Skip to content

Skaper Innovasjon Norge verdier som står i forhold til innsatsen?

24. juli 2017
Hånd som peker på målskive.

Å måle effektene av Innovasjon Norges virkemidler er ikke enkelt, men vi har lært mye. Foto: phototechno

Skaper Innovasjon Norge verdier som står i forhold til innsatsen? For å ta konklusjonen først: Ingen har gjennomført en full samfunnsøkonomisk kost-/nytteanalyse av Innovasjon Norge som gir et endelig svar på dette spørsmålet. Kostnadssiden er relativ «enkel» – det er nyttesiden som er vanskelig.

Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge

I denne bloggposten vil jeg fortelle litt fra historien om veien fram til dagens effektmålinger i Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem omtalt i bloggpost av 15. november 2015, «Et innblikk i hvordan Innovasjon Norge jobber for å styrke kunnskapsgrunnlaget for hva som gir effekt i nærings- og innovasjonspolitikken».

Innovasjon Norge og enkelte av dets forløpere har helt siden 1990 blitt evaluert ved hjelp av forskningsbaserte metoder. En pioner var professor Arild Hervik, Møreforsking. Basis for dagens kundeeffektundersøkelser ble lagt tidlig på nittitallet. Både Innovasjon Norge og Forskningsrådet opererer fortsatt med ulike varianter av disse – med hell. Men evalueringer i sin fulle bredde er en annen historie.

Veien fram til dagens vel anerkjente metoder for analyser på mer objektive registerdata som et supplement til kundeeffektundersøkelser og andre evalueringer og analyser har vært lang. Pussig nok. Data har vi hatt – motivasjon ar vi hatt – men hendelser som fusjoner og varierende samarbeid mellom virkemiddelaktørene har gjort at tiden har løpt fortere enn vi hadde ønsket.

Vanskelig å fange ringvirkninger

Kort oppsummert, for de som ikke har tid og anledning til å lese hele denne artikkelen, er status i jakten på effekter – eller «nyttesiden» i en kost-/nytteanalyse som følger:

Flere miljøer har gjennomført evalueringer og analyser basert på et kvasi-eksperimentelt design. Men mange har vært svært skeptiske til bruk av disse metodene. Tradisjonen kommer fra amerikansk medisinsk forskning. Kritikken går langs flere dimensjoner, men viktigst er innsigelsene knyttet til at effektene i bedriftene er ikke den viktigste effekten av innovasjon – det er ringvirkningene i form av spredning av kompetanse og FoU som betyr mest samfunnsøkonomisk. Og de kan ikke måles på denne måten.

Det er jo helt riktig at de ikke kan måles slik, men dersom det er rett at ringvirkningseffektene overstiger de effektene vi finner indikasjoner på i bedriftene, ja da snakker vi virkelig om store effekter. Bare se på det lille forsøket på et regnestykke jeg gjør nedenfor og gang det med to – minst! Les mer…

Test dine innovasjonskunnskaper med Innovasjon Norges sommer-quiz!

18. juli 2017

Hvor mye vet du om norsk innovasjon, egentlig? Hvor gode er vi på innovasjon? Hvordan lærer norske bedrifter? Hvem eksporterer vi mest til?

Tast med ordet quiz

Illustrasjon: Stuart Miles 99

Nå har du sjansen til å teste deg selv med Innovasjon Norges innovasjonstest.

Og ja da, vi gir deg også faktagrunnlaget for det vi regner for riktig svar, hvis du er interessert i det.

Under Arendals-uka kommer vi for øvrig til å følge opp en del av de mest vanlige mytene om norsk innovasjon.

Klikk her for å ta testen!

Å håndtere negativt stress

28. juni 2017
Ung kvinne med ballong med Innovasjon Norge logo.

Tips fra IN kollega Astrid Standal Aarøe: Vær ærlig når det begynner å bli for mye.
Spør da gjerne leder om hjelp til å prioritere. Foto: Y Fosser

En artikkel om hvordan ledere og medarbeidere kan håndtere negativt stress på arbeidsplassen

Av Yvonne Fosser, HR-direktør Innovasjon Norge

Utviklingen i dagens arbeidsliv og samfunn har ført til nye arbeidsmetoder for når, hvor og hvordan vi arbeider. Dette fører til flere små og store endringsprosjekter, hvor det ene prosjektet ikke er ferdig før det neste starter, hevder de norsk NHH-professorene Stensaker og Meyer.

I deres bok Endringskapasitet peker de på viktigheten av at en organisasjon har kapasitet til å ivareta daglig drift parallelt med pågående endringer. Endringskapasiteten påvirkes av lederes mobilisering, måten ansatte reagerer på og hvilke strukturer og rutiner som foreligger for endringsprosesser.

I et arbeidsliv preget av mye endring, vil ledere og medarbeidere kunne få økte jobbkrav og oppleve negativt stress i forbindelse med arbeidsutførelse. Kanskje særlig i kombinasjon med andre krav og forventninger i privatlivet. For den enkeltes del og virksomhetens effektivitet er det derfor essensielt at ledere og medarbeidere klarer å snu negativt stress.

Men kan negativt stress snus? Er det mulig å snu negativt stress til å bli bra for deg? Både psykisk og fysisk? Ifølge Kelly McGonigal er dette fullt mulig.

Les mer…

EU regner Norge som en sterk innovatør i sin nye rapport om europeisk innovasjon

21. juni 2017

EU-kommisjonen har lagt frem en ny utgave av sin årlige European Innovation Scoreboard-rapport. Norge rykker opp fra en 17. lass i Europa opp til en 12.plass og regnes nå til kategorien «sterke innovatører». EU friskmelder med andre ord norsk næringsliv når det gjelder innovasjonsevne.

figur

Den nye rangeringen i European Innovation Scoreboard 2017.

Av spesialrådgiver Per M. Koch, Innovasjon Norge 

Problematisk komposittindikator

European Innovation Scoreboard (EIS, også kjent som Innovation Union Scoreboard) er en komposittindikator basert på en sammenstilling av en rekke ulike indikatorer med direkte eller indirekte relevans for innovasjon i næringslivet, inklusive utdanningsnivå, landets og næringslivets forskningsinvesteringer, livslang læring, entreprenørskap, innovasjonsaktivitet i bedriftene, bruk av IKT med mer.

Det hefter store metodiske problemer med slike komposittindikatorer, ettersom så mye avhenger av hvilke indikatorer man tar med i beregningen og vektingen mellom dem.  Norges opprykk til «førstedivisjon» kan tjene som eksempel på dette.

SSBs nye metode for å spørre bedriftene

Den viktigste grunnen finner vi i at SSB har endret den måten de spør bedriftene om innovasjon på. Flere av indikatorene er nemlig hentet fra EUs såkalte innovasjonsundersøkelse (CIS, Community Innovation Survey), der SSB leverer de norske dataene. I innovasjonsundersøkelsen er det bedriftene som svarer på hva de gjør når det gjelder innovasjon.

Før sendte SSB ut ett samlet spørreskjema for forskning og innovasjon. Nå har de en separat innovasjonsundersøkelse, i tråd med det de fleste land i Europa gjør. Dette har ført til en betydelig økning i innrapportert innovasjonsaktivitet fra norske bedrifter.

Dette skyldes sannsynligvis at respondentene nå  i mindre grad assosierer innovasjon med det mer snevre begrepet forskning og derfor rapportere mer av andre typer nyskaping. Det er også mulig at innovasjonsundersøkelsen nå i større grad havner på bordet til dem i bedriftene som jobber med innovasjon i hele bedriften.

Norske bedrifter driver med mye innovasjon, men dette er ofte nyskaping som følger av daglig arbeid i bedriften som helhet og ikke innovasjon i egne FoU-enheter. Dette gjelder spesielt for råvarebaserte næringer.

Les mer…

Innovasjonstalen 2017: Vi trenger mer radikal offentlig-privat innovasjon

31. mai 2017
Ung jente med superhelt-drakt sammen med voksen kvinne i barneværelse

Drømmeløfts-rapporten 2017 ser på innovasjon i og for offentlig sektor. (Foto: Thinkstock)

I årets innovasjonstale 31. mai gikk administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth inn på behovet for mer offentlig-privat innovasjon, der offentlige institusjoner og bedrifter samarbeider om utviklingen av nye produkter, prosesser og tjenester.

Vi kommer til å trenge mer radikal innovasjon i og for offentlig sektor, blant annet for dekke inn det fremtidige underskuddet på statsbudsjettet.

På bakgrunn av innspill til Drømmeløfts-prosessen trakk hun frem tre sentrale barrierer for slik innovasjon:

  1. Det offentlige trenger å styrke sin innovasjonskompetanse.
  2. Industri- og næringsliv må lære seg hvordan det offentlige markedet fungerer.
  3. Vi må legge mer vekt på organisatorisk innovasjon.

Hun kom med tre  anbefalinger for hvordan vi kan skape mer radikal offentlig-privat innovasjon i Norge:

  1. La oss gjøre Norge til et foregangsland på offentlig-privat innovasjon.
  2. Få til et fornyet trepartssamarbeid som setter behovet for organisatorisk omstilling i offentlig sektor høyt på agendaen.
  3. Få frem flere offentlige ledere som driver fram radikal innovasjon.

Opptak av innovasjonstale-arrangementet 2017

Last ned Drømmeløfts-rapporten om offentlig-privat innovasjon. Rapporten inneholder også manus for innovasjonstalen.

Hvor etableres nye norske foretak og hvor lenge lever de?

18. mai 2017

Innovasjonsbloggen presenterer noen nøkkeltall fra nyetableringer og foretaksnedleggelser i norsk økonomi.

Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

I første kvartal av 2017 ble det etablert 17 559 nye foretak i Norge (offentlig forvaltning og primærnæringer er ikke med i denne statistikken). Av disse var 7 332 aksjeselskap og 9 739 enkeltpersonforetak. 195 var norsk avdeling av utenlandsk foretak.

Årlig blir det etablert mellom 70 og 80 tusen foretak i Norge. Benevnelsen foretak benyttes i statistikken fordi det defineres som en egen juridisk enhet. Foretak — og spesielt større foretak — kan ha flere bedrifter (produksjonssteder).

Det er også en betydelig årlig avgang av foretak, og de siste årene har 55-60 tusen foretak opphørt årlig. I underkant av fem tusen er eierskifter og resten er nedlagt.

De store bruttotallene vitner om en dynamikk som over noen år involverer en stor del av næringslivet, og er en viktig del av vekst og fornyelse.

Resultatene av denne prosessen betyr mye både for de personer og familier som er midt i prosessen og i sum for utviklingen av norsk økonomi. Les mer…

Det viktige samfunnsoppdraget

16. mai 2017
Elev sveiser

Elev lærer sveising (foto: Einar Schibevaag)

Den største kompetansearbeidsplassen i distrikta er den vidaregåande skulen. Slike regionale kompetansesentra er svært viktige kunnskapsbedrifter, og med rette verktøy vert dei ein avgjerande aktør når næring og busettingsstruktur skal endrast og utviklast.

Av Hans Hylen Solberg og Einar Schibevaag, rådgjevarar ved Sauda og Strand vidaregåande skular

Meir enn 16–19 år

Når dei fleste tenkjer vidaregåande skule, er det som staden lærdom blir formidla til 16–19 åringar på vegen til fagbrev, eller når grunnmuren for ei høgare utdanning skal reisast. Dette er primæroppgåva til skulane med fremste prioritet  i det daglege for at ungdommane skal lukkast i si vidare utdanning, i praksis og komande arbeidsliv.

Men er alle klar over at distriktsskulane våre kan vera mykje meir?

I eit lokalsamfunn som Sauda, Tau, Ølen eller Austevoll er den vidaregåande skulen ofte den største kompetansearbeidsplassen. Med rundt 100 tilsette med høgare utdanning er skulen ein svært viktig arena for innovasjon og nyskaping. Suksessfaktor er ein god og aktiv dialog mellom skulen og arbeidslivet den skal tena.

Les mer…