Skip to content

Vi trenger innvandrernes gode hoder!

25. mai 2012

Av Gunn Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge

Farget mann som leser

Vår fremtidige velferd er basert på kunnskap. Foto: Photos.com


På torsdag hadde Dagens Næringsliv en tosiders presentasjon av SSBs analyse av innvandringens økonomiske konsekvenser.

Oppslaget bringer dessverre innvandringsdebatten litt ut på viddene, etter min mening.

Innvandring som pyramidespill

I følge DN sammenligner forsker Erling Holmøy innvandringen med et pyramidespill. Innvandrerne gir muligens økte inntekter til det offentlige de første årene, men etterhvert blir de som nordmenn flest: en minuspost i regnskapet:

«Man skyver problemet foran seg hvis man hele tiden skaffer seg flere folk. I det korte bildet belaster ikke innvandrere offentlige budsjetter som kostnader knyttet til barndom og alderdom,» sier Holmøy til DN. «Derfor kan det se ut som disse gruppene kan skaffe oss handlingsrom. Men disse skal også få barn og bli gamle.»

Budskapet som sitter igjen etter at man har lest artikkelen er at innvandrerne, totalt sett, vil bli en byrde for gode nordmenn og at vi derfor bør holde dem ute.

Det som gjør hele resonnementet absurd for meg er at logikken som ligger under tilsier at alle nordmenn er en byrde for økonomien. Implisitt i forskernes advarsel mot innvandring ligger derfor en avdvarsel mot å lage  flere nordmenn.  Folk er en potensiell utgiftspost som derfor må unngås.

Nå er det neppe slik at Holmøy og hans kollega Birger Strøm faktisk mener at norske barn bør unngås fordi de vil bli en samfunnsøkonomisk byrde.  Men det er faktisk en like meningfull påstand som å hevde at innvandrere, totalt sett,  ikke kan gi et viktig bidrag til fremtidig verdiskaping i Norge.

Fremskrivinger og innovasjon

Feilen SSB gjør er ganske vanlig i samfunnsøkonomiske fremskrivinger. De tar ikke tilstrekkelig hensyn til innovasjon. Det tar til en viss grad høyde for en nasjonal økning i produktivitet, men ordet innovasjon er faktisk ikke brukt i rapporten.

Vår fremtidige velferd er avhengig av at vi har nok folk til å produsere og betale for de tjenestene som trenges for å ta vare på barn, syke og gamle. I dag klarer vi det, og det er ikke fordi vi vant i lotteriet og fikk olje og gass i gave fra Gud.

Vår suksess  skyldes at vi metodisk og målrettet har bygget opp et kunnskapssamfunn som gjør det mulig  å hente opp olje fra flere hundre meters dyp. Med en fortsatt satsing på kunnskap og innovasjon skal vi nok klare å løse fremtidens utfordringer også.

I humankapitalen finner vi revolusjonene

Jeg minner om at SSB selv har beregnet humankapitalen til å være  73  prosent av den norske nasjonalformuen.  Torger Reve opererer med en kompetansekaptial på 80 prosent.  I denne humankapitalen ligger det et potensiale for radikale løsninger som vil snu opp ned på alle fremskrivinger. I denne humankapitalen finner vi nye ideer, nye bedrifter, nye inntekter og nye måter å hjelpe syke, eldre og gamle på.

Poenget kan  ikke være om gjennomsnittsinnbyggeren bidrar med «mindre inntekter enn han eller hun får igjen av velferdstjenester og overføringer.»  Det er i seg selv ikke noe problem, så lenge  «avvikerne» sørger for å dekke underskuddet.

Vårt velferdssamfunn er basert på denne sosiale kontrakten: Vi hjelper kreative, kunnskapsrike og gesjeftige mennesker til å skape verdier, mot at de deler disse verdiene med dem som ikke klarer å bidra på samme måte økonomisk.

(At «gjennomsnitssinnbyggerne», barn og eldre bidrar med andre verdier enn de rent økonomiske er en annen sak).

Det sentrale politiske spørsmålet burde derfor ikke være om innvandring kan lette presset på offentlige finanser, men (1) om innvandrere — i likhet med andre nordmenn —  kan bidra til innovasjon og verdiskaping og (2) om de vil bidra med læring og innovasjon som ellers ikke ville ha funnet sted. Jeg mener svaret er ja på begge spørsmål.

Utenlandske avvikere

Norske bedrifter, forskningsinsitutsjoner og velferdstilbydere nyter i dag meget godt av den kunnskapen utenlandsfødte «avvikere» bringer til Norge.

Den maritime klyngen på Møre hadde ikke klart seg uten utenlandske ingeniører. Varehandel- og restaurantbransjen er avhengig av service-orienterte svensker. Anleggsbransjer nyter godt av polsk kompetanse. Norske sykehus gjør aktiv bruk av leger og sykepleiere fra andre land enn Norge.  Blant disse innvandrerne finner vi allerede mange initiativrike entreprenører og gode  innovatører.

Jeg slutter meg til Kristin Clemet, som i en kommentar til DN-oppslaget påpeker at arbeidsinnvandrerne er svært godt integrert i arbeidsmarkedet. Dette  betyr at det er bruk for arbeidskraften deres:

«Hadde vi ikke hatt denne arbeidskraften, hadde økonomien vært satt under større press – eller vi hadde hatt et lavere velstandsnivå.» skriver hun.

Til høsten vil Innovasjon Norge sette internasjonalisering opp på agendaen. Betydningen av migrasjon for innovasjon og verdiskaping blir ett av temaene. Kanskje vi kan få SSBs forskere med på debatt?

I mellomtiden kan vi  jo alle vurdere  følgende  samfunnsøkonomisk stiloppgave:

«Drøft hva som ville ha skjedd om  USA hadde bestemt seg for å lukke grensene for innvandrere etter borgerkrigen!»

Erling Holmøy og Birger Strøm: Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring, SSB Rapport 2012/15
Se også SSB: Gjør innvandring det lettere å finansiere velferdsstaten på lang sikt?

2 kommentarer leave one →
  1. 27. mai 2012 12:21

    Ja, vi trenger et mangfold som skaper innovasjon. Nye tanker, nye perspektiver, nye vinklinger, nye tanker; nye løsninger; skapes gjennom mangfold.

    Mangfold skapes gjennom ulik utdannelse, erfaring, nasjonalitet, etnisitet, kjønn mv. Vi trenger å styrke mangfoldet. Vi trenger økt kunnskap. Vi trenger kunnskaps- og arbeidsinnvandring. bit.ly/LqrCrh

  2. 29. mai 2012 12:13

    Når oljeinntekter tas inn i økonomien over statsbudsjettet, vil gjennomsnittsnordmannen pr definisjon være «ulønnsom» i den forstand at hun betaler mindre i skatt enn det velferden koster. Det er verdiskapingen man bidrar til over generasjoner, som burde ha vært studert.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: