Skip to content

EU regner Norge som en sterk innovatør i sin nye rapport om europeisk innovasjon

21. juni 2017

EU-kommisjonen har lagt frem en ny utgave av sin årlige European Innovation Scoreboard-rapport. Norge rykker opp fra en 17. lass i Europa opp til en 12.plass og regnes nå til kategorien «sterke innovatører». EU friskmelder med andre ord norsk næringsliv når det gjelder innovasjonsevne.

figur

Den nye rangeringen i European Innovation Scoreboard 2017.

Av spesialrådgiver Per M. Koch, Innovasjon Norge 

Problematisk komposittindikator

European Innovation Scoreboard (EIS, også kjent som Innovation Union Scoreboard) er en komposittindikator basert på en sammenstilling av en rekke ulike indikatorer med direkte eller indirekte relevans for innovasjon i næringslivet, inklusive utdanningsnivå, landets og næringslivets forskningsinvesteringer, livslang læring, entreprenørskap, innovasjonsaktivitet i bedriftene, bruk av IKT med mer.

Det hefter store metodiske problemer med slike komposittindikatorer, ettersom så mye avhenger av hvilke indikatorer man tar med i beregningen og vektingen mellom dem.  Norges opprykk til «førstedivisjon» kan tjene som eksempel på dette.

SSBs nye metode for å spørre bedriftene

Den viktigste grunnen finner vi i at SSB har endret den måten de spør bedriftene om innovasjon på. Flere av indikatorene er nemlig hentet fra EUs såkalte innovasjonsundersøkelse (CIS, Community Innovation Survey), der SSB leverer de norske dataene. I innovasjonsundersøkelsen er det bedriftene som svarer på hva de gjør når det gjelder innovasjon.

Før sendte SSB ut ett samlet spørreskjema for forskning og innovasjon. Nå har de en separat innovasjonsundersøkelse, i tråd med det de fleste land i Europa gjør. Dette har ført til en betydelig økning i innrapportert innovasjonsaktivitet fra norske bedrifter.

Dette skyldes sannsynligvis at respondentene nå  i mindre grad assosierer innovasjon med det mer snevre begrepet forskning og derfor rapportere mer av andre typer nyskaping. Det er også mulig at innovasjonsundersøkelsen nå i større grad havner på bordet til dem i bedriftene som jobber med innovasjon i hele bedriften.

Norske bedrifter driver med mye innovasjon, men dette er ofte nyskaping som følger av daglig arbeid i bedriften som helhet og ikke innovasjon i egne FoU-enheter. Dette gjelder spesielt for råvarebaserte næringer.

Les mer…

Innovasjonstalen 2017: Vi trenger mer radikal offentlig-privat innovasjon

31. mai 2017
Ung jente med superhelt-drakt sammen med voksen kvinne i barneværelse

Drømmeløfts-rapporten 2017 ser på innovasjon i og for offentlig sektor. (Foto: Thinkstock)

I årets innovasjonstale 31. mai gikk administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth inn på behovet for mer offentlig-privat innovasjon, der offentlige institusjoner og bedrifter samarbeider om utviklingen av nye produkter, prosesser og tjenester.

Vi kommer til å trenge mer radikal innovasjon i og for offentlig sektor, blant annet for dekke inn det fremtidige underskuddet på statsbudsjettet.

På bakgrunn av innspill til Drømmeløfts-prosessen trakk hun frem tre sentrale barrierer for slik innovasjon:

  1. Det offentlige trenger å styrke sin innovasjonskompetanse.
  2. Industri- og næringsliv må lære seg hvordan det offentlige markedet fungerer.
  3. Vi må legge mer vekt på organisatorisk innovasjon.

Hun kom med tre  anbefalinger for hvordan vi kan skape mer radikal offentlig-privat innovasjon i Norge:

  1. La oss gjøre Norge til et foregangsland på offentlig-privat innovasjon.
  2. Få til et fornyet trepartssamarbeid som setter behovet for organisatorisk omstilling i offentlig sektor høyt på agendaen.
  3. Få frem flere offentlige ledere som driver fram radikal innovasjon.

Opptak av innovasjonstale-arrangementet 2017

Last ned Drømmeløfts-rapporten om offentlig-privat innovasjon. Rapporten inneholder også manus for innovasjonstalen.

Hvor etableres nye norske foretak og hvor lenge lever de?

18. mai 2017

Innovasjonsbloggen presenterer noen nøkkeltall fra nyetableringer og foretaksnedleggelser i norsk økonomi.

Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

I første kvartal av 2017 ble det etablert 17 559 nye foretak i Norge (offentlig forvaltning og primærnæringer er ikke med i denne statistikken). Av disse var 7 332 aksjeselskap og 9 739 enkeltpersonforetak. 195 var norsk avdeling av utenlandsk foretak.

Årlig blir det etablert mellom 70 og 80 tusen foretak i Norge. Benevnelsen foretak benyttes i statistikken fordi det defineres som en egen juridisk enhet. Foretak — og spesielt større foretak — kan ha flere bedrifter (produksjonssteder).

Det er også en betydelig årlig avgang av foretak, og de siste årene har 55-60 tusen foretak opphørt årlig. I underkant av fem tusen er eierskifter og resten er nedlagt.

De store bruttotallene vitner om en dynamikk som over noen år involverer en stor del av næringslivet, og er en viktig del av vekst og fornyelse.

Resultatene av denne prosessen betyr mye både for de personer og familier som er midt i prosessen og i sum for utviklingen av norsk økonomi. Les mer…

Det viktige samfunnsoppdraget

16. mai 2017
Elev sveiser

Elev lærer sveising (foto: Einar Schibevaag)

Den største kompetansearbeidsplassen i distrikta er den vidaregåande skulen. Slike regionale kompetansesentra er svært viktige kunnskapsbedrifter, og med rette verktøy vert dei ein avgjerande aktør når næring og busettingsstruktur skal endrast og utviklast.

Av Hans Hylen Solberg og Einar Schibevaag, rådgjevarar ved Sauda og Strand vidaregåande skular

Meir enn 16–19 år

Når dei fleste tenkjer vidaregåande skule, er det som staden lærdom blir formidla til 16–19 åringar på vegen til fagbrev, eller når grunnmuren for ei høgare utdanning skal reisast. Dette er primæroppgåva til skulane med fremste prioritet  i det daglege for at ungdommane skal lukkast i si vidare utdanning, i praksis og komande arbeidsliv.

Men er alle klar over at distriktsskulane våre kan vera mykje meir?

I eit lokalsamfunn som Sauda, Tau, Ølen eller Austevoll er den vidaregåande skulen ofte den største kompetansearbeidsplassen. Med rundt 100 tilsette med høgare utdanning er skulen ein svært viktig arena for innovasjon og nyskaping. Suksessfaktor er ein god og aktiv dialog mellom skulen og arbeidslivet den skal tena.

Les mer…

Langt flere enn dem som arbeider i eksportbedriftene er avhengige av eksporten

24. mars 2017
Langtransport i Norge

Norsk eksport er avhengig av innovative underleverandører (foto: Cookelma)

For å bidra til økt forståelse om hvor omfattende dagens handel mellom landene er, og hvor avhengige vi er av den, har de nordiske statistiske sentralbyråene gjennomført prosjekt der de dokumentert samspillet i globale verdikjeder. Det viser seg at en tredjedel av økonomien i de nordiske landene er avhengig av eksport.

Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

Internasjonal produksjon blir mer kompleks. De som behersker den mest komplekse produksjonen tjener mest, og de landene som behersker kompleks produksjon med stort kunnskapsinnhold blir vinnere.

Det er i et slikt perspektiv en må se utviklingen i industrilandene og spesielt i de små nordiske landene. Videreutvikling av evnen til å beherske kompleks produksjon og tilgang til internasjonale markeder er en nødvendig betingelse for å videreføre fundamentet for de velferdssamfunnene vi har utviklet.

Eksportbedriftene trenger gode underleverandører

Vi ser at noen land lykkes godt, mens andre land har utfordringer og får problemer når de ikke lykkes i å hevde seg i den globale konkurransen. Dette er blant annet reflekter i frustrasjonen som har gitt grunnlag for Trumps handelspolitiske og proteksjonistiske utspill.

USA har lykkes i å utvikle de ledende store globale selskapene som hele verden er blitt avhengig av, som Microsoft, Google og Facebook.

Når det gjelder videreutvikling av bredden av internasjonal industri går det ikke like godt i USA. Det flagges ut og det oppstår kritiske hull i det økonomiske økosystemet (underleverandørnettverket) som bedriftene er en del av. Arbeidsledigheten og frustrasjonen stiger.

For å bidra til økt forståelse om hvor omfattende dagens handel mellom landene er, og hvor avhengige vi er av den, har de nordiske statistiske sentralbyråene, gjennomført et felles prosjekt, i samarbeid med OECD, der de har dokumentert kompleksiteten som følger av integreringen i globale verdikjeder (GVC).

For de nordiske landene har tilgangen til globale verdikjeder gitt grunnlag for spesialisering og økt produktivitet, og dermed høyere lønnsnivå og lavere priser for andre importerte produkter som vi konsumerer.

Les mer…

Feminisme 4.0

8. mars 2017

Fremtidens kvinne. (Foto: Choreograph)

Hva betyr feminisme for deg? spurte VG. Jeg tok spørsmålet videre til 40 kvinnelige kolleger i Innovasjon Norge. 40 kvinnelige stemmer fra hele verden. Her er våre refleksjoner.

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør Innovasjon Norge i samarbeid med 40 kvinnelige Innovasjon Norge kolleger fra hele verden.

Norske kvinners muligheter

Vi startet med å se på hvordan verden der ute ser på hvilke forutsetninger «vi» kvinner har i Norge.

På tolvte året på rad viser FN rapporter at Norge er det beste landet i verden å bo i. Vi topper listen over 188 land som blir målt på tre hovedkategorier; mulighet for lang og sunn livsstil, tilgang til kunnskap og anstendig levestandard.

Og det ser lyst ut fremover også. Norge er for syvende året rangert av FN til landet med de beste forutsetninger i vurderingen av den langsiktige utviklingen av nasjoner.

Norske kvinner bor altså i verdens beste land. Men ikke nok med det. Vi bor i et av landene i verden der vi har best forutsetninger for likebehandling i arbeidslivet.

I 2016 kom vi nest best ut på The Economists glasstak-indeks som kombinerer data om høyere utdanning, arbeidsstyrkedeltakelse, lønn, barnehagekostnader, fødselspermisjonsrettigheter, farskapsrettigheter, og representasjon i ledende stillinger for å nevne noen.

Disse indikatorene forteller oss at det generasjoner norske kvinner og menn, politikere og organisasjoner før oss har kjempet for, ikke bare sikrer norske kvinner rettigheter og styrken i vår økonomi, men setter Norge i en særstilling globalt. Det er et konkurransefortrinn.

Feminisme har aldri vært «bare en kvinnegreie»

I Norge har vi i stor grad fått basisrettigheter og det formelle på plass. Men det er ikke så veldig lenge siden kvinner i Norge ikke kunne stemme eller ta artium. Et helt utenkelig scenario for våre døtre. Les mer…

Norge trenger et næringsliv med større internasjonale vekstambisjoner!

27. februar 2017
Norske aktører fronter norsk teknologi og bærekraft i Paris.

Norske aktører fronter norsk teknologi og bærekraft i Paris. Foto: Innovasjon Norge

Norsk eksport er konsentrert om svært få selskaper. Det Norge trenger nå er flere næringer og bedrifter med internasjonale ambisjoner. Den globale konkurransen møter oss allerede på hjemmemarkedet, så hvorfor ikke forsøke å møte den ute der det store potensialet ligger!

Av: Elisabeth S. Meyer, Regionleder Europa, Innovasjon Norge

Siden oljeprisfallet sommeren 2014 har vi fått høre at Norge må omstille seg. Så langt er det stort sett bare de nærmeste berørte som har følt krisen direkte på kroppen: nedbemannede oljearbeidere og geografiske områder som Sør- og Vestlandet der oljenæringen har stått sterkest.

I Oslo vokser derimot boligmarkedet som aldri før og varehandelen i de åtte første månedene i 2016 var 14 prosent høyere enn samme periode året før. Derfor er det kanskje ikke så rart at det store flertallet av oss ikke har tatt inn over oss de dramatiske effektene dette vil ha for Norge på sikt.

Må øke eksporten

I Norge er vi med rette stolte over velferdssystemet vårt. Men visste du at selv med en oljepris på 60 USD fatet, må vi øke annen eksport med 3 prosent hvert eneste år i 20 år fremover for å kompensere for tapte olje- og gassinntekter? I dag er prisen for et fat Brent vel 55 USD. Eksportgapet kaller vi i Innovasjon Norge det.

Det som bør bekymre oss enda mer er at den norske eksporten er konsentrert om svært få selskaper. Fem foretak alene står for 40 prosent av norsk eksport (SSB, 2014), de fleste av disse innen olje- og gassrelaterte næringer. Utvider vi analysen litt, ser vi at det ikke er mer enn 100 selskaper som står bak 75 prosent av den norske eksporten.

Vi trenger med andre ord flere næringer og flere bedrifter med internasjonale ambisjoner.

Sterk på produkt, dårlig på markedsføring

Så hvor står vi da? For å finne ut dette gjennomførte Innovasjon Norge sommeren 2016 en undersøkelse blant næringslivsledere i 17 land. Resultatet viser at Norge står sterkt på produkt, men dårlig på markedsorientering og kommersialisering. Vi har svært konkurransedyktig teknologi, men vi produserer prototyper og ikke serier. Vi er attraktive samarbeidspartnere med lave strukturer, lite korrupsjon og vi er seriøse, men vi er dårlig på kulturforståelse, liker å gjøre ting på vår måte, orienterer oss i liten grad om kundene og tenker ikke massemarked.

Internasjonale målinger bekrefter også at Norske næringslivsledere skårer dårlig på internasjonal erfaring, langt bak Sverige og Danmark. Litt rart å tenke på i og med at vår historie har vært preget av en økonomi som i stor grad har vært basert på internasjonal handel, fra tørrfiskeksporten i middelalderen til verdens største sjøfartsnasjon på 18-1900 tallet. Selv har jeg de siste årene snakket med flere bedriftsledere som ikke ønsker å satse mer internasjonalt fordi det innebærer risiko og dessuten har de hatt nok å gjøre hjemme. Mye tyder på at oljeeventyret har dopet oss. Kundene har kommet til oss, vi har ikke trengt å komme til dem.

Snakk med kundene

Den gode nyheten er at vi besitter teknologi og høy kompetanse som verden etterspør og som vi kan videreutvikle. Men det er forskjell på å selge avansert teknologi og en råvare som olje. Det vi må fokusere på nå, er å orientere oss i markedene ute. Da er det ett sted vi skal begynne, og det er hos mulige kunder. Ikke for å selge, men for å lytte. Som den Silicon Valley baserte seriegründeren og startup guruen Steve Blanks sier: «Der finnes ingen fakta (eller svar) i bygningen – så pell deg ut og snakk med kundene!» Det å gå i dialog med mulige kunder er nemlig den beste måten å redusere forretningsrisiko på. Gjennom kundedialogen kan vi finne ut hvordan vi kan utvikle våre løsninger og bygge skalerbare forretningsmodeller som kan bygge nye varige konkurransefortrinn for Norge.

Vi er en liten åpen økonomi. Den globale konkurransen vil vi møte også på hjemmemarkedet, så hvorfor ikke forsøke å møte den ute der det store potensialet til inntektene ligger?

Lurer du på hvordan du skal gå frem? Innovasjon Norge er representert i 30 land verden rundt, alle er aktuelle markeder for norsk industri og næringsliv. Våre folk står klare til å bistå med å identifisere potensielle kunder og hjelpe deg i dialogen med dem. Et første skritt kan derfor være å ta en prat med oss.