Skip to content

Helse og velferd: Innovasjon Norges anbefalinger

17. august 2016

Under Arendals-uka la Innovasjon Norge frem sin nye Drømmeløfts-rapport om helse og velferd. Her er et sammendrag med de viktigste anbefalingene.

Rapport-omslag. Bilde av sykepleier og barn.

Drømmeløftet er Innovasjon Norges nasjonale brainstorming  for en bærekraftig omstilling av norsk økonomi.

På grunnlag av innspillene fra mer enn 3500 deltakere ble det identifisert seks mulighetsområder der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdens utfordringer og nye markedsmuligeter.

Ett av de seks er helse og velferd.

Innovasjon Norge mener vi må se på helse og velferd som mer enn store utgiftsposter på offentlige budsjetter. Området representerer også muligheter for norsk næringsutvikling, med innovasjon som kan erobre nye markeder og eksport som kan være med på å erstatte tapte olje- og gassinntekter.

Norsk helse- og velferdsinnovasjon vil også spille en helt sentral rolle i utviklingen av denne delen av offentlig sektor og hjelpe institusjonene med å takle de utfordringene som følger med blant annet eldrebølgen.

Skal vi få til dette, må vi bryte ned skiller mellom bransjer, teknologier, disipliner og politkkområder. Vi må få til et samspill mellom næringspolitikk og helse- og omsorgspolitikk, og et økt samspill mellom stat, kommuner og offentlige institusjoner.

I rapporten kommer Innovasjon Norge med en rekke anbefalinger:
Les mer…

«Behind the scenes» i klyngeutvelgelsen

23. juni 2016
fiskeoppdrett

Aquatech Cluster får status som NCE, Norwegian Centres of Expertise.
Fiskeoppdrett i Lofoten, foto: Harvepino.

Tre Arena-klynger og ett Norwgian Centre of Expertice (NCE) er akkurat tatt opp i det norske klyngeprogrammet. Nåløyet er trangt når vi går fra 57 potensielle søkere i mars til utnevnelse av fire nye klynger i juni. Her får vite litt om hvordan vurderingsprosessen gjennomføres og hvem som er med og bestemmer utfallet.

Av Mona Skaret, direktør for vekstkraftige bedrifter og klynger, og spesialrådgiver Line Magnussen, Innovasjon Norge

Norwegian Innovation Cluster-programmet har en årlig utlysning for opptak av nye prosjekter, og prosjektsøknadene går gjennom en omstendelig utvelgelsesprosess. Den 20. juni offentliggjorde vi hvilke nye klynger som ble tatt opp i klyngeprogrammet 2016.

Klyngene som kom gjennom det trange nåløyet i år var:

  • NCE Aquatech
  • Arena Solenergi
  • Arena Tunnel Safety
  • Arena Skognæringa i Trøndelag.

Vi gratulerer så mye!

Du kan lese mer om de ulike klyngene her

Formål

Norwegian Innovation Clusters har som formål å utløse og forsterke regionale næringsklynger slik at de blir en drivkraft for endring og økt verdiskaping. Det er et tilbud til organiserte grupperinger av bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, grundere og offentlige aktører som jobber sammen om:

  • Innovasjon
  • Kompetanseheving
  • Internasjonalisering

Programmet eies av eies i fellesskap av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, med Innovasjon Norge som ansvarlig operatør for programmet.

Mer informasjon om Norwegian Innovation Clusters og de tre programnivåene GCE, NCE og Arena, finner du på våre hjemmesider. Les mer…

Digitaliseringens betydning for forretningsmodeller og forbrukere

21. juni 2016
Sky med ulike mennekser, maskiner og applikasjoner.

Selskaper kan raskt utvikle tjenester i «skyen» ved å bruke allerede eksisterende platformer for kommunikasjon og handel. (Illustrasjon: Djahan)

Digitaliseringen lager selv nye spilleregler for forretningsutvikling og legger opp til et høyt endrings tempo, som krever kreativitet, oppmerksomhet og risikovilje for de som ønsker nye muligheter.

Digitalisering bidrar til fornying og effektivisering av eksisterende forretningsprosesser, men også disrupsjon av de samme. Internett har åpnet opp hele det globale markedet for alle, også nyetablerte selskaper, og legger forholdene til rette for utstrakt samarbeid i nettverk.

I denne andre blogpposten om digitaliseringens betydning for økonomi og samfunn, ser Astrid Langeland på den betydningen tingenes og tjenestenes internett (Internet of Things and Services, IoTS) har på måten selskapene opererer på og på forbrukerenes adferd og forventninger.

Les føste del her.

Av spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

Internett og nye forretningsmodeller

Digitale betalingssystemer og transaksjoner har gitt utstrakt bruk av netthandel og endrer vilkårene for bedriftene. Netthandel er vel etablert som salgsledd, men IoTS   gir ytterligere nye digitale muligheter. Internett gjør det nå mulig å oppdatere produkter og gi dem nye funksjoner og funksjonalitet på jevnlig basis.

Data fanget i sanntid er ikke bare egnet til å øke effektivitet og spare penger, men kan også skape nye forretningsmodeller fordi tjenester etter hvert blir viktigere enn produkter.

Sanntids informasjon gjennom produkt sporing gjør det mulig å møte kundenes behov på nye måter. Dette kalles  Customer-Focused Digital Transformation (kunde-orientert digital endring).

Innsikt i kundebehov, kundeopplevelser og helhetlige kundereiser på kognitivt nivå og adferdsnivå kan utnyttes til å utvikle nye digitale forretningsmodeller med bedre kundeservice.

Datasystemer kan selv utføre konkrete forretningsfunksjoner som salg, markedsføring, kundeservice og distribusjon. Derfor er et mer og mer vanlig å utnytte mulighetene for å betjene kundene 24/7 med online nettprat og bruk av video som kommunikasjonsmiddel.

Les mer…

Er verdensøkonomien i ferd med å havne i en lavvekst-felle?

20. juni 2016
one paper boat made with euro banknotes on a stormy sea, concept of financial crisis, low-poly style (3d render)

Verdensøkonomien stagnerer. OECD etterlyser en mer aktiv økonomisk politikk. (Illustrasjon: ducadp)

Den lange perioden med lav vekst er i ferd med å lede verdensøkonomien inn i en selvoppfyllende lavvekst-felle, sier OECD i sin siste halvårsrapport om den økonomiske utviklingen (Economic Outlook – June 2016). Derfor er det også en skjebnetime for politikkutformingen.

Av spesialrådgiver John Rogne, Innovasjon Norge

Uten omfattende, entydige og samordnede tiltak, vil den skuffende og svake veksten fortsette, og dermed gjøre det enda vanskeligere å innfri forventninger til nåværende og framtidige generasjoner.

Den globale veksten har falt de siste 8 årene i OECD landene, og har bare vært 2 prosent regnet i årlig rate. Veksten har også falt i de nye vekstøkonomiene, der noen av landene er i dyp resesjon. Etter nedjustering, regner nå OECD med at verdensøkonomien vil vokse med beskjedne 3,3 prosent i 2017.

oecd

Utviklingen i import for verden, OECD-området og verden utenfor OECD. Prognose for 2016 og 2017.

Veksten i handelen er uvanlig svak, og verdenshandelen økte med bare 2,6 prosent i 2015. Anslagene for 2016 og 2017 er 2,1 og 3,2 prosent, som også er vesentlig svakere enn historiske vekstrater.

Les mer…

Hvordan digitaliseringen forvandler verden

17. juni 2016
Hus med ulike gjenstander.

I smarte hus kan du følge og styre ulike gjenstander digitalt. (Illustrasjon av HstrongART)

Digital regnekraft, hukommelse, kommunikasjon og automatisering medfører at mennesker, prosesser, og fysiske omgivelser blir koblet sammen i globale nettverk. De kan samhandle på helt nye måter som åpner opp for helt nye forretningsmuligheter.

I jakten på nye internasjonale, kommersielle suksesser er det nå helt nødvendig å utnytte potensialet i de digitale verktøyene. Digitalisering har vist en dramatisk endringskraft på forbruker adferd, produktivitet og forretningsmodeller. 

I to bloggposter ser Innovasjonsbloggen nærmere på hva digitaliseringen er og hva den vil føre med seg av endringer.

Av Spesialrådgiver Astrid Langeland, Innovasjon Norge

«Utstyrte systemet med hjerne: Her setter de løfterekord med norsk teknologi». Dette er en overskrift som viser hvordan datateknologi gir nye, avanserte, kunnskapsbaserte produkter som forenkler kompliserte arbeidsprosesser.

«Her får norske Anita en chip sprøytet inn i hånden» er en annen overskrift på en artikkel som forteller om implantater på innsiden av kroppen som kan kommunisere til alle mulige ting i stedet for å bruke en datamaskin (såkalte insideables eller wearables). En implantert chip kan erstatte adgangskort, passord til mobil eller bankID.

Når vi vet at det er avansert bruk av datateknologi som har ført norsk oljeutvinningsutstyr og kompetanse til verdenstoppen, forstår vi at digitalisering blir helt sentralt i omstillingen til en norsk økonomi uavhengig av olje.

Evnen til å utvikle og levere stadig mer avanserte tjenester og produkter til kundene og også å ta i bruk avanserte digitale produksjons- og distribusjonsformer blir en nøkkel for fremtidig suksess.

Hva er digitalisering?

At noe er digitalt betyr at informasjon i form av bilder, tekst, lyd etc. er forvandlet til tall som er lesbare for en datamaskin. Digitalisering beskriver prosessen som forvandler analog informasjon til digital eller maskinlesbar form. Den store fordelen med digitalisering er fleksibiliteten som gjør at digitale media kan gjenbrukes og manipuleres i det uendelige.

Datamaskinen er det viktigste elementet i digitaliseringsbølgen. Den ble utviklet under andre verdenskrig, men ble tatt i omfattende bruk på 1980-tallet etter at mikroprosessorene var utviklet og muliggjorde mindre og billigere personlige datamaskiner med tekstbehandlingsprogrammer og regneark.

Internett revolusjonerer

Det er kombinasjonen av digitalisert materiale, datamaskiner og internett som har gitt den eksplosive endringskraften vi har sett siden 1991, da internett ble allment tilgjengelig gjennom World Wide Web.

Les mer…

Energi-revolusjonen

2. juni 2016
Bylandskap med PC

Smarte byer og tingenes internett (ill: Monica Odo)

Den fjerde industrielle revolusjonen. Begrepet inntar de aller fleste industrikonferanser i disse dager. Men hva ER egentlig denne revolusjonen, og hvorfor bør vi alle bry oss om den? Og – følger energi-revolusjonen hakk i hæl?

Av Toril Nag, konserndirektør tele, Lyse

Den fjerde industrielle revolusjonen – eller Industri 4.0? Eller er det egentlig den tredje industrielle revolusjonen? Eller den andre maskinalderen?

For å oppklare en viss begrepsforvirring for egen del tok jeg en telefon til IKT Norges sjefsøkonom Roger Schjerva. Han oppsummerte at den vanligste måten å dele inn den industrielle utviklingen på er som følger:

Dampmaskinen – den sentrale teknologiske nyvinningen i den første industrielle revolusjon som startet på slutten av 1700-tallet.

Elektrisiteten står sentralt i den andre som startet på slutten av 1800-tallet.

Fra rundt 1970 starter den tredje da elektronisk databehandling tas i bruk i større industriell skala.

Med den fjerde – eller industri 4.0 – menes digitalisering av produkter og tjenester, og ikke minst det å knytte alt sammen for å skape nye muligheter, bedre tjenester og produkter og nye tjenester og produkter.

Du finner en artikkel av Schjerva om Industri 4.0 nederst i denne saken. Der finner du også en lenke til Innovasjon Norges blogg, som også skriver om temaet.

Hvorfor revolusjon?

Men er dette egentlig en revolusjon? Er det ikke bare nok en gradvis forbedring? Nei – det er mer dramatisk enn som så. Professor og forfatter Jeremy Rifkin sier:  “to grasp the enormity of the economic change taking place, we need to understand the technological forces that have given rise to new economic systems throughout history.”

Det er internettet – spesielt Tingenes Internett, eller det faktum at stadig flere duppeditter er på nett – som er den sentrale driveren i den fjerde industrielle revolusjon. Det – kombinert med maskiner som kan analysere store datamengder raskt, og derved gjøre det samme for menneskehjernen som dampmaskinen gjorde for musklene – og revolusjonen er et faktum.

Les mer…

Rapporten fra andre del av Drømmeløftet er her

1. juni 2016

Unge jente som superhelp

31. mai, under innovasjonstalen, overrakte Innovasjon Norges administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, rapporten fra andre runde av Drømmeløftet til næringsminister Monica Mæland.

Rapporten, som er gitt navnet Innspill til en ny retning for Norge, gir en statusrapport for Innovasjon Norges mobiliseringsarbeid i 2015 og kommer med forslag til hvordan vi kan ta Norge fra én form for særtilling, via omstilling, til en ny, bærekraftig, særstilling.

Rapporten kan lastes ned her!

Mer om innovasjonstalen.

Foto: Choreograf/Thinkstock

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 296 andre følgere