Hvilke effekter gir forskningsbaserte bedrifter?
Foto: Jupiterimages
Å sørge for at forskningsresultater kommer til nytte er viktig, men i hvor stor grad kan nye forskningsbaserte bedrifter bidra til dette? Et nytt forskningsprosjekt skal studere om bedriftene som springer ut fra norske forskningsmiljøer setter varige spor eller om satsingen på slike bedrifter er et blindspor.
Av Einar Rasmussen, prosjektleder ved Universitetet i Nordland
Forskningsbaserte bedrifter
Det finnes mange eksempler på at bedrifter basert på universitetsforskning kan bli både store og bidra til at ny teknologi blir tatt i bruk. I Norge kan vi gå helt tilbake til etableringen av Norsk Hydro for over 100 år siden eller tenke på utviklingen av søkemotorselskapet FAST på 1990-tallet.
Det er heller ikke vanskelig å finne eksempler på bedrifter som er unge og lovende, men hvor veien fram til markedet fortsatt er lang og usikker, for eksempel innen bioteknologi.
Både forskningsmiljøene selv og virkemiddelapparatet har siden 1990-tallet år brukt store ressurser på å stimulere til etablering av nye bedrifter basert på forskning ved våre universiteter og øvrige forskningsinstitusjoner.
Listen med bedrifter som har blitt etablert begynner etter hvert å bli lang; i perioden 1995 til 2011 har FORNY-programmet registrert 436 forskningsbaserte nyetableringer.
Likevel er det tilsynelatende langt mellom de store kommersielle suksessene. Studier av forskningsbaserte bedrifter både i Norge og andre europeiske land viser at de fleste av disse bedriftene er små. Kritikere har spurt seg om mange av disse bedriftene i det hele tatt har potensial for eller ambisjoner om å vokse og om de i stor grad overlever på grunn av offentlig støtte.
Manglende kunnskap
Det er imidlertid to svakheter ved tidligere studier som gjør at vi ikke får et riktig bilde av situasjonen. For det første innebærer kommersialisering av forskning som regel lange utviklingsløp, noe som gjør at det i mange tilfeller tar 10 år fra etablering til bedriften er klar for å vokse i et marked. Da er det ikke så rart at studier som ser på bedriftene tre eller fem år etter etablering finner mange små utviklingsbedrifter.
Kort avstand mellom suksess og fiasko (Stockbyte)
Den 6. juni arrangeres den første FailCon konferansen i Norge. I denne bloggposten forklarer Marte Sootholtet hvorfor bedrifter og gründere trenger et sted hvor de kan lære av hverandres feil.
Av Marte Sootholtet, medarrangør FailCon Oslo.
Vi bygger et økosystem av entreprenørskap og innovasjon. Tidligere var dette reservert for de få, for de med kapital i ryggen, for de med kostbart utstyr og produksjonsmuligheter.
Nå er det åpent, demokratisert og muliggjort. Muliggjort at ny teknologi, nye steder, av nye koblinger mellom folk, og etter hvert av en ny kultur.
Det koker i entreprenørskaps-Norge
Det syder og koker i Oslo om dagen. Folk har tatt initiativet og laga co-working spaces å jobbe fra, arrangementer å delta på, kurs, prisutdelinger og konferanser. Døgnet rundt kan du nå jobbe med ideen eller prosjektet ditt.
Vi har Jams, Camps og Startup Weekend der hvem som helst i praksis kan finne sin neste forretningspartner og i løpet av en helg lage en ny forretningsmodell for et helt nytt produkt eller tjeneste.
Hva mer trenger vi for at flere skal ta sjansen og faktisk satse for seg selv når de aller, aller fleste av oss kan leve helt eller tilnærmet risikofritt? Hva gjør at noen i en etat et sted i landet ser at noe må endres, faktisk våger å ta risikoen det kan innebære, og satser på å skape den endringen man trenger?
En robust kultur for feiling er en av de viktigste karaktertrekkene ved innovative miljøer. Vi har hørt det hundre ganger før, Thomas Edison brukte 14000 forsøk på å lage en velfungerende lyspære. Steinar Olsen gikk konkurs 6 ganger før han etablerte Stormberg AS som i dag omsetter for 288 millioner.
Men hvis det er så viktig å lære av feil, hvorfor snakker ikke flere om det?
FailCon startet i San Fransisco for snart 4 år siden, det begynte som en konferanse for tech startups, for de som bringer oss inn i fremtiden med ny teknologi. Tech-hodene har skjønt at det må jobbes systematisk med feiling som en metode for å raskere og på en bedre måte skape nye ting.
Matematikk, problematikk og hjelpen man aldri fikk
Realfagsstudenter. Foto: Lars Bakke Krogvik
Norge hungrer etter realfagskompetanse. Tiltakene er mange, viljen er til stede, men likevel er man i villrede. En ustrakt hånd med tilhørende refleksjoner kommer fra de ukjente frontkjemperne, studentene.
Av Gard Fostad Moe, leder av Vektorprogrammet
Manglende realfagskompetanse i det ganske land er opphavet til mye frustrasjon og følgelig diskusjon. Folk flest syns realfag er dørgende kjedelig, gjerne fordi man i samme slengen syns det er forkastelig vanskelig.
Det er det også. Noe forfatteren etter fire år på fysikk og matematikk kan bekrefte.
Vanskelig kan derimot også være ålreit. Det er bred enighet blant de som tidligere har lidd seg gjennom matematikktimene, og de heldige som ikke gjorde det, at matematikk er et viktig fag.
I det verden turer fremover med høyteknologiske sjumilsstøvler er det å beherske realfag blitt en svært nyttig egenskap. Dette er motivasjon som muligens slår en når man har passert tjue og allerede har valgt en master i partikkelfysikk.
Det er, dessverre, ikke i dette alderssegmentet at man mister flesteparten av de fremtidige ingeniørene og teknologene.
Rekruttering – for sent
For de av oss som har tilbrakt en tid på realfagenes barrikader er det åpenbart at de er falt av for lengst, ofte helt ned i grunnskolen. Les mer…
Halvparten av utenlandske doktorgradsstudenter velger å bli i Norge (illustrasjonsfoto: Jupiterimages)
En ny studie viser at halvparten av de utlendingene som tar doktograd i Norge blir i Norge.
Av Terje Bruen Olsen, NIFU
I rapporten Utlendinger med norsk doktorgrad — hvor blir de av? har vi sett på personer med ikke-norsk statsborgerskap som har avlagt en doktorgrad ved norske universiteter og høgskoler.
Vi har undersøkt i hvilken utstrekning de gjenfinnes i norsk arbeidsliv etter avlagt grad. Blir de i Norge eller flytter de ut?
Her er de viktigste funnene:
Om lag halvparten av utlendingene som har avlagt doktorgrad i Norge reiser ut
For doktorgradskullene på 2000-tallet er hovedbildet at halvparten av utlendingene (51 prosent) er yrkesaktive i Norge to år etter disputasåret. Tilsvarende andel for norske statsborgere er 93 prosent.
Den andre halvparten av utlendingene består i hovedsak av personer som ikke er registrert bosatt eller i arbeid i Norge – og som derfor må antas å ha reist ut av landet.
De som reiser, reiser raskt
De 40-50 prosent av de enkelte doktorgradskull som forlater Norge, reiser umiddelbart eller i hvert fall i løpet av de to første årene etter disputas.
Utreiseandelen varierer noe fra doktorgradskull til doktorgradskull, men viser en svakt synkende tendens gjennomperioden 2000-2007. Etter de to første årene er andelen som er yrkesaktive i Norge svært stabil for det enkelte doktorgradskull.
Energiske entreprenører bygger landet, men selv moderne Askeladder trenger gode hjelpere!
Askeladden og prinsessa ved Werenskiold
I Norge har vi tradisjonelt hatt gode kår for nyskapning, men en rekke internasjonale målinger viser at vi er i ferd med å skusle bort denne viktige konkurransefordelen. Det er synd. For Norges fremtid er avhengig av gode entreprenører.
Av Truls Berg, ansvarlig redaktør for Innodesign
I følge Statistisk sentralbyrå var 250 000 menn og kvinner i Norge i 2011 engasjert i en «tidlig fase av entreprenøriell aktivitet». Bak dette tallet finner du entreprenører med både små og store ambisjoner.
Noen etablerer håndverksbedrifter, mens et voksende antall skaper moderne service- og teknologibedrifter. Alle bygger de kunnskapsbedrifter som konkurrerer på et stadig mer globalt marked. Til sammen skaper de store og viktige verdier for samfunnet.
Som Gunn Ovesen flere ganger har påpekt representerer denne entreprenørånden en større verdi enn all oljen i Nordsjøen, og er svaret på hva vi skal leve av når olje- og gassreservene er pumpet opp.
Risiko
Imidlertid innebærer all nyskapning en viss risiko og det vil ikke alltid gå bra, derfor er det ingen grunn til å skyte på Innovasjon Norge fordi man taper penger på noen risikofylte prosjekter, sannsynligvis burde beløpet vært høyere, nettopp for å bevise at man er villig til å satse på norske entreprenører.
Det å skape en virksomhet er å våge, risikere og tro på noe. Det handler om å sette seg ambisiøse mål, for deretter bryte dem ned i oppnåelige delmål.
USA er nå selvforsynt med gass
Amerikansk gassproduksjon (foto: Hemera)
Spesialrådgiver John Rogne fra Innovasjon Norges månedsrapport om norsk handel er nå klar for nedlasting.
Rapporten viser blant annet til USAs økende produksjon av gass og berører noen av de følgene dette kan ha for fremtidig norsk energiproduksjon:
“USA er selvforsynt med gass (og mener å være det de neste 100 år). Gassprisen i USA er en nå brøkdel (mellom en tredjedel og en fjerdedel) av prisen i Europa og Asia.
Lavere gasspris øker gassens markedsandeler, og den erstatter kull i elektrisitetsproduksjonen. Dette har igjen gitt lavere energipriser som styrker industriens konkurranseevne. En ser derfor at det igjen investeres innen tradisjonell industrinæringer.
Kina passerte i desember USA som verdens største nettoimportør av olje- og oljeprodukter.
USAs nettoimport falt til 5,98 millioner fat per dag i desember 2012. Det laveste siden februar 1992, i følge foreløpig statistikk fra US Energy Information Administration. For hele året 2012 importerte USA 7,14 millioner fat olje og oljeprodukter per dag, mens Kina nådde 5,72 fat.
Det planlegges også eksportterminaler i USA, som kan være i drift fra 2015 (Sabine Pass i Louisiana). Dette er tre år før et eventuelt trinn 2 på Melkøya i Finnmark vil kunne være i produksjon, og det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til realisering av dette.”
Den siste rapporten om norsk eksport og handel kan lastes ned her: “Norsk eksport i mars 2013“
NM for ungdomsbedrifter stimulerer til ungt entreprenørskap
Unge norske entreprenører (foto: Ungt Entreprenørskap)
En bruspinne. Et strekkelig boktrekk. Gryteunderlag med hjul og mobildeksel med innebygd kortholder. Dette er noe av det elevene presenterer på Norges mest kreative mesterskap. Nå er det NM for Ungdomsbedrifter!
Av Wenche Wærner, Ungt Entreprenørskap
83 ungdomsbedrifter har gjennom fylkesvise konkurranser kvalifisert seg til arrangementet på Lillestrøm torsdag 25. og fredag 26. april. Over 100 dommere fra arbeids- og næringsliv skal delta i juryarbeidet og det skal kåres vinnere i 17 ulike kategorier.
Vinneren av hederstittelen Norges beste Ungdomsbedrift 2013 skal representere Norge på EM i London i sommer.
– Framtida skapes nå! Om ti år har denne generasjonen nøkkelroller i norsk arbeids- og næringsliv. De holdningene, verdiene og evnene elevene har med seg fra skolen vil komme både elevene selv, samfunnet og arbeidsplassene til gode. Derfor er entreprenørskap i utdanning et så viktig nasjonalt satsingsområde i Norge, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge. Les mer…
