Skip to content

Forskning og innovasjon avgjørende for norsk sjømateksport

21. mai 2012
Norsk fisk

Norsk fisk. Foto: Heidi Widerøe

Av Svein Grandum, Forsknings- og teknologiutsending, Innovasjon Norge i Tokyo, og Hans Petter Næs, Kommunikasjonssjef, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

Norsk fiskeri og havbruk har vokst til en av Norges viktigste næringer. I 2011 eksporterte vi sjømat for 53 milliarder kroner og norsk fisk serveres på over 37 millioner tallerkener hver eneste dag. Men skal vi forbli en av verdens største og mest innovative fiskeri- og havbruksnasjoner må vi evne å benytte oss i enda større grad av de mange ressurser som havet byr på.

Debatten i Norge om hvor mye vi investerer i forskning som andel av BNP, nominelt, og i forhold til andre land er ikke minst relevant i sjømatsektoren, der FoU har vært avgjørende for å bringe oss til den posisjonen vi har i dag.

At Norge er verdens tredje største sjømateksportør, og at vi er verdensledende på oppdrett av atlantisk laks er trolig etter hvert godt kjent.

Satsning på forskning og utvikling (FoU) har stått — og vil fortsatt stå — sentralt om vi skal realisere regjeringens visjon om Norge som verdens ledende sjømatnasjon.

Forholdet til Japan

Tidligere i denne måneden deltok nærings- og handelsminister Trond Giske på et eget seminar om fisk og forskning.

At Japan er et viktig marked for norsk sjømat, og at sjømat har en spesiell stilling i Japan, med noe av verdens høyeste sjømatkonsum og levealder, med sine sushi- og andre sjømattradisjoner, er sikkert også, om ikke like godt, så i hvert fall kjent av mange.

Mer ukjent er den betydningen FoU har hatt og vil ha i utviklingen av næringen, både i Norge i Japan, og ikke minst hvilken fremtredende posisjon Norge har innen de fleste felt av marin FoU.

Ledende på mange felt

Betydningen av dette området for den videre utviklingen fremgår i BIs og Torger Reves prosjekt Et kunnskapsbasert Norge. Forskerne fastslår at sjømatnæringen er en av tre globale sektorer av betydning for Norge, og  understreker viktigheten av FoU innen sektoren for utviklingen videre.

Norsk fisk

Norsk fisk. Foto: Heidi Widerøe

Forvaltning av ressursene i havet er kanskje det mest åpenbare. Der har Norge en fremtredende rolle.

En lang rekke fiskebestander på kloden er i en elendig forfatning, fordi de forvaltes dårlig. I dette bildet er Norge et land det ses til, også i Japan,

Forskning og utvikling har vært en sentral forutsetning for Norges posisjon, og norske forskningsmiljøer er verdensledende innen feltet. Samspillet mellom forskere i Norge og andre land er ikke bare med på å styrke Norges posisjon, men er også et viktig bidrag fra Norge til ressursforvaltningen ellers på kloden.

Ny teknologi og ny kunnskap

Fangst-teknologi, fartøysteknologi, fangsthåndtering og prosessering er også mer forskningsintensive felt enn hva mange kanskje tror.

Et eksempel finner vi i Norges svært teknologisk avanserte snurpenot-flåte, som igjen gir topp kvalitet på makrell og sild. Dette er et område der norske og japanske forskere har stor gjensidig nytte av kunnskapsutveksling.

Det norske lakse-eventyret studeres nøye i andre land, ikke minst Japan, der man har mål om å utvikle sin egen større akvakulturnæring på ulike arter.  Den norske forskningen rundt bruk av antibiotika er for eksempel meget relevant. Den ukritiske bruken av antibiotika er et  tilbakelagt stadium i Norge, men er vanlig i akvakultur i andre deler av verden.

Havbruksnæringen i Norge har imidlertid  fortsatt uløste problemer. Det forskes derfor  intensivt, både med næringens og offentlige midler.

Alternative matvaner

I Japan har man tradisjoner og kunnskap som Norge kan tjene mye på å tilegne seg, herunder bruk av alle ressurser i havet. Japanske mattradisjoner involverer bløtdyr, tang og andre næringskilder fra havet som vi har liten tradisjon for å utnytte, og dermed har lite kunnskap om.

Med tanke på hvor store uutnyttede ressurser som ligger i det vi kaller “marint restråstoff” i Norge (dvs. totalfangsten med skinn, bein, finner og innmat som i dag ikke går til humant konsum)  er det åpenbart at vi har noe å lære av Japanske ekseperter.

Sjømat og helse

Et siste felt er sjømat og helse.

Japanerne hører til dem som har høyest sjømatkonsum i verden; og de har samtidig verdens høyeste levealder. I dette bildet finnes det betydelig kunnskap, og grunnlag for forskning på sammenhenger som verdens ledende sjømatnasjon vil ha nytte av.

Betydningen av sjømat

Sjømatsektoren er av svært stor betydning for Norge, og den er det for Japan, den er det nå, og vil være det i fremtiden.

Debatten om nivået på forsknings-satsing i Norge vil fortsette, også i sjømatnæringen.

Trond Giske i Tokyo

Trond Giske i Tokyo. Foto: Suisan Keizai Shimbun Sha, Norges forskningsråd.

Det som er hevet over en hver tvil er hvor viktig FoU har vært for at vi har den posisjonen vi har i dag, og hvordan investering i FoU fremover vil være avgjørende for å realisere målsetningen som er så klart uttalt.

Forskningssamarbeid stod i fokus da nærings- og handelsminister Trond Giske og statssekretær Kristine Gramstad fra Fiskeri- og kystdepartementet nylig innledet på et marint seminar i Tokyo mellom ledende forskningsmiljøer på japansk og norsk side.

Norges forskningsråd har mer om saken.

Se også:  Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: