Skip to content

Innovasjon skaper høy produktivitetsvekst i norsk jordbruk

29. mai 2012

Av Trygve Kjølseth og  Ivar Pettersen,  Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Det er bred aksept for at kunnskap er sentralt for økonomisk vekst og at innovasjon er pulsslagene i den kunnskapsbaserte økonomien.

Samtidig er det økende forståelse for at innovasjon skjer i samspill mellom mennesker, organisasjoner og bedrifter.

Innovasjon er et resultat av at ideer skapes, utvikles og omsettes til produkter og tjenester.  Stegene fra nye ideer og frem til gjennomført innovasjon er innovasjonsprosessen.

Idémangfold

Det kan være mange kilder til innovasjonsprosessen og prosessens retning og karakter kan endres underveis. Mangfold av ideer og innspill beriker innovasjonsprosessen.

Jordbruket er et eksempel på hvorledes ideutvikling og innovasjon skjer i et miljø preget av velutviklete- og utfyllende nasjonale roller og aktører i interaksjon med internasjonal kompetanse.

Innovasjonssystemet

Samspillet mellom landbruksrådgivning, avlsforetak, fôrutviklere, matindustri osv. utgjør et ganske fullstendig innovasjonssystem.

Forskning og teknologiutvikling skjer i spesialiserte miljøer, kundekrav og markedsbehov formidles fra dagligvarekjeder, samvirkeorganisasjoner og andre industriforetak, men også via rådgivningsorganer og forskningsmiljøer. Innovasjon er avhengig av dette samspillet for at ny kunnskap, nye produkter og tjenester blir tatt i bruk av primærprodusentene, bøndene.

Vår forståelse av jordbruket

Internasjonalt, i økonomier hvor jordbruk har vært ansett som del av ganske ordinær verdiskaping, er nok innovasjon som et sentralt trekk ved jordbruket bredt akseptert. I store deler av Europa og Norge er imidlertid jordbruket tradisjonelt oppfattet som skjermet, subsidiert og preget av overproduksjonsproblemer. Det produktivitets- og innovasjonsforskningen kan tyde på, er at denne oppfatningen er feil.

Det er langt fra bare politiske rammer og tilskuddsbetingelser som bestemmer utviklingen i norsk jordbruk. Den kunnskaps- og teknologiutviklingen som preger jordbrukets utvikling i andre land, preger også utviklingen i Norge. I tillegg har Norge FoU miljøer som utvikler kunnskapsprodukter spesielt for norske forhold, jordsmonn, klima, topografi, husdyrraser, beiteressurser osv.

Vi kan ikke regne ut hvor stor andel av produktivitetsveksten i jordbruket som stammer fra innovasjon og hva som må tilregnes endringer i politikk. Det vi vet er at endret politikk dels kan være hemmende for produktivitetsvekst, mens jordbruket kan vise til et mangfold av eksempler på at ny kunnskap, nye produkter, ny teknologi og nye organisasjonsformer har bidratt til konkrete fremskritt når det gjelder produktivitet. Når vi ser jordbrukets samlede næringsmiljø som et innovasjonssystem, virker ikke dette overraskende.

Rapport om innovasjon i jordbruket

I NILF har vi arbeidet mye med å forstå produktivitetsveksten i jordbruket. Det som er spesielt med notatet (NILF notat 2012-4) vi har utarbeidet for Innovasjon Norge, er at produktivitetsvekst knyttes til innovasjon og forutsetninger for innovasjon.

En slik vekt på innovasjon er samtidig i tråd med de perspektivene for utviklingen i norsk jordbruk som trekkes opp i den nylig avgitte stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords (Meld. St. nr 9 (2011-2012)).

Se også: Innovasjon har plassert norsk jordbruk i norgestoppen i produktivitetsutvikling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: