Skip to content

Kryptovaluta – en innovasjonsagent?

18. september 2017
Bilde av bitcoin mynt.

Bitcoin endrer finans og marked. Foto av Umaxse.

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Digitale penger ble en naturlig tilvekst til internett økonomien og er en nyskaping med mange funksjoner. Den første digitale «mynten» Bitcoin ble lansert i 2009. Den har den mest kjente internett protokollen for en kryptovaluta, men har siden fått selskap av mer en 800 andre digitale valutaer. Den totale markedsverdien på kryptovalutaer har vokst fra 0 i 2009 til anslagsvis 100 milliarder dollar i 2017. 

I denne bloggenposten ser vi på hva innovasjonen Bitcoin har bidratt til av nyskaping og hvordan kryptovalutaer generelt vil kunne gi ringvirkninger innenfor finanssektoren, offentlig sektor og hva den gjør med sosiale strukturer.

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er verdibærere i nye internett baserte økonomiske systemer. Kjerneteknologien er muligheten for kryptering av sensitiv finansiell informasjon. Det vil si at dataene kodes slik at de sikres mot at andre kan lese eller forandre dem og at dataene blir utilgjengelige og ikke mulige å hacke for tredje parter.

De krypterte internett protokollene, som Bitcoin-protokollen, gjør det mulig for folk å overføre elektroniske «penger» anonymt og direkte til hverandre over internett. Kryptoprotokollene bekrefter og verifiserer de digitale verdiene i økonomiske transaksjoner og overflødiggjør oppgavene til de tradisjonelle betrodde tredjeparter (som vanligvis har vært bankene).

Les mer…

Lærepenger og champagnerus

22. august 2017

Photo: Thinkstock

Bård Stranheim fra Innovasjon Norge har selv vært gründer. I dette personlige blogginnlegget ser han på noen av de feilgrepene gründere kan gjøre når de starter ny virksomhet.
Av spesialrådgiver Bård Stranheim, Innovasjon Norge

«Hverdagschampagneglass» var årets nyord for cirka 100 år siden i klondyken som oppsto i skipsbyggermiljøene etter første verdenskrig. Jeg hørte det første gang brukt av Wenche Foss, og ble så fascinert at jeg tok med meg både ordet og fenomenet inn i min gründerreise i programvareselskapet Gatsoft: Alle ansatte dekorerte sitt eget champagneglass som vi fylte med rusfrie bobler så ofte vi hadde noe å feire.

Oppstartsbedrifter med vekstambisjoner er avhengige av gjennombrudd på en annen måte enn modne bedrifter. Dermed blir hyppigheten og verdien av å ta frem champagneglassene noe av det berusende ved å jobbe i et gründerteam.

Gründerreiser handler om å ta risiko

Som gründer våger man å starte utviklingen av noe man ikke vet hvordan skal bli, men har en klar ide om hvorfor.
Gjennombruddene kommer på mange forskjellige områder. Som når drømmekandidaten sier ja til å jobbe i bedriften, første gang teknologien virker, en tungvekter tar løsningen i bruk og skryter av det i sosiale medier, en patent som er godkjent, eller en flott reportasje i media.

Felles for alle gründerbedrifter er gleden over de viktige økonomiske gjennombruddene. Et innvilget tilskudd eller lån, en tidligfaseinvestor som legger penger på bordet, en signert leveransekontrakt eller den store fakturaen som er betalt.

Dagen derpå

Penger er som surstoff, og lettelsen over å kunne puste en stund til kjenner alle gründere langt ned i ryggraden. All ære til dere som år etter år står i det stadige skiftet mellom kort og langt fokus: Visjonen som skal nås der fremme, og lønnen som skal utbetales neste uke.

Penger og champagnerus har én ting til felles: Risikoen for dagen derpå. Penger i feil form eller fra feil kilde er ingen lang lykke. Etiketten på framsiden ser nesten alltid forlokkende ut. På baksiden står varedeklarasjonen med liten skrift. De fleste vet lite om hvordan denne skal leses, og altfor mange har gått en kostbar skole. Her skal jeg gi deg tips om noen av de lærepengene jeg selv og andre gjerne skulle unngått.

Skreddersydde utviklingskontrakter er ikke skalerbare

En utviklingskontrakt med en kunde er en av de aller beste kildene til finansiering i oppstartsfasen. Første anbudsbesvarelse på det som skulle bli kjernevirksomheten i vår gründerbedrift, personalstyring i helsesektoren, var på halvannen side. Vår halvannen side var et forsøk på å fortelle kunden hva han burde spurt om og hvilken metode de burde bruke i anskaffelsen. Kanskje arrogant, men godt ment for å advare kunden mot å bli sittende alene med en løsning i stedet for et standardprodukt.

Det er ingen hemmelighet at vi ikke vant – anbudsbesvarelser leverer man i esker, ikke i konvolutter.
Heldigvis hadde vi lært at en fristende utviklingskontrakt kan være en felle: Du lokkes inn i et løp hvor du ikke når ut i et større marked, men blir sittende med denne ene kunden.

Det gjør minst like vondt å bli lurt av en anerkjent aktør

Jo mer seriøs aktør man har med å gjøre, jo mindre mistenksom er gründeren når finansiering tilbys. Men jo proffere motpart du har, jo større er sannsynligheten for at de vet mer enn deg. De tar det også for gitt at du har skjønt konsekvensene dersom ting ikke går som planlagt.

Husk at gründerskap er basert på det uforutsigbare. Det er derfor du er en god gründer; du tør og evner å navigere i et landskap ingen har beskrevet, og lever greit med å justere kursen underveis.

Mange ganger oppleves betingelsene fra kapitalfolket som urimelige når utviklingen ikke blir som planlagt. Hele lånet må innfris over natta fordi du ikke har klart forpliktelsene, kausjonen du har stilt for deler av beløpet trappes ikke ned selv om lånet godt på vei er nedbetalt, eller videre løfter om finansiering stopper selv om du er nær målet.

Eksemplene på betingelser som kan oppleves som urimelige er mange. Noen ganger umoralske, og til og med ulovlige. Selv om anerkjente aktører også forsøker å bevege seg lang ut på en slik skala, bør du tenke deg om to ganger før du går til rettslige skritt. Det er dyrt, og det tar fokus fra å vinne den viktigste kampen – anerkjennelse fra kundene dine. Det du derimot kan gjøre er å lese særvilkårene med lupe. Eller med hjelp av en ekspert med lupe.

Bård Straheim, spesialrådgiver i Innovasjon Norge,  foto: Kicki Nilsson

Å samarbeide med en aksjonær kan være vanskeligere enn å få barn sammen

En investor som vil kjøpe en betydelig andel av selskapet ditt kan oppleves som en dobbel glede: Du får både penger og anerkjennelse. Dagen derpå skjønner du at dere har ulike mål, og da er skilsmissen ofte vanskeligere enn i et ekteskap. Er ikke betingelsene for å gå hver deres vei tydelig beskrevet er det som å være skilt, men fortsatt måtte bo sammen. Det finnes ingen form for delt foreldrerett i et aksjeselskap. Derfor må du bruke tid, innhente referanser og skjerpe sansene før du slipper inn en vesentlig aksjonær.

Den sjarmerende investoren du så på som en gave for videre samarbeid i utviklingen, har altfor mange ganger endt opp med å skaffe seg makt til å si «takk for deg». Eller gjort styrerommet og dagene så konfliktfylte at du velger å si takk for deg. Med gründerdrømmen i bytte mot friheten.

Fallgruvene er mange, så la paranoiaen være din venn når du skal lage aksjonæravtalen. Og sier magefølelsen at det skurrer før dere har signert, så vil det nok skurre enda mer etterpå. Snakk med noen som ikke bare har danset med, men blitt med investoren hjem. Noen som vet nok om hverdagene.

Selv virkemiddelapparatets kroner kan bli for dyre

Se for deg at du bygger en europeisk kjede av kaffe latte barer med utgangspunkt i Oslo. Du kommer i kontakt med en utenlandsk investor som både har kontakter og kapital du trenger. Han forteller deg at han liker best chai latte. Han mener derfor at du bør satse på en kjede av te-hus i stedet. Du vet at markedet for te-hus er mye mindre enn for kafeer utenfor Storbritannia, men han insisterer.

Uansett hvor snille penger han kan tilby, rammes du av feil fokus og reduserer mulighetene dine for å lykkes hvis du blir med på disse spillereglene.

Passer ikke offentlige aktørers betingelser for å få penger skal du ikke kaste bort tiden på å tilpasse deg. Ofte ligger det sterke føringer bak ulike programmer med fristende mye penger til gründere i din fase. Ligg unna hvis det ikke passer inn i din strategi eller du ikke passer inn i kriteriene for å få tilskudd.

Lær av andres feiltrinn, ikke bare deres suksess

Listen over er ikke komplett. Mange har fått kostbare lærepenger ved å jobbe tett med konsulenter som tapper kassen raskere enn du tåler, andre har invitert inn styremedlemmer som viser seg å være mer opptatt av honorarer enn din suksess, og flere har betalt dyrt for å få hjelp til søknadsskriving på tilskuddsordninger du er best tjent med å gjøre selv. Det er vanlig å trå feil, ikke tro du kan unngå det. Alternativet er å bli stående stille.

Det er allikevel grep du kan ta for å redusere risikoen. Snakk med andre gründere om hva de har lært. Spør «Hvor har du kastet bort tiden din eller blitt sittende igjen med mer bekymring enn nytte?». De fleste liker å snakke om suksesser, men du kan lære minst like mye av andres feiltrinn. Hva som er godt og dårlig i gründerfasen er kontekstavhengig, derfor kan det som er bra for meg være dårlig for deg og motsatt. Men der noen har gått på et skjær kan du i det minste være på vakt.

Kronekurs for gründere

Skal du få tak i penger, kan det være lurt å kunne denne valuta-tabellen:

• Én krone fra en kunde er verdt én krone. Å få tak i disse er den viktigste kampen, som også gir deg forhandlingskort overfor andre finansieringskilder.

• Én krone fra det offentlige virkemiddelapparatet kan koste deg tre ganger så mye, hvis du mister fokus på den viktigste kampen.

• Én krone fra en investor kan koste deg ni ganger så mye, fordi du kan risikere å bli med på en reise til et helt annet mål enn du hadde tenkt deg, og kanskje til og med se båten seile videre uten deg.

Men, oppsiden er like stor som risikoen. Blir du tatt inn i et program i virkemiddelapparatet som kobler deg med andre og gir deg nyttig kompetanse, kan du få tre ganger så stor effekt som pengene du i utgangspunktet var ute etter. Og får du med deg langsiktige investorer med kompetanse, kapital og nettverk, har du en helt annen mulighet for å realisere drømmen din. Raskere. Morsommere.

Dagens samfunnsansvar – Innovasjon Norges posisjon og rolle 

15. august 2017

Bilde fra mangfoldskonferansen Innoversity i 2017, Foto: Charlotte Wiig

 

Vi har mottatt en oppfordring; å blåse liv i tenkningen knyttet til samfunnsansvar. Da boka Corporate Social Responsibilities kom ut, satte den på mange måter standarden for hvordan bedrifter skulle tenke og agere som aktører i samfunnet. Nå etterlyser konsulent Steinar A. Hopland at norske virksomheter skal følge de tankene boka lanserte. 

Skrevet av Eli Bleie Munkelien, direktør for business partnerships i Innovasjon Norge

Vi opplever at det har skjedd mye innen samfunnsansvar de siste 50 årene (se tilsvar i Aftenposten). Vi opplever at næringslivet i dag leverer mye mer enn profitt, og at de gjør det fordi det er lønnsomt.

Samfunnsansvar har dreid fra å vurdere en bedrift etter pengene den donerer bort, til hvordan den tjener pengene. Det handler om god forretningsskikk, en strategi tuftet på bærekraft og løsninger verden trenger. Mindre synlig og desto viktigere. Færre festtaler og bedre business.

Hva er Innovasjon Norges rolle?

Innovasjon Norge vurderer alle prosjektsøknader ut fra den tredelte bunnlinjen: Hvordan bidrar prosjektet positivt innen miljø og sosiale aspekter, samtidig som det har et godt nok økonomisk fundament?

Ingen kommer utenom en analyse av bærekraften i prosjektet. – Hvordan bidrar prosjektet positivt for miljø og sosiale aspekter, samtidig som det er godt nok økonomisk fundert? Det økonomiske fundamentet må være solid; uten økonomien på stell vil ikke prosjektet skape verdier og arbeidsplasser. Forut for prosjektvurdering ser vi på hvordan bedriften svare på forventninger om god forretningsskikk. Hvordan sikrer bedriften at deres virksomhet ikke bidrar til miljøskade, korrupsjon, brudd på menneskerettigheter eller arbeidstakers rettigheter.

Her vil både svarene og våre forventninger variere ut fra hvilken risiko som knyttes til forretningsdriften og forretningsmodellen. Det er imidlertid et absolutt krav at bedriftene Innovasjon Norge jobber med viser evne og vilje til å jobbe med kontinuerlig forbedring.

Innovasjon Norges Corporate Responsibility team. Foto: Innovasjon Norge

Det samme gjelder vår egen virksomhet – vi må forbedre og utvikle oss med fagfeltet og samfunnet. Innovasjon Norge har gjennom flere år vektlagt samfunnsansvar som del av våre krav til kunder og partnere, og vi har nå utvidet arbeidet ved blant annet å etablere et team som innehar ulike roller for å ivareta vårt samfunnsansvar. På handlingsplanen står opplæring internt for å sikre god forståelse i hele organisasjonen, og for å gjøre oss bedre i stand til å diskutere samfunnsansvar med kundene. I tillegg samarbeider vi med andre fagmiljøer innenfor eksempel anti-korrupsjon og etisk handel. For samarbeid med andre fagmiljøer og organisasjoner utenfor Innovasjon Norge er viktig både for å øke egen kompetanse, få informasjon om utvikling innen fagfeltet, og for å bidra med nettverk til våre kunder.

Dagens behov

I følge Toronto Sustainability, et forum for dialog og problemløsning innen samfunnsansvar og bærekraft, har Corporate Social Responsibility vært igjennom et imponerende hamskifte.  I mange bedrifter har samfunnsansvar gått fra å være et «nice-to-have» til å utgjøre et strategisk fundament i selskapet.

Én av trendene artikkelen peker på er at bedrifter tar ansvar for å løse samfunnets utfordringer, uavhengig av politiske endringer. Et eksempel på dette er mangfold, som for flere selskap har blitt et strategisk verktøy for å nå nye kundegrupper og penetrere nye marked. Ved å tiltrekke seg ansatte med ulik kompetanse og bakgrunn i form av kjønn, alder og etnisitet bygger selskapet sterkere og mer mangfoldige team, som igjen kan bidra til økt innovasjon og inntjening. (McKinsey Diversity Matters report)

Endringer krever kompetanse

For å møte dagens trender og tenkning innen samfunnsansvar er vi avhengig av kompetanse hos nye arbeidstakere, uavhengig om man jobber med økonomi, HR, juss eller finansieringsrådgivning. I en undersøkelse utført av Norsif (Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer) som omtales i Aftenposten, etterlyses kunnskap om ansvarlige og bærekraftige investeringer hos nyutdannede økonomer.

Undersøkelsen viser at 90 prosent av Norsifs medlemmer – primært finansinstitusjoner og kapitalforvaltere – har et økende behov for kompetanse om dette området i sine selskaper. Samme undersøkelse viser at ingen læresteder oppgir å ha en egen studieretning eller egne fag dedikert til ansvarlige eller bærekraftige investeringer, et potensielt stort gap mellom tilbud og etterspørsel.

Det er liten tvil om at utviklingen innen samfunnsansvar også vil være høy i tiden fremover. For å møte de endringene er vi avhengig av kompetanse som er tilpasset ulike stillinger og sektorer, uavhengig om man er jurist eller finansrådgiver. Slik vil bedriftene bli enda bedre rustet til å omsette samfunnsansvar fra filantropi til strategi, og fra festtaler til god business.

 

Mer om effektene av Innovasjon Norges virkemidler

1. august 2017

Pål Aslak Hungnes forteller historien om effektmålinger i Innovasjon Norge. (Phototechno)

I del 2 av sin artikkel om  målinger av effekter av Innovasjon Norges virkemidler, gir Pål Aslak Hungnes eksempler på de utfordringene og mulighetene Innovasjon Norge og forskningsmiljøene har stått overfor når de forsøker å måle effektene av selskapets tjenester.

Drøftingen i denne delen er begrenset til den basale «merverdiskapingen» i bedriftene selv – og tar ikke hensyn til ringvirkninger i økonomien eller spillover-effekter i næringslivet knyttet til innovasjonsprosjekter og adopsjon/diffusjon av teknologi- og markedskompetanse.

Del 1 av artikkelen kan leses her!

Effektene av virkemidler kan øke over tid

Allerede i 1997 forsøkte Senter for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i Bergen å evaluere FRAM-programmet med basis i et kvasi-eksperimentelt evalueringsdesign med kontrollgruppe. Men de fant små, om noen, signifikante effekter, men kun på investeringsadferden.

FRAM-deltakelsen så ut til å redusere selskapets usikkerhet og risiko ved å investere i egen bedrift. De fikk mao. mer tro på egne ferdigheter og muligheter.

Året etter ble det gjennomført en evaluering av  Nettverksprogrammet (Econ 1998). Her fant man heller ingen effekter, men det skyldes kanskje at kontrollgruppen overhodet ikke liknet på deltakerne i programmet. Vi la ned Nettverksprogrammet året etter,  mer på tross av enn på grunn av svak dokumentasjon fra Econ sin side. Fordi de fleste som var i målgruppen for programmet allerede hadde deltatt, var etterspørselen etter å opprette nye nettverk sterkt redusert.

Jeg kan huske flere undret seg over hvorvidt det var lurt å legge ned et nettverksprogram nå som vi var på vei inn i «nettverksøkonomien», i forlengelsen av «kunnskapsøkonomien», som vi kalte det den gang. Vi er ofte veldig tidlig ute.

Det samme Nettverksprogrammet, som ble startet opp av Industrifondet i samarbeid med Teknologisk Institutt i 1991 og avviklet av SND i 1998, ser imidlertid i ettertid ut til å ha vært meget vellykket i følge nyere studier (NHH 2009, Kvitastein, O.). Det er oppsiktsvekkende at effektene av et nettverksprogram ser ut til å kunne spores i mer enn seks år etter deltakelse i programmet.

I dag har også SSB kunnet dokumentere langtidseffekter av deltakelse i klyngeprogrammene våre etter tre års deltakelse. De første pilotene til klyngeprogrammene startet opp i SND i 2001, tre år etter at Nettverksprogrammet ble nedlagt, og er skalert opp betydelig etter etableringen av Innovasjon Norge i 2004. Les mer…

Skaper Innovasjon Norge verdier som står i forhold til innsatsen?

24. juli 2017
Hånd som peker på målskive.

Å måle effektene av Innovasjon Norges virkemidler er ikke enkelt, men vi har lært mye. Foto: phototechno

Skaper Innovasjon Norge verdier som står i forhold til innsatsen? For å ta konklusjonen først: Ingen har gjennomført en full samfunnsøkonomisk kost-/nytteanalyse av Innovasjon Norge som gir et endelig svar på dette spørsmålet. Kostnadssiden er relativ «enkel» – det er nyttesiden som er vanskelig.

Av spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge

I denne bloggposten vil jeg fortelle litt fra historien om veien fram til dagens effektmålinger i Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem omtalt i bloggpost av 15. november 2015, «Et innblikk i hvordan Innovasjon Norge jobber for å styrke kunnskapsgrunnlaget for hva som gir effekt i nærings- og innovasjonspolitikken».

Innovasjon Norge og enkelte av dets forløpere har helt siden 1990 blitt evaluert ved hjelp av forskningsbaserte metoder. En pioner var professor Arild Hervik, Møreforsking. Basis for dagens kundeeffektundersøkelser ble lagt tidlig på nittitallet. Både Innovasjon Norge og Forskningsrådet opererer fortsatt med ulike varianter av disse – med hell. Men evalueringer i sin fulle bredde er en annen historie.

Veien fram til dagens vel anerkjente metoder for analyser på mer objektive registerdata som et supplement til kundeeffektundersøkelser og andre evalueringer og analyser har vært lang. Pussig nok. Data har vi hatt – motivasjon ar vi hatt – men hendelser som fusjoner og varierende samarbeid mellom virkemiddelaktørene har gjort at tiden har løpt fortere enn vi hadde ønsket.

Vanskelig å fange ringvirkninger

Kort oppsummert, for de som ikke har tid og anledning til å lese hele denne artikkelen, er status i jakten på effekter – eller «nyttesiden» i en kost-/nytteanalyse som følger:

Flere miljøer har gjennomført evalueringer og analyser basert på et kvasi-eksperimentelt design. Men mange har vært svært skeptiske til bruk av disse metodene. Tradisjonen kommer fra amerikansk medisinsk forskning. Kritikken går langs flere dimensjoner, men viktigst er innsigelsene knyttet til at effektene i bedriftene er ikke den viktigste effekten av innovasjon – det er ringvirkningene i form av spredning av kompetanse og FoU som betyr mest samfunnsøkonomisk. Og de kan ikke måles på denne måten.

Det er jo helt riktig at de ikke kan måles slik, men dersom det er rett at ringvirkningseffektene overstiger de effektene vi finner indikasjoner på i bedriftene, ja da snakker vi virkelig om store effekter. Bare se på det lille forsøket på et regnestykke jeg gjør nedenfor og gang det med to – minst! Les mer…

Test dine innovasjonskunnskaper med Innovasjon Norges sommer-quiz!

18. juli 2017

Hvor mye vet du om norsk innovasjon, egentlig? Hvor gode er vi på innovasjon? Hvordan lærer norske bedrifter? Hvem eksporterer vi mest til?

Tast med ordet quiz

Illustrasjon: Stuart Miles 99

Nå har du sjansen til å teste deg selv med Innovasjon Norges innovasjonstest.

Og ja da, vi gir deg også faktagrunnlaget for det vi regner for riktig svar, hvis du er interessert i det.

Under Arendals-uka kommer vi for øvrig til å følge opp en del av de mest vanlige mytene om norsk innovasjon.

Klikk her for å ta testen!

Å håndtere negativt stress

28. juni 2017
Ung kvinne med ballong med Innovasjon Norge logo.

Tips fra IN kollega Astrid Standal Aarøe: Vær ærlig når det begynner å bli for mye.
Spør da gjerne leder om hjelp til å prioritere. Foto: Y Fosser

En artikkel om hvordan ledere og medarbeidere kan håndtere negativt stress på arbeidsplassen

Av Yvonne Fosser, HR-direktør Innovasjon Norge

Utviklingen i dagens arbeidsliv og samfunn har ført til nye arbeidsmetoder for når, hvor og hvordan vi arbeider. Dette fører til flere små og store endringsprosjekter, hvor det ene prosjektet ikke er ferdig før det neste starter, hevder de norsk NHH-professorene Stensaker og Meyer.

I deres bok Endringskapasitet peker de på viktigheten av at en organisasjon har kapasitet til å ivareta daglig drift parallelt med pågående endringer. Endringskapasiteten påvirkes av lederes mobilisering, måten ansatte reagerer på og hvilke strukturer og rutiner som foreligger for endringsprosesser.

I et arbeidsliv preget av mye endring, vil ledere og medarbeidere kunne få økte jobbkrav og oppleve negativt stress i forbindelse med arbeidsutførelse. Kanskje særlig i kombinasjon med andre krav og forventninger i privatlivet. For den enkeltes del og virksomhetens effektivitet er det derfor essensielt at ledere og medarbeidere klarer å snu negativt stress.

Men kan negativt stress snus? Er det mulig å snu negativt stress til å bli bra for deg? Både psykisk og fysisk? Ifølge Kelly McGonigal er dette fullt mulig.

Les mer…