Christian Guttormsen, grunnlegger av magasinet Teknovatøren

Innovasjon og kunnskapssamfunnet

I dag snakker vi om the knowledge economy – en økonomi drevet av kunnskapsproduksjon og ny teknologi. Likevel har det vært et overdrevet politisk fokus på høyteknologiske næringer i forsøket på å stimulere nasjonal vekst.

Dette har også vært en tradisjon innenfor akademia, ofte kalt boy’s toys, hvor empirisk innovasjonsforskning i stor grad har sett på prosesser i høyteknologiske næringer for å forklare innovasjon.[1]

Den politiske og akademiske interessen for slike næringer er ikke overraskende ettersom ny teknologi er et viktig premiss for innovasjon, men måten teknologiintensitet måles og brukes til å rangere dynamikk i ulike næringer bidrar til en unyansert forståelse av sektoriell og nasjonal vekst.

Måling av teknologiinnhold

I 1984 klassifiserte OECD næringer basert på teknologiinnhold.[2] Innholdet ble fastslått ved å se på hvor stor del av produksjons-output som investeres i FoU-aktiviteter. Er denne ratioen på over 5% er bedriften betegnet som høyteknologisk, er den under 3% er den lav-/mellomteknologisk.

En slik rangering av næringer har veiledet mye av det innovasjonspolitiske fokuset de siste 20 årene.[3],[4],[5] For eksempel har EUs mål om å nå en FoU/BNP ratio på over 3% for samtlige medlemsland, sørget for en politikk som promoterer høyteknologiske bedrifter.

Problemet er at denne rangeringen kun sier noe om teknologiproduksjon. Teknologiinnholdet kan være substansielt i en næring på tross av lave FoU-investeringer ved at den har tett kontakt med eksterne teknologileverandører.

Det er haugevis med eksempler på tradisjonelle lavteknologiske næringer som har klart å holde seg konkurransedyktige og innovative over flere hundre år. Innovasjon i slike næringer kan ikke forstås gjennom FoU-statistikk eller patenter ettersom dette ikke er deres viktigste grunnlag for læring og kunnskap.

Vinproduksjon i Bordeaux

Bordeaux er et eksempel på en slik næring. Denne vinproduserende regionen i Frankrike har vært internasjonalt ledende hva angår høykvalitetsvin i over 400 år. Opp igjennom årene har det ved flere anledninger blitt hevdet at vinproduksjon, på linje med andre landbruksaktiviteter, er lite forandringsdyktig og med lavt læringspotensial.[6]

For å forstå utviklingen av tradisjonelle næringer må vi tenke i systemer. Ved å ta en nærmere titt på Bordeaux vil man tidlig oppdage at det eksisterer et komplekst regionalt system av ulike aktører fra forskjellige økonomiske sektorer, som alle utgjør en del av næringens kunnskapsgrunnlag.

Den franske regjeringen har jobbet steinhardt for å legge til rette en institusjonell infrastruktur som sørger for at næringen enkelt kan trekke på kunnskapen som er representert ved andre aktører i klyngen.

I Bordeaux er alt fra forskingsinstitusjoner og farmasøytisk industri til programvareleverandører sterkt representert – dette for å knytte tette bånd med en markedsledende bruker av deres egen kunnskapsproduksjon.

Som et resultat av denne vellykkede regionale klyngen, er Bordeaux svært innovativ i både sine produksjonsmetoder og innenfor markedsføring. Ikke mange andre vinregioner bruker droner med infrarøde kameraer for å sjekke temperaturen på vinstokkene, og svært få foredlingsnæringer implementerer like sofistikerte IT-systemer i sitt logistiske arbeid – både for å organisere produksjonen, men også for registrering av temperatur- og fuktighetsdata under frakt og lagring.[7]

Gjensidig avhengighet og kunderelasjoner

Bordeaux er kunnskapsintensiv og svært teknologisk sofistikert takket være aktørene innenfor forskning og produksjon som har klynget seg rundt næringen. Det er definitivt vekstpotensial i slike næringer, og de finner nye måter å ta i bruk eksisterende teknologi, samtidig som de fremprovoserer nye teknologiske løsninger ved å uttrykke særegne behov overfor sine leverandører.

Høyteknologisk sektor er fullstendig avhengig av å selge sine produkter – produkter som stort sett kjøpes og brukes av «lavteknologiske» bedrifter.

For teknologiprodusenter er det viktig å knytte seg opp til brukere som er markedsledende. Nære kunderelasjoner vil nemlig kunne føre til at teknologiprodusenten får input på mottakers reelle behov, nye tendenser i markedet og ikke minst input på design og funksjonalitet av prototyper eller uferdige løsninger.[8] Inkrementelle innovasjoner og forbedringer hos disse leverandører vil kunne bidra til radikale innovasjoner hos brukerne.

Vi må ikke behandle innovasjon som om det er en isolert prosess. Flere av de mest vitale kunnskapsbasene til en bedrift kan like gjerne ligge langt vekk fra bedriften selv. Det vil være viktig å gjøre disse kunnskapsbasene tilgjengelige, et ansvar som ikke bare ligger hos enkeltfirmaet, men som myndighetene også må ta inn over seg.

Christian Guttormsen er grunnlegger av magasinet Teknovatøren og har nettopp fullført sin mastergrad i innovasjonsstudier ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK). Christian er i dag trainee i Software Innovation.

Denne bloggposten er basert på en artikkel i siste utgave av Teknovatøren.


[1] Martin, B.R. (2012), Innovation Studies: Challenging the Boundaries. Working Paper. SPRU, University of Sussex and CSAP & CBR, University of Camebridge.

[2] OECD (1984), Science and Technology Indicators 2: R&D, Innovation and Competitiveness. OECD: Paris.

[3] Smith, K. (2005), ‘Measuring Innovation’. In Fagerberg, J., Mowery, D.C. & Nelson, R.R. (eds.), The Oxford Handbook of Innovation. Oxford University Press: New York.

[4] Hirsch-Kreinsen, H. & Jacobson, D. (2008), Innovation in Low-Tech Firms and Industries. Edward Elgar Publishing: Cheltenham Glos.

[5] Datta, S. (2011), The Economist: Economics: Making Sense of the Modern Economy. John Wiley & Sons: New Jersey.

[6] Ashenfelter, O. (2008), ‘Predicting the Quality and Prices of Bordeaux Wine’. The Economic Journal, vol. 118: Journal Compilation, F174-F184.

[7] Guttormsen, C. (2012), Competitiveness and Knowledge Complexity in a Traditional Product. Master’s Thesis, University of Oslo.

[8] Von Hippel, E. (1986), ‘Lead Users: A Source of Novel Product Concepts’. Management Science, vol. 32, no. 7, 791-805.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: