Skip to content

Langt flere enn dem som arbeider i eksportbedriftene er avhengige av eksporten

24. mars 2017
Langtransport i Norge

Norsk eksport er avhengig av innovative underleverandører (foto: Cookelma)

For å bidra til økt forståelse om hvor omfattende dagens handel mellom landene er, og hvor avhengige vi er av den, har de nordiske statistiske sentralbyråene gjennomført prosjekt der de dokumentert samspillet i globale verdikjeder. Det viser seg at en tredjedel av økonomien i de nordiske landene er avhengig av eksport.

Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

Internasjonal produksjon blir mer kompleks. De som behersker den mest komplekse produksjonen tjener mest, og de landene som behersker kompleks produksjon med stort kunnskapsinnhold blir vinnere.

Det er i et slikt perspektiv en må se utviklingen i industrilandene og spesielt i de små nordiske landene. Videreutvikling av evnen til å beherske kompleks produksjon og tilgang til internasjonale markeder er en nødvendig betingelse for å videreføre fundamentet for de velferdssamfunnene vi har utviklet.

Eksportbedriftene trenger gode underleverandører

Vi ser at noen land lykkes godt, mens andre land har utfordringer og får problemer når de ikke lykkes i å hevde seg i den globale konkurransen. Dette er blant annet reflekter i frustrasjonen som har gitt grunnlag for Trumps handelspolitiske og proteksjonistiske utspill.

USA har lykkes i å utvikle de ledende store globale selskapene som hele verden er blitt avhengig av, som Microsoft, Google og Facebook.

Når det gjelder videreutvikling av bredden av internasjonal industri går det ikke like godt i USA. Det flagges ut og det oppstår kritiske hull i det økonomiske økosystemet (underleverandørnettverket) som bedriftene er en del av. Arbeidsledigheten og frustrasjonen stiger.

For å bidra til økt forståelse om hvor omfattende dagens handel mellom landene er, og hvor avhengige vi er av den, har de nordiske statistiske sentralbyråene, gjennomført et felles prosjekt, i samarbeid med OECD, der de har dokumentert kompleksiteten som følger av integreringen i globale verdikjeder (GVC).

For de nordiske landene har tilgangen til globale verdikjeder gitt grunnlag for spesialisering og økt produktivitet, og dermed høyere lønnsnivå og lavere priser for andre importerte produkter som vi konsumerer.

Les mer…

Feminisme 4.0

8. mars 2017

Fremtidens kvinne. (Foto: Choreograph)

Hva betyr feminisme for deg? spurte VG. Jeg tok spørsmålet videre til 40 kvinnelige kolleger i Innovasjon Norge. 40 kvinnelige stemmer fra hele verden. Her er våre refleksjoner.

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør Innovasjon Norge i samarbeid med 40 kvinnelige Innovasjon Norge kolleger fra hele verden.

Norske kvinners muligheter

Vi startet med å se på hvordan verden der ute ser på hvilke forutsetninger «vi» kvinner har i Norge.

På tolvte året på rad viser FN rapporter at Norge er det beste landet i verden å bo i. Vi topper listen over 188 land som blir målt på tre hovedkategorier; mulighet for lang og sunn livsstil, tilgang til kunnskap og anstendig levestandard.

Og det ser lyst ut fremover også. Norge er for syvende året rangert av FN til landet med de beste forutsetninger i vurderingen av den langsiktige utviklingen av nasjoner.

Norske kvinner bor altså i verdens beste land. Men ikke nok med det. Vi bor i et av landene i verden der vi har best forutsetninger for likebehandling i arbeidslivet.

I 2016 kom vi nest best ut på The Economists glasstak-indeks som kombinerer data om høyere utdanning, arbeidsstyrkedeltakelse, lønn, barnehagekostnader, fødselspermisjonsrettigheter, farskapsrettigheter, og representasjon i ledende stillinger for å nevne noen.

Disse indikatorene forteller oss at det generasjoner norske kvinner og menn, politikere og organisasjoner før oss har kjempet for, ikke bare sikrer norske kvinner rettigheter og styrken i vår økonomi, men setter Norge i en særstilling globalt. Det er et konkurransefortrinn.

Feminisme har aldri vært «bare en kvinnegreie»

I Norge har vi i stor grad fått basisrettigheter og det formelle på plass. Men det er ikke så veldig lenge siden kvinner i Norge ikke kunne stemme eller ta artium. Et helt utenkelig scenario for våre døtre. Les mer…

Norge trenger et næringsliv med større internasjonale vekstambisjoner!

27. februar 2017
Norske aktører fronter norsk teknologi og bærekraft i Paris.

Norske aktører fronter norsk teknologi og bærekraft i Paris. Foto: Innovasjon Norge

Norsk eksport er konsentrert om svært få selskaper. Det Norge trenger nå er flere næringer og bedrifter med internasjonale ambisjoner. Den globale konkurransen møter oss allerede på hjemmemarkedet, så hvorfor ikke forsøke å møte den ute der det store potensialet ligger!

Av: Elisabeth S. Meyer, Regionleder Europa, Innovasjon Norge

Siden oljeprisfallet sommeren 2014 har vi fått høre at Norge må omstille seg. Så langt er det stort sett bare de nærmeste berørte som har følt krisen direkte på kroppen: nedbemannede oljearbeidere og geografiske områder som Sør- og Vestlandet der oljenæringen har stått sterkest.

I Oslo vokser derimot boligmarkedet som aldri før og varehandelen i de åtte første månedene i 2016 var 14 prosent høyere enn samme periode året før. Derfor er det kanskje ikke så rart at det store flertallet av oss ikke har tatt inn over oss de dramatiske effektene dette vil ha for Norge på sikt.

Må øke eksporten

I Norge er vi med rette stolte over velferdssystemet vårt. Men visste du at selv med en oljepris på 60 USD fatet, må vi øke annen eksport med 3 prosent hvert eneste år i 20 år fremover for å kompensere for tapte olje- og gassinntekter? I dag er prisen for et fat Brent vel 55 USD. Eksportgapet kaller vi i Innovasjon Norge det.

Det som bør bekymre oss enda mer er at den norske eksporten er konsentrert om svært få selskaper. Fem foretak alene står for 40 prosent av norsk eksport (SSB, 2014), de fleste av disse innen olje- og gassrelaterte næringer. Utvider vi analysen litt, ser vi at det ikke er mer enn 100 selskaper som står bak 75 prosent av den norske eksporten.

Vi trenger med andre ord flere næringer og flere bedrifter med internasjonale ambisjoner.

Sterk på produkt, dårlig på markedsføring

Så hvor står vi da? For å finne ut dette gjennomførte Innovasjon Norge sommeren 2016 en undersøkelse blant næringslivsledere i 17 land. Resultatet viser at Norge står sterkt på produkt, men dårlig på markedsorientering og kommersialisering. Vi har svært konkurransedyktig teknologi, men vi produserer prototyper og ikke serier. Vi er attraktive samarbeidspartnere med lave strukturer, lite korrupsjon og vi er seriøse, men vi er dårlig på kulturforståelse, liker å gjøre ting på vår måte, orienterer oss i liten grad om kundene og tenker ikke massemarked.

Internasjonale målinger bekrefter også at Norske næringslivsledere skårer dårlig på internasjonal erfaring, langt bak Sverige og Danmark. Litt rart å tenke på i og med at vår historie har vært preget av en økonomi som i stor grad har vært basert på internasjonal handel, fra tørrfiskeksporten i middelalderen til verdens største sjøfartsnasjon på 18-1900 tallet. Selv har jeg de siste årene snakket med flere bedriftsledere som ikke ønsker å satse mer internasjonalt fordi det innebærer risiko og dessuten har de hatt nok å gjøre hjemme. Mye tyder på at oljeeventyret har dopet oss. Kundene har kommet til oss, vi har ikke trengt å komme til dem.

Snakk med kundene

Den gode nyheten er at vi besitter teknologi og høy kompetanse som verden etterspør og som vi kan videreutvikle. Men det er forskjell på å selge avansert teknologi og en råvare som olje. Det vi må fokusere på nå, er å orientere oss i markedene ute. Da er det ett sted vi skal begynne, og det er hos mulige kunder. Ikke for å selge, men for å lytte. Som den Silicon Valley baserte seriegründeren og startup guruen Steve Blanks sier: «Der finnes ingen fakta (eller svar) i bygningen – så pell deg ut og snakk med kundene!» Det å gå i dialog med mulige kunder er nemlig den beste måten å redusere forretningsrisiko på. Gjennom kundedialogen kan vi finne ut hvordan vi kan utvikle våre løsninger og bygge skalerbare forretningsmodeller som kan bygge nye varige konkurransefortrinn for Norge.

Vi er en liten åpen økonomi. Den globale konkurransen vil vi møte også på hjemmemarkedet, så hvorfor ikke forsøke å møte den ute der det store potensialet til inntektene ligger?

Lurer du på hvordan du skal gå frem? Innovasjon Norge er representert i 30 land verden rundt, alle er aktuelle markeder for norsk industri og næringsliv. Våre folk står klare til å bistå med å identifisere potensielle kunder og hjelpe deg i dialogen med dem. Et første skritt kan derfor være å ta en prat med oss.

Effective innovation – unlocking the power of inventive processes and algorithms

17. februar 2017
Man writing formulas on board.

Advanced algorithms may make innovation processes more effective. (Photo: Allvisionn)

Dag H. Zeiner-Gundersen argues that companies and research institutions may innovate more effectively using advanced algorithms and Artificial Intelligence.

By Guest Writer Dag H. Zeiner-Gundersen, Ph.D & D.Sc, Founder of Norrønt AS

The need for systematic and complex innovation

Successful innovation processes must bridge the gap between technological challenges and marketing challenges, leading to viable products and services. Most of the current theories on innovations and innovation processes address, however, the topic of innovation with very simple tools and from a general historic and macroeconomic point of view.

The human innovation process is driven by creativity. To understand the innovation processes we have to assess human learning and creativity. We must effectively use all available results of inventive principles and solutions used throughout history, methodically and in efficiently. This also includes the need for crosslinking between sciences, and pushing the boundary methodically with the help of algorithms Artificial Intelligence (AI).

Companies innovating need to ensure that the innovation process, and the resources used, correlates with the expected outcome. I would therefore argue that we must focus more on details and logical methods, specific principles and standards and algorithms required to achieve precise and detailed results.

Les mer…

Innovasjonspartnerskap på norsk

8. februar 2017
debatt_redigert

Fra venstre: Helge Eide, KS, Steffen Sutorius, Difi, Kristin Skogen Lund, NHO og Mona Skaret, Innovasjon Norge. Foto: Innovasjon Norge

Med lansering av nytt anskaffelsesregelverk 1. januar og et behov for å knekke koden for offentlig-privat samarbeid, har Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi inngått et samarbeid med Stavanger kommune for å ta i bruk en helt ny modell for innovasjonssamarbeid fra 2017. Her er noe av det vi har lært så langt.

Av: Mona Skaret, Direktør vekstbedrifter og klynger og Sunniva Fjelde, Seniorrådgiver, Innovasjon Norge

Hva er nytt?
1.1.2017 trådte en ny lov om offentlige anskaffelser i kraft. Loven introduserer en ny juridisk prosedyre, nemlig innovasjonspartnerskap. Innovasjonspartnerskap legger til rette for et tettere og bedre samarbeid mellom offentlige og private aktører slik at næringslivet kan bli en større del av løsningen når det offentlige trenger å løse viktige samfunnsutfordringer.

blogg_1

Et innovasjonspartnerskap som juridiske prosedyre består i hovedsak av en konkurransefase, en utviklingsfase og kjøp (rød pil til høyre i figuren). Den viktigste endringen sammenliknet med tidligere modeller for forsknings- og utviklingssamarbeid (blå pil til venstre i figuren), er at konkurransefasen hvor den offentlige virksomheten velger leverandør nå skjer før utviklingsfasen. Både utvikling av løsning og kjøp reguleres i en og samme kontrakt.

Dermed blir det enklere å invitere inn flere bedrifter eller konsortier med ulike ideer til hvordan problemet kan løses inn i et utviklingsløp med den offentlige kunden. En annen fordel er at den offentlige virksomheten kan kjøpe inn og ta i bruk løsningen leverandøren har utviklet uten å gjennomføre en ny konkurranse.

Prosessmodell for innovasjonspartnerskap
I Europa er det Danmark som var første landet ut med å teste innovasjonspartnerskap. Vi har hatt stor nytte av erfaringene fra Danmark i oppstarten av vårt arbeid. Den norske prosessen for innovasjonspartnerskap består av 5 steg og er basert på den danske modellen med noen tilpasninger.  Fasene er kort beskrevet under.

blogg_2

Bruk tid på behov
Innovasjon Norge har nesten 50 års erfaring med innovasjonskontrakter hvor en leverandør samarbeider med en pilotkunde om å utvikle en innovativ løsning. Vi har erfart at både næringslivet og den offentlige innkjøperen ofte mangler tilstrekkelig innsikt i behovet. Er det et stort problem som angår mange ansatte og brukere? Tar løsningen bare tak i en liten flik av problemet? Er gevinstene først og fremst økt kvalitet, eller vil kommunen også få reduserte kostnader hvis løsningen tas i bruk?

Skal det bli et marked for nye innovative produkter, må vi løse et problem som det er verdt å løse.

Ikke bestill en løsning, gå i dialog med markedet om hvordan behovet kan løses
Den nye loven har fokus på innovasjon og gjør det enklere å invitere private aktører inn tidligere i løpet. Ofte går den offentlige kjøperen for langt i å bestille en tenkt løsning i markedet, fremfor å beskrive hva hun trenger hjelp til å løse.

Her drar vi nytte av erfaringene fra NHOs leverandørutviklingsprogram om hvordan man best rigger en god og trygg markedsdialog hvor:

  • Den offentlige kunden har beskrevet behov og funksjonskrav
  • Tilstrekkelig mange innovative bedrifter og gründere inviteres inn
  • Brukere og næringsliv får økt innsikt i behov og oppfordres til å utfordre hvordan vi forstår det

Mye av innovasjonskraften ligger i å tillate at aktører med ny teknologi og erfaring fra andre sektorer utfordrer måten offentlig sektor beskriver og forstår viktige utfordringer. Ved å ramme inn problemet på nytt, åpner vi for flere og helt andre løsningsalternativer.

La næringslivet konkurrere om å utvikle løsninger som ikke finnes i markedet
I konkurransefasen er den offentlige part klar til å lyse ut konkurransen. Konkurransegrunnlag, avtaler og maler utarbeides av DIFI i samarbeid med Stavanger kommune. Malene vil legges ut på DIFI sine veiledningssider www.anskaffelser.no

Det utføres en konkurranse med forhandling. Innovasjonspartnerskap inngås med en eller flere løsningsforslag og innkjøpet spesifiseres i form av opsjon, kjøpsforpliktelse eller en blanding av disse. I denne fasen kan også andre kommuner med samme behov skrives inn i anbudet. Ved å gjøre det kan flere kommuner sikre seg kjøpsopsjoner og gå rett ut å kjøpe ferdigutviklet løsning i fase 5.

Utvikling og kjøp
Utviklingsfasen skal være oppdelt i faser med definerte mål og milepæler. Her vil det være viktig å utføre både brukertester og tekniske tester underveis i utviklingsløpet og det kreves en løpende dialog mellom oppdragsgiveren og leverandørene underveis i utviklingsløpet for å sikre at milepæler og mål overholdes. Bedriftene det er inngått partnerskap med mottar vederlag i utviklingsfasen.

Når løsningen(e) er ferdigutviklet har den offentlige part opsjon på å kjøpe løsningen uten ny konkurranse. Det samme vil da gjelde for kommuner som har skrevet seg inn i anbudet.

Erfaringer fra Danmark
I Danmark avdekket de i behovsfasen at dehydrering blant eldre utgjorde en stor andel av svingdørspasientene i tre kommuner. Det var store kostnadsdrivere forbundet med dette problemområdet og de testet derfor problemet og mulige løsninger sammen med et bredt spekter av næringsliv i markedsdialogen. Når de var kommet til konkurransefasen og løsningsforslagene kom inn, viste det seg at samtlige av løsningene var fra konsortier som hadde blitt dannet gjennom markedsdialogen. Her samarbeidet gründere med større bedrifter, forskningsinstitusjoner med klynger etc. Danskene er fortsatt i konkurransefasen og målet er å inngå partnerskap med tre ulike konsortier.

Et samlet virkemiddelapparat
Norge er trolig land nummer to som kjører innovasjonspartnerskap i Europa. Både Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og DIFI har lang erfaring med offentlig-privat samarbeid og innovative anskaffelser. Den 8. februar inngikk alle 3 en samarbeidsavtale med Stavanger kommune. Vi ønsker å være tett på det første norske innovasjonspartnerskapet for å bidra med kompetanse, utarbeide veiledningsmateriell og lære mens vi går.

Erfaringer og forbedringer av prosessmodeller, maler og veiledningsmateriell vil bli delt løpende på DIFIs nettsider anskaffelse.no og på prosjektbloggen til Leverandørutviklingsprogrammet.

Kontaktpersoner:

Fire utfordringer som gir muligheter

26. januar 2017

paragliding-at-voss-102008-99-0000_800-copyUtvikling av Norge som en tydelig merkevare, satsing på klynger som motor i omstillingen av norsk næringsliv, mer innovasjon inn i offentlige anskaffelser og dreining fra tilskudd til lån. Dette er de fire hovedpunktene i Innovasjon Norges forslag til satsinger i statsbudsjett for 2018.

Av Pål Arne Kastmann, spesialrådgiver Innovasjon Norge

Hvert år gir Innovasjon Norge forslag til nye innsatsområder i statsbudsjettet. De strategiske satsingene har som målsetting å styrke norsk næringslivs konkurranseevne og verdiskaping i årene fremover. Før jul leverte vi våre innspill til statsbudsjettet for 2018, og disse bærer preg av behovet for omstilling av norsk næringsliv og en økt satsing på innovasjon og eksport.

Må doble eksporten

Det er ingen nyhet at norsk økonomi må omstille seg til en fremtid der olje og gass sektoren spiller en langt mindre rolle i økonomien. Det som har skjedd de siste to årene har likevel bidratt til å flytte problematikken opp på agendaen. Norge må mer enn doble eksporten fra fastlandet i perioden 2015-2040 for å kompensere for fallet i inntektene fra olje og gass. Dette viser beregninger utført av Innovasjon Norge. I praksis innebærer dette at eksportinntektene våre må øke med 850 milliarder kroner (2015-kroner) innen 2040 om man fullt ut vil kompensere for bortfallet av oljeinntektene. Samtidig viser OECD sine data at Norge taper internasjonale markedsandeler, mens våre naboland mer eller mindre forsvarer sine markedsposisjoner. Med utgangspunkt i behovet for omstilling skal Innovasjon Norges forslag til satsinger for budsjettåret 2018 sikre best mulig måloppnåelse knyttet til våre delmål: flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

I innspillet til det kommende statsbudsjettet har Innovasjon Norge valgt å løfte frem fire forslag som løsning på utfordringene vi står overfor:

Norge som merkevare

Norsk næringsliv fremhever nye markeder og økt eksport som en viktig strategi for å lykkes. Omstilling og internasjonalisering er en svært kostnadsdrivende, kompleks og risikofylt prosess som kun lykkes dersom bedriften har riktig kompetanse og evner å svare på markedets behov.

Som et ledd i arbeidet med å øke eksporten og gjøre Norge mer attraktivt for utenlandske bedrifter og talenter, har Innovasjon Norge tatt initiativ til å bygge en nasjonal merkevare. Det er etablert en egen divisjon – «Merkevaren Norge» – som har hovedansvaret for dette.

Som følge av de ovennevnte utfordringene og våre egne erfaringer fra Globalt Entreprenørskapsprogram og FRAM Marked programmer, etablerte vi høsten 2016 det globale vekstprogrammet Global Growth, spesielt myntet på vekstbedrifter og klynger. Dette programmet skal dekke vekstbedriftenes behov for kompetanse, internasjonal eksponering, tidlig dialog med aktuelle kundegrupper, innsikt i konkurransedyktige forretningsmodeller, skalering samt nettverks- og merkevarebygging hjemme og ute. I SNS-forslaget for 2018 legger vi opp til at denne satsingen styrkes ytterligere.

Arbeidet med å styrke den nasjonale merkevaren har også avdekket et behov for en felles kommunikasjonsplattform som vil gi norske bærekraftige løsninger et konkurransefortrinn internasjonalt. Samtidig vil en slik portal være med på å skape en tydeligere posisjonering av Norge og norsk næringsliv i utlandet. Denne kommunikasjonsplattformen vil bli et nav i profileringen og markedsføringen av Norge og norsk kompetanse overfor utenlandske bedrifter, investorer, talenter og feriereisende. Utenlandsk kapital og eierskap i Norge bidrar til sysselsetting, tilgang til nye teknologier og økt eksport. Flere hundretusen norske, arbeidstagere er i dag sysselsatt i utenlandsk eide bedrifter her til lands. Land Norge konkurrerer med satser i dag kraftig på å tiltrekke seg utenlandske investorer. De fleste har store offentlige «Invest in» organisasjoner med tilgang på betydelig større ressurser enn det Norge har. En tydelig posisjon med en nasjonal merkevare vil bidra til å gjøre Norge mer konkurransedyktig og tiltrekke flere utenlandske investorer, selskaper og talenter. Under NHOs årskonferanse tidligere denne måneden ga statsminister Erna Solberg sin støtte til dette arbeidet, og ba Innovasjon Norge jobbe videre med å utvikle en slik plattform etter modell av det danske initiativet «State of Green».

Klynger som omstillingsmotor

Norske virksomheter må moderniseres for å holde tritt med utviklingen i industriproduksjon. Industri 4.0 kan beskrives på forskjellige måter, men kort fortalt dreier det seg om en digitalisering av industrien. McKinsey nevner fire hovedtrekk: en økning i datamengder, regnekraft og tilkoblingsmuligheter; fremveksten av analyser og business intelligence; nye former for interaksjon mellom menneske og maskin – eks. berøringsgrensesnitt og utvidet virkelighet; avansert robotikk og 3D utskrift.

Utviklingen utfordrer bedriftene til å innovere raskere, bli mer effektive samt finne nye forretningsmodeller og verdikjeder for å styrke sin egen konkurranseevne. Teknologiskiftene er kompetansekrevende, hvilket er en utfordring særlig for mindre virksomheter. Samarbeid i klynger bidrar til å redusere risiko og styrke omstillingsevnen. Basert på gode erfaringer fra to piloter har vi foreslått å styrke satsingen på klyngene som omstillingsmotor. Dette vil innebære en bredere mobilisering innenfor samtlige seks mulighetsområder der Norge har konkurransefortrinn: havrommet, helse, bioøkonomi, ren energi, smarte samfunn og reiseliv & kreative næringer. Vi legger opp til pilotering med noen klynger i 2017 etterfulgt av en større mobilisering i 2018. For mer informasjon om Industri 4.0, kan dere lese Frauke Muths intervju med Ralph Appel, leder for Association of German Engineers, på Innovasjonsbloggen i fjor.

Offentlige anskaffelser

Norge står overfor store offentlige investeringer for å løse komplekse samfunnsproblem innen helse, ren energi og smarte samfunn m.m., men etterspør i liten grad innovative løsninger. Næringslivet har derfor ikke krevende, stabil og bred etterspørsel etter innovative løsninger fra etater og kommuner. Vi ønsker derfor økt strategisk bruk av offentlige anskaffelser for å oppnå økt kvalitet og effektivitet i offentlig sektor, samtidig som vi får til ny verdiskapning ved å bygge nye, konkurransedyktige næringer som skaper økonomiske verdier ved å være med på å løse samfunnets utfordringer.

Satsingen er tenkt bygget opp etter modell av den suksessrike SBIR-ordningen i USA: Small Business Innovation Research (https://www.sbir.gov/). Dette er ikke bare en ordning for offentlig-privat innovasjonspartnerskap og anskaffelser av innovasjon, men også det største og viktigste offentlige virkemiddelet for innovative vekstbedrifter i USA. Vi vil hevde at en slik ordning vil kunne gi entreprenører og vekstbedrifter samme løft som i USA gjennom kombinasjonen «offentlig sektor som første kunde» og risikoavlastning knyttet til offentlige utviklingsprosjekter.

Fra tilskudd til lån

Innovasjon Norge skal bidra til «flere gode gründere» og «flere gode vekstselskaper». Erfaringer viser at lån er et bedre virkemiddel enn tilskudd i skalerings-/vekstfasen, og at lån derfor vil bidra til sterkere virksomheter. Det er flere årsaker til dette. Lån bidrar til kostnadseffektivitet, hurtighet til markedet, markedsorientering og bedre gjennomføring av prosjektene. Samtidig vil bruken av konsulenter til å skrive søknader gå ned, noe som i dag kan representere opptil 30 prosent av søknadssummen. Forpliktelsen ved et lån vil dessuten resultere i at de svakeste selskapene i mindre grad vil søke, og Innovasjon Norge kan da prioritere å bruke penger på de riktige prosjektene. De tilbakebetalte lånemidlene kan dessuten brukes til å finansiere nye prosjekter i fremtiden.

Fra omstilling til ny særstilling

Utfordringene som norsk økonomi står overfor krever en koordinert og innovativ satsing på ordninger vi vet fungerer. Forslagene svarer på behov i markedet, og bygger på erfaringene fra «best practice» i innland og utland. Målsettingen er å bidra til at omstillingen fører norsk økonomi inn i en ny særstilling der norske virksomheter er konkurransedyktige innenfor fremtidens samfunnsbehov. Koblingen mellom fremtidige behov og områder der Norge har komparative fortrinn er definert som mulighetsområder i Innovasjon Norges strategi.

Les hele rapporten (pdf)

Hvis klynger ikke er svaret, hva er da rett medisin?

9. januar 2017
Norske klynger bidrar blant annet til digitalisering i mange deler av norsk næringsliv. Foto: Halfpoint

Klyngeprogrammet bidrar blant annet til digitalisering i mange deler av norsk næringsliv. Foto: Halfpoint

Å satse mer på forskning og klynger er ikke veien til omstilling, skriver Rune Dahl Fitjar i DN 2. januar. Fitjar hevder at vi styrker klyngeprogrammet og miljøer som allerede er fremragende, fremfor å bli gode til noe nytt. Stemmer det?

Av Mona Skaret, direktør for Vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge.

Ingen styrking av klyngene etter oljesmellen

Mer enn 2000 bedrifter og 350 kompetansemiljøer deltar i klyngeprogrammet, men noen styrking er det foreløpig ikke snakk om. Faktisk har budsjettet for klyngeprogrammet vært helt uendret etter oljesmellen i 2014. Om det er et paradoks her, er det kanskje at innovasjonsforskeren ikke sjekker fakta før han kritiserer regjeringen for å skrive ut feil medisin? Les mer…