Skip to content

Flere norske bedrifter bør satse på Sentral- og Østeuropa

6. september 2016

Her ligger det mange gode forretningsmuligheter. Og det er ikke vanskelig å få finansiering til et prosjekt. Forrige uke møttes norske virksomheter for å berette om sine erfaringer med Norway Grants.

Av seniorrådgiver Frauke Muth, Innovasjon Norge

Ung mann med ballong merket Norway Grants

Foto: Christophe Vander Eecken, Norway Grants

EØS-midlene skal fremme bilaterale relasjoner og sosial og økonomisk utjevning i partnerlandene. Men det som er litt underkommunisert er: De gir også fantastiske muligheter for norske bedrifter i utlandet.

Green Industry Innovation Programmet, for eksempel, finansierer prosjekter innenfor «greening of industry». Kriteriene for prosjekt-formål og -innhold har vært ganske brede, slik at mange prosjekter fikk tilsagn om tilskudd.

I år avsluttes dette programmet, og det kommer nye utlysninger i 2017/2018. Og dermed nye muligheter for norske bedrifter å være med! I denne anledningen inviterte Innovasjon Norge alle norske partnere til å gi innspill og snakke om sine erfaringer.

Store markeder med høyt kvalifisert arbeidskraft Les mer…

Fallende næringslivsinvesteringer svekker norsk økonomi

2. september 2016

Statistikken viser et sterkt fall i industriinvesteringene i Norge. Det lover ikke bra for fremtidig verdiskaping.

Supply skip i Stavanger

Fallende investeringer i olje, gass og annen industri
truer fremtidig norsk verdiskaping.
(Foto: nightman 1965)

Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

En viktig indikator for utviklingen i næringslivet er investeringene.

Uten nye investeringer er det vanskelig å vedlikeholde, øke eller fornye næringslivet og skape vekst i sysselsetting og produksjon.

Investeringene i norsk næringsliv går ned

Utenom boliger og offentlig forvaltning ble det investert for 417 milliarder i norsk næringsliv i 2015. Av dette var 190 milliarder innen olje- og gassutvinning og rørtransport.

227 milliarder ble med andre ord investert i områder utenfor olje og gass. Av bedriftsinvesteringene på fastlandet var rundt 55 milliarder innen industri, bergverk og kraftforsyning. Øvrige investeringer var innen eiendom, samferdsel , turisme, kultur, landbruk, fiske mv.

Fortsatt fall i investeringene i olje og gass

Statistisk sentralbyrå har en egen kvartalsvis investeringsundersøkelse som nå dekker olje- og gassutvinning, industri , bergverk og kraftforsyning. Den siste undersøkelsen fra august i år viser nedjusterte tall for investeringene innen olje og gass og fortsatt fall i 2017.

Investeringene som inngår i undersøkelsen utgjorde 265 milliarder kroner i 2014 og 239 milliarder i 2015. I år  peker utviklingen i retning av investeringer på i underkant av 210 milliarder.

Les mer…

HR i Innovasjon Norge utfordrer egen rekrutteringspraksis

31. august 2016

Før sommeren søkte HR i Innovasjon Norge etter nye kolleger til å jobbe med forenkling og profesjonalisering av våre HR prosesser. Med to uker igjen til juli, satt vi med over 110 motiverte søkere til stillingene. I Innovasjon Norge benytter vi en standard rekrutteringsprosess, men denne gangen ønsket vi å tenke nytt og teste ut nye metoder for oss innen rekruttering. Kanskje kunne dette gi verdi både for kandidatene og oss?  

Av Yvonne Fosser, HR-direktør i Innovasjon Norge

Hva hadde vi lyst til å få til?

Med bakgrunn i følgende spørsmål ble prosessen til:

  1. Hvordan møte flest mulig kvalifiserte søkere, som også avspeiler mangfold?
  2. Hvordan kombinere rekruttering med «Employer branding»?
    Vi ønsket at kandidatene skulle få en god og annerledes opplevelse av rekruttering i Innovasjon Norge.
  3. Hvordan kan vi både høre og oppleve kandidatenes kompetanse og erfaring i praksis?
  4. Hvordan ha høy kvalitet på prosessen og samtidig komme i mål før ferien?
    Tid var en faktor, både for oss og kandidatene.

Arbeidslivet krever kandidater som kan omsette egen kompetanse til praksis, samarbeide med andre og håndtere skiftende rammebetingelser; la oss kalle det endringskompetanse. Bruk av case og gruppeintervju er relativt etablerte metoder innen rekruttering, men vi ønsket å finne vår måte og utføre dette på, slik at vi kunne få oppleve flest mulig av disse dyktige folkene.

Nybrottsarbeid i Innovasjon Norge.

Les mer…

Vi trenger nye perspektiver for fremtiden

25. august 2016

I dag arrangerte stortingsgruppene i Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre inviterer en egen konferanse om Finansdepartementets kommende perspektivmelding. Anita Krohn Traaseth argumenterte for en fremtidsorientert strategi for innovasjon og omstilling.

Forside Perspektivmeldingen fra 2012

Perspektivmeldingen fra 2013

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge

Det er ikke alle som leser Perspektivmeldingen, eller som vet at vi engang har et slikt perspektivdokument.

Det er synd. Oppriktig synd. Den burde engasjere bredt og ta god plass både før, under og etter lansering av perspektivene. Spesielt nå som vi er i omstilling.

For grådresser?

Så hvorfor gjør den ikke det? Marte Michelet satte ord på noen av årsakene 20.februar 2013 i Dagbladet:

– Den er laget av grådresser, for grådresser, og inneholder tabeller og utlegninger av «langsiktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi». Den legges fram hvert fjerde år, og refrenget har vært noenlunde det samme de siste 10- 15 åra – uavhengig av hvem som har vært i regjering: Vi jobber for lite, vi blir for gamle, velferdsstaten er ikke bærekraftig og oljepenga tar snart slutt.

– I og med navnet kunne man også forvente at meldinga gikk en smule lenger. Man kunne virkelig lekt seg med perspektiver.

Og Michelet har helt rett. Det er viktigere enn noen gang nå at Perspektivmeldingen snakker om noe mer enn at «vi jobber for lite, vi blir for gamle, velferdsstaten er ikke bærekraftig og oljepenga tar snart slutt». Vi vet det nå. Nå må vi også få på plass ulike scenarier for hvordan dette kan tenkes å bli løst, selv med stor usikkerhet.

I usikkerheten er det frihet

For i usikkerheten finner vi også frihet. Og jo lenger jeg har arbeidet i norsk næringsliv og norsk forvaltning, jo sikrere er jeg på at vi, i Norge, har de beste forutsetninger for å takle de usikre problemstillingene som vi står overfor.

Men for å klare det må vi også ha tydelige perspektiv på hva vi trenger av oppdatert, relevant kunnskap og kompetanse: I politikken, i næringslivet og i offentlig sektor.

Les mer…

Helse og velferd: Innovasjon Norges anbefalinger

17. august 2016

Under Arendals-uka la Innovasjon Norge frem sin nye Drømmeløfts-rapport om helse og velferd. Her er et sammendrag med de viktigste anbefalingene.

Rapport-omslag. Bilde av sykepleier og barn.

Drømmeløftet er Innovasjon Norges nasjonale brainstorming  for en bærekraftig omstilling av norsk økonomi.

På grunnlag av innspillene fra mer enn 3500 deltakere ble det identifisert seks mulighetsområder der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdens utfordringer og nye markedsmuligeter.

Ett av de seks er helse og velferd.

Innovasjon Norge mener vi må se på helse og velferd som mer enn store utgiftsposter på offentlige budsjetter. Området representerer også muligheter for norsk næringsutvikling, med innovasjon som kan erobre nye markeder og eksport som kan være med på å erstatte tapte olje- og gassinntekter.

Norsk helse- og velferdsinnovasjon vil også spille en helt sentral rolle i utviklingen av denne delen av offentlig sektor og hjelpe institusjonene med å takle de utfordringene som følger med blant annet eldrebølgen.

Skal vi få til dette, må vi bryte ned skiller mellom bransjer, teknologier, disipliner og politkkområder. Vi må få til et samspill mellom næringspolitikk og helse- og omsorgspolitikk, og et økt samspill mellom stat, kommuner og offentlige institusjoner.

I rapporten kommer Innovasjon Norge med en rekke anbefalinger:
Les mer…

«Behind the scenes» i klyngeutvelgelsen

23. juni 2016
fiskeoppdrett

Aquatech Cluster får status som NCE, Norwegian Centres of Expertise.
Fiskeoppdrett i Lofoten, foto: Harvepino.

Tre Arena-klynger og ett Norwgian Centre of Expertice (NCE) er akkurat tatt opp i det norske klyngeprogrammet. Nåløyet er trangt når vi går fra 57 potensielle søkere i mars til utnevnelse av fire nye klynger i juni. Her får vite litt om hvordan vurderingsprosessen gjennomføres og hvem som er med og bestemmer utfallet.

Av Mona Skaret, direktør for vekstkraftige bedrifter og klynger, og spesialrådgiver Line Magnussen, Innovasjon Norge

Norwegian Innovation Cluster-programmet har en årlig utlysning for opptak av nye prosjekter, og prosjektsøknadene går gjennom en omstendelig utvelgelsesprosess. Den 20. juni offentliggjorde vi hvilke nye klynger som ble tatt opp i klyngeprogrammet 2016.

Klyngene som kom gjennom det trange nåløyet i år var:

  • NCE Aquatech
  • Arena Solenergi
  • Arena Tunnel Safety
  • Arena Skognæringa i Trøndelag.

Vi gratulerer så mye!

Du kan lese mer om de ulike klyngene her

Formål

Norwegian Innovation Clusters har som formål å utløse og forsterke regionale næringsklynger slik at de blir en drivkraft for endring og økt verdiskaping. Det er et tilbud til organiserte grupperinger av bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, grundere og offentlige aktører som jobber sammen om:

  • Innovasjon
  • Kompetanseheving
  • Internasjonalisering

Programmet eies av eies i fellesskap av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, med Innovasjon Norge som ansvarlig operatør for programmet.

Mer informasjon om Norwegian Innovation Clusters og de tre programnivåene GCE, NCE og Arena, finner du på våre hjemmesider. Les mer…

Digitaliseringens betydning for forretningsmodeller og forbrukere

21. juni 2016
Sky med ulike mennekser, maskiner og applikasjoner.

Selskaper kan raskt utvikle tjenester i «skyen» ved å bruke allerede eksisterende platformer for kommunikasjon og handel. (Illustrasjon: Djahan)

Digitaliseringen lager selv nye spilleregler for forretningsutvikling og legger opp til et høyt endrings tempo, som krever kreativitet, oppmerksomhet og risikovilje for de som ønsker nye muligheter.

Digitalisering bidrar til fornying og effektivisering av eksisterende forretningsprosesser, men også disrupsjon av de samme. Internett har åpnet opp hele det globale markedet for alle, også nyetablerte selskaper, og legger forholdene til rette for utstrakt samarbeid i nettverk.

I denne andre blogpposten om digitaliseringens betydning for økonomi og samfunn, ser Astrid Langeland på den betydningen tingenes og tjenestenes internett (Internet of Things and Services, IoTS) har på måten selskapene opererer på og på forbrukerenes adferd og forventninger.

Les føste del her.

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Internett og nye forretningsmodeller

Digitale betalingssystemer og transaksjoner har gitt utstrakt bruk av netthandel og endrer vilkårene for bedriftene. Netthandel er vel etablert som salgsledd, men IoTS   gir ytterligere nye digitale muligheter. Internett gjør det nå mulig å oppdatere produkter og gi dem nye funksjoner og funksjonalitet på jevnlig basis.

Data fanget i sanntid er ikke bare egnet til å øke effektivitet og spare penger, men kan også skape nye forretningsmodeller fordi tjenester etter hvert blir viktigere enn produkter.

Sanntids informasjon gjennom produkt sporing gjør det mulig å møte kundenes behov på nye måter. Dette kalles  Customer-Focused Digital Transformation (kunde-orientert digital endring).

Innsikt i kundebehov, kundeopplevelser og helhetlige kundereiser på kognitivt nivå og adferdsnivå kan utnyttes til å utvikle nye digitale forretningsmodeller med bedre kundeservice.

Datasystemer kan selv utføre konkrete forretningsfunksjoner som salg, markedsføring, kundeservice og distribusjon. Derfor er et mer og mer vanlig å utnytte mulighetene for å betjene kundene 24/7 med online nettprat og bruk av video som kommunikasjonsmiddel.

Les mer…